Kan vi roe ned gavene til konfirmasjonen?

[Niobe]

Jeg ser heller ikke et skrikende behov for å fokusere på akkurat konfirmasjonsgavene.

Og jeg er enig i at familier og situasjoner er forskjellige. Vi gjør ting som utad antagelig sender hauger og lass med dårlige signaler, men som gir mening i vår familie og i vår situasjon. Selvsagt er det uheldig med signaleffekter, men samtidig kan folk også bli flinkere til å la signaler være signaler. Herlighet, hvor mye man ikke hver eneste dag velge å overse, heve seg over, gjøre sine egne valg, og være trygg på at man gjøre det beste for seg og sine?

[007]

Alt i alt ser det ut til at vi kommer ganske likt ut, Dixie. Kanskje bortsett fra bunader etter det jeg har lest fra deg tidligere. (Men vi er en bunadsfamilie med mange bunader i omløp og tilgang til lokale syersker. Det hjelper på.)

[007]

3000,- ?

1500,- til niese/nevø er en generøs gave i vår familie. Vi har lagt oss på 1000 kr og det er i overkant ut fra det jeg hører andre i omgangskretsen gir

[Tallulah]

Jeg tenker at fokus både til hverdag og fest rr fint, det ene utelukker ikke det andre. Dette minner mye om inkludering til bursdag-diskusjonene.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tenker at fokus både til hverdag og fest rr fint, det ene utelukker ikke det andre. Dette minner mye om inkludering til bursdag-diskusjonene.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tenker at fokus både til hverdag og fest rr fint, det ene utelukker ikke det andre. Dette minner mye om inkludering til bursdag-diskusjonene.

Nå handler vel ikke nødvendigvis konfirmasjonsgavebatten om inkludering, men om et ønske om bevisstgjøring rundt måtehold og å unngå grådighet og materielt fokus. Jeg mener det ikke nødvendigvis er feil og uetisk at saker og ting ikke gjøres likt rundt omkring og at ulike familier har ulike tradisjoner. Det som er viktig er hvordan dette formidles både innad og utad, og at det er helt naturlig at barna vet at det å skryte eller fokusere på materielle ting IKKE er noe vi gjør i vår familie.

Det er alltid riktig og viktig om å gå foran som et godt eksempel på alle områder. Men det hjelper liksom ikke å inkludere i bursdager, heller, hvis barnet ellers ikke huskes på eller ekskluderes i hverdagen.

[Dixie Diner]

[Tallulah]

Jeg håper ikke det forsvinner. Jeg tror ungdom på 15 er på et sted i livet det er kjempefint å komme sammen med andre og reflektere over de tingene de gjør i konfirmasjonsundervisningen. De står kanskje ikke på terskelen til voksenlivet, men de skal snart på videregående, velge vei fremover, møte og tilbringe dagene sammen med nye folk. Om man syns dagens ungdom er for opptatt av pengesummen de får ril konfirmasjonen er kanskje kurset en god måte å tvinge dem til litt refleksjon over sin egen rolle og plass i samfunnet.

[Blondie]

Kollega med konfirmant er 200,- her.

Vi ga konfirmantene gave og en pengesum, tilsammen en ramme på 10.000. Ikke noe lappen eller bunad i tillegg. De fikk selskap hjemme og catering i tillegg. Begge fikk mye penger til konfirmasjonen og disse pengene ble satt inn på høyrentekonto. Dette er startkapital når de skal ta lappen, eventuelt bolig. Ikke noe fri benyttelse, det har de ikke spurt om heller. Vi bor i et pengesterkt område med tidvis bonanza, men ungene våre er helt inneforstått med at BMWi3 som første bil er utelukket. (True story).

Vi diskuterte størrelse på gave og er enig i at det er mye, men landet på at det er riktig for oss. Det hjelper at ungene ikke ville funnet på å flashe pengesum i større sammenhenger.

[Anne C]

Vi har spart penger til ungene, og det er noen av dette han nå får til konfirmasjon. Det er ikke snakk om fri benyttelse av hva nå enn han får totalt. Det vet han. Det er rundt 10 år siden sist vi hadde konfirmasjon i familien, og jeg har ikke den fjerneste ide om hva nevøene til mannen fikk den gangen. Mamma og pappa har økonomi til å gi litt penger, men jeg aner ikke hva de tenker. Vi har hatt veldig lite penger de siste årene, og lite nytt av noe som helst slag. Jeg kommer til å gi ungen de pengene han får med god samvittighet, selv om det blir en grei sum.

[Guava]

En ting som er greit å ha i bakhodet er det at man er med på å sette standard. Det er ikke lett å være den som gir 200 i gave til venners barn om de kom med 500 til ens egne. Selv om man selvsagt er fri til å gjøre det tror jeg de fleste vil synes det er vanskelig å være den som gir mindre når andre har gitt mer.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

En ting som er greit å ha i bakhodet er det at man er med på å sette standard. Det er ikke lett å være den som gir 200 i gave til venners barn om de kom med 500 til ens egne. Selv om man selvsagt er fri til å gjøre det tror jeg de fleste vil synes det er vanskelig å være den som gir mindre når andre har gitt mer.

Hva med omvendt? I min vennekrets har man vanligvis gitt 500 til nære venners barn, 300 til andre venners barn og 200 til naboer. Til min datters konfirmasjon fikk hun 200 av noen jeg vanligvis gitt 500 til, og nå skal deres barn konfirmeres. Jeg synes det er vrient å vite hva jeg skal gjøre "tilbake" uten å sette dem i ekkel situasjon.

[Nessie]

Jeg har inntrykk av at min familie er ganske "edruelig" når det kommer til konfirmasjonsgave. Men vi er en ganske stor familie, så litt penger totalt blir det sikkert likevel. Snuppa blir 12 i år, så vi har ikke konfirmant helt enda. Men ex-svigermor spurte angående bunad, og Snuppa ønsker seg blå Romsdalsbunad (der de kommer fra). Så da antar jeg de fokuserer på det, men vi har ikke prata om hvem som skal betale hva.

Jeg fikk fjellsekker, smykker og litt penger.

[Niobe]

Jeg var den bortskjemte da jeg konfirmerte meg. Jeg fikk mye gaver, nok til å kjøpe spranghest for pengene, bunaden komplett med sølv, diamantring, og jeg hadde flott treretters middag på fint hotell.

Men det var også alt jeg fikk. Jeg hadde null støtte, null omsorg hjemmefra, jeg hadde ingen, absolutt ingen trygge voksenpersoner jeg kunne gå til. Jeg var dødsmisunnelig på venninnen min som hadde foreldre som brydde seg nok til å være strenge, pluss flere tanter som faktisk snakket med henne og kjente henne.

Mine barn vokser opp med en mor som er ung ufør, i et område der de fleste andre har to gode inntekter. Det merkes til tider. Til gjengjeld har jeg gjort alt jeg kan for at barna mine skal ha et stort og godt nettverk rundt seg. De har så mange som står dem nær at vi sikkert får plassproblemer den dagen de skal konfirmeres. Jeg synes jeg legger lista langt høyere enn mine foreldre gjorde. Selv på uføretrygd hadde det sikkert vært lettere å bare gi dem en hest.

[Billa]

Jeg skjønner hva du mener - men siden vi alltid inkluderer både i og utenfor klassen i bursdager OG har en som ønsket å konfirmere seg fordi hun har et godt forhold til sin lokale kirke, og ikke ønsket seg penger men MINNER i konfirmasjonsgave - tror jeg vi kommer greit ut.

[-ea-]

Snodig diskusjon, må jeg si. Og da mener jeg ikke de siste innleggene, men hele tråden sett under ett.

[Taien]

Nå er det 7 år til vi har konfirmanter. Men jeg kjenner jeg gruer meg. Vi har to stykker som sannsynligvis vil konfirmere seg samtidig, og vi har så langt i fra økonomi til å holde det nivået jeg leser om rundt omkring. I tillegg har vi liten (mikroskopisk) familie, og en del gamle pr i dag, som mest sannsynlig ikke vil være her den dagen de konfirmeres.

Jeg prøver å spare litt hver måned med tanke på konfirmasjon. Men når man lever på grensen så er det lite å ta av.
Så jeg gruer meg til det økonomiske aspektet av konfirmasjonen.

[oslo78]

Våre får steindyre gaver - selskapet og bunad. Bunaden er riktignok både fra oss, mine foreldre og svigers. Guttene skal få bunad når de er utvokst hvis de vil, så de får ikke noe på selve dagen annet enn jobben med å lage selskap, taler, sang og fotobok. Liten familie har vi også, så det blir nok ikke så mye å skryte av materielt.

[Guava]

Ja jeg ville virkelig synes det var flaut å gi veldig dyre gaver til gode kollegers barn. Særlig flaut ville det være om vi hadde flere konfirmanter selv i årene som kommer.
Man kan si hva man vil om at man ikke forventer store gaver tilbake og at man gir etter evne osv, men det er sjeldent sånn det fungerer. Vi finnes, vi svake mennesker som synes at det kan være trasig å få store gaver og ikke vil gi det samme i retur. Det handler ikke bare om å ikke kunne, men også om vilje noen ganger.

Jeg synes ikke konfirmasjon er en anledning for avsindig dyre gaver. Konfirmasjon er for meg noe helt annet.

[Nessie]

Hun jeg er fadder på ble konfirmert for to år siden, og jeg ga 1000 kr. For meg er det en passe sum. Men likevel, da jeg så at den andre fadderen ga 3000 kr.. vel. Jeg kjente litt på det da, selv om jeg egentlig er trygg på at 1000 kr er nok. Det er mye følelser rundt dette også. Og det blir litt sammenligning om man vil det eller ei.