Hvem kan bo i en skilsmisseleilighet?

[millact]

Opprinnelig lagt inn av IOA, her.

Folk er forskjellige, og brudd er forskjellige. Det hadde snødd i helvete før jeg hadde vurdert en sånn løsning med min eks, for å si det sånn. Han besøker ungene i vårt hus ca en gang i måneden, og da syns jeg at jeg er grei (og i tillegg rømmer jeg huset).

En slik ordning har vi også. Spiser noen ganger elefanter.

[Storm]

Jeg synes det er fint at arkitekter tenker kreativt ift «moderne» familier og synes det er supert om noen får det til å funke, selv om det åpenbart ikke er for alle. Eksen og jeg kunne sikkert klart det om det, men han har en ny kone og to små barn, så hans del måtte vært mye større, og jeg tviler på om hans nye kone hadde vært så spesielt interessert.

Men, da jeg så denne saken, sendte jeg linken til kjæresten min, for for oss hadde det nemlig vært noe! Vi er særboere nå, og velger å ikke flytte sammen ennå av hensyn til barna og fordi vi ikke nødvendigvis tror det hadde funket sånn superbra å slå sammen familiene våre med mine og dine barn, i hvert fall ikke ennå. Men med en slik bolig kunne vi voksne hadde soverommet i midten, og så fremdeles hadde «vår egen» familie på hver vår side, og med mulighet til å ha felles middager, hjelpe hverandre med barnepass osv. Jeg tror faktisk det kunne funket strålende.

[zinatara]

Jeg tror at det fort blir konflikter dersom man ikke har godt definerte grenser og ansvarsfordeling i en sånn leilighet. Det kan jo ikke være slik at begge foreldrene må ha nok mat i kjøleskapet til å lage middag til et ukjent antall barn hver dag eller at man alltid må spørre exen om det passer at man jobber overtid eller drar på besøk til venner om kvelden. En ting er å noen ganger måtte spørre om å bytte litt på eller hjelpe hverandre, men dersom det krever bortimot daglig kommunikasjon tror jeg det fort blir konflikt.

[Nessie]

Jeg tror det kunne ha fungert, men jeg tviler på at jeg hadde hatt lyst til å prøve det. Jeg ser fordelen med å bo nært, men jeg synes det blir for nært.

At barnet da skal ha to dører på rommet sitt, og kun velge den ene annenhver uke? For noen barn tror jeg det ville vært tungt, å ha foreldrene så nære, begge, men kun skulle forholde seg til den ene. Jeg tror det ville ha fungert om samværet er såpass åpent at begge kan forholde seg til barnet, selv om de har delt samvær. Feks å si god natt, bistå om den ene forelderen er borte etc.

[Koma]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Jeg tror det kunne ha fungert, men jeg tviler på at jeg hadde hatt lyst til å prøve det. Jeg ser fordelen med å bo nært, men jeg synes det blir for nært.

At barnet da skal ha to dører på rommet sitt, og kun velge den ene annenhver uke? For noen barn tror jeg det ville vært tungt, å ha foreldrene så nære, begge, men kun skulle forholde seg til den ene. Jeg tror det ville ha fungert om samværet er såpass åpent at begge kan forholde seg til barnet, selv om de har delt samvær. Feks å si god natt, bistå om den ene forelderen er borte etc.

Ja, jeg tenker det må jo være hele poenget? At det er litt fri flyt for barnet hele tiden, men at hovedansvaret alternerer.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Ja, jeg tenker det må jo være hele poenget? At det er litt fri flyt for barnet hele tiden, men at hovedansvaret alternerer.

Ja om det er sånn og foreldrene kan leve med det tror jeg det kan funke.
Jeg ser for meg at det må være ganske krevende.

[sindrome]

Med tanke på dette med barn som flytter mellom to hjem regelmessig leste jeg dette fra forskning.no, der essensen er at det er bedre for barna å ha to hverdagsforeldre, dvs ha mye tid med begge foreldre etter et samlivsbrudd, enn å bo hos en mesteparten av tiden. Det virket som om det å bytte hjem var underordnet det å ha jevn tilgang til begge foreldrene, og så mener jeg at foreldrene også måtte fungere for at dette skulle være bra for barna. (Simplifisert konklusjon, les hele for alle fakta.)

[Polyanna]

Anita Skorgan og Jahn Teigen bodde i en tomannsbolig, mener jeg, da de ble skilt. Alle parter snakker i hvert fall pent om det i ettertid. Og han kan umulig ha vært en easy-peasy eks.

[Magica]

Jeg kunne aldri levd sånn med min eks. Jeg hadde kommet til å blitt innlagt på psykiatrisk etter kort tid.

Teorien er god, men mengden samarbeid og enigheter og ikke minst hverdagslige møter og forventninger hadde blitt alt for tett for to mennesker som ikke klarer å leve sammen.

Min eks hadde kommet til å lempe alt ansvaret over på meg og forventet at jeg skulle ordnet opp i alt mulig han hadde kommet på fra minutt til minutt.

[Guava]

En ting jeg lurer på (har ikke lest detaljer om dette) er eierforhold. Det blir som om man kjøper en leilighet/hus sammen selv om det her er to-ish boenheter?

Hvis den ene voksne vil flytte vil vel den andre nærmest bli nødt til å flytte også? Joda man kan selvsagt leie ut andre enden eller eie hele, men da må man ha bedre økonomi enn man trenger ved å eie en halvdel.

Å ha to leiligheter ved siden av hverandre eller rekkehus gir ikke samme bindinger.