Skal du se «Utøya 22. juli»?

[Chablis]

Nei, nærområdet mitt ble veldig rammet av tragedien, så jeg orker ikke se filmen.

[Katinka]

Ja. 16-åringen min vil gjerne se den sammen med meg og pappaen.
Så da ser vi den like godt sammen med datters venninne og hennes mamma/stepappa.
Jeg gleder meg ikke, men jeg husker hun som sa: Dere skylder oss som var igjennom dette å se filmen.

[nolo]

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å sed en, hvis ikke en av ungene spesielt ber om å få se den med meg. Det er nok en vond og viktig film, som fortjener å bli sett, jeg klarer bare ikke.

[Tussa]

Eg har ikkje sett den men 02 var på kino i går og såg den. Han syns den mangla "innpakning" som han kalla det. Han ville ha meir om heilheita, korleis noko slikt kunne skje i Norge og korleis unngå at det skjer igjen. Han kom heim og var skuffa, meinte det var ein dårlig film. Som deg Simone så blei eg litt provosert og har tenkt vente nokre dagar før eg spør han litt meir.

[Bokormen]

Jeg synes ikke det er rart om de som er unge tenåringer i dag får et annet forhold til denne hendelsen enn hva vi har. De jeg kjenner/kjente som var voksne under 2. verdenskrig hadde et annet forhold til det enn de som var barn. Uten sammenlikning for øvrig.

Det er mange hendelser som jeg ikke har innsett betydningen av før i voksen alder, og jeg kan fortsatt kjenne på at jeg klarer ikke forstå omfanget av tragedier som utspiller seg rundt om i verden i denne stund. Med mindre ungene mine viser seg å være kyniske egoister vil jeg derfor neppe forlange at de skal ta mer inn over seg de hendelsene som har preget meg mest.

[Skilpadda]

Jeg har ingen planer om å se den. Men jeg synes det er interessant at et par av dere ser ut til å bli provosert over at ungene ikke blir like berørt eller synes filmen er like sterk som dere synes. For min del er dette ikke en historie jeg har lyst til å se dramatisert, blant annet fordi mine egne minner om dagen er så sterke. Jeg er likevel ikke fremmed for tanken om å se en film om 22. juli dersom jeg trodde det var en god film som ga meg noe.

Det er jo fullt mulig at filmen faktisk ikke er så veldig god, hvis den ikke greier å engasjere ungdommer som ikke selv har et eget forhold til 22. juli. Og jeg synes ikke det er så merkelig hvis dere som foreldre synes det er vanskelig å diskutere filmen «som film» med ungene, hvis dere har en veldig sterk personlig opplevelse av historien. Det synes jeg også høres vanskelig ut.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg har ingen planer om å se den. Men jeg synes det er interessant at et par av dere ser ut til å bli provosert over at ungene ikke blir like berørt eller synes filmen er like sterk som dere synes. For min del er dette ikke en historie jeg har lyst til å se dramatisert, blant annet fordi mine egne minner om dagen er så sterke. Jeg er likevel ikke fremmed for tanken om å se en film om 22. juli dersom jeg trodde det var en god film som ga meg noe.

Det er jo fullt mulig at filmen faktisk ikke er så veldig god, hvis den ikke greier å engasjere ungdommer som ikke selv har et eget forhold til 22. juli. Og jeg synes ikke det er så merkelig hvis dere som foreldre synes det er vanskelig å diskutere filmen «som film» med ungene, hvis dere har en veldig sterk personlig opplevelse av historien. Det synes jeg også høres vanskelig ut.

Eg har ikkje ei sterk og personleg historie knytta til 22.juli foruten å vere norsk. Likevel blei eg litt satt ut over at sonen min syns dette var en dårlig film. Tenker høyre enda meir med han kvifor den var så dårlig. Det kan jo faktisk vere at han foruten mangel på "innpakning" syns rett og slett det var ein dårlig film. Takk for fine betraktningar forresten!

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Eg har ikkje ei sterk og personleg historie knytta til 22.juli foruten å vere norsk. Likevel blei eg litt satt ut over at sonen min syns dette var en dårlig film. Tenker høyre enda meir med han kvifor den var så dårlig. Det kan jo faktisk vere at han foruten mangel på "innpakning" syns rett og slett det var ein dårlig film. Takk for fine betraktningar forresten!

Det kommer vel an på hva som er formålet med filmen, i forhold til hva som er forventningene. Dette er jo ingen dokumentar, det er, slik jeg har forstått det, mer en ren skildring/iscenesettelse, for at man skal få et lite inntrykk av hvordan det faktisk var å være der. Og da spørs det om den, i en ungdoms øyne, holder samme kvalitet som andre "actionfilmer" som har til hensikt å gi oss en virkelighetsnær skildring av dramatiske og voldsomme situasjoner, sett i et filmteknisk perspektiv. Hvis ikke filmen oppnår dette så kunne den vinne på andre ting, som å belyse saken på en måte som gjør at man forstår bakgrunnen og utviklingen av hendelsesforløpet bedre, når den nå tross alt skildrer en virkelig hendelse. Dersom den heller ikke har dette, så kan det vel, for en kritisk og erfaren filmseer (eventuelt noen som ønsker å framstå som en ), bare bli nok en middelmådig actionfilm, mens den kan bli veldig sterk for de som har et nærmere forhold til hendelsen.

Selv om Charlie Sheens film "9/11" stort sett har fått elendig kritikk, så ser jeg ikke bort ifra at folk som var berørt av den hendelsen opplever den som sterk og viktig. At filmkritikere slakter den, eller at ungdom ikke liker den, trenger ikke bety at de synes hendelsen er uviktig. Bare at filmen kunne vært laget bedre.

Jeg klarer ikke helt å bli provosert av at noen kritiserer filmen som film, selv om den skildrer noe som gjorde sterkt inntrykk på meg da det skjedde. Og heller ikke at noen synes at andre angrep på uskyldige, i andre deler av verden, fortjener like mye oppmerksomhet.

[tink]

Ja, ikke fordi jeg har spesielt lyst til å se filmen. Men jeg tror at det er viktig at jeg ser den. Derfor vil jeg gjerne vente til jeg kan se den på tv i stua mi, ikke på kino hvor opplevelsen kanskje blir mer voldsom.

[Snippa]

Jeg har ikke noe behov for å se filmen, men vurderer å gå med 13-åringene mine hvis de ønsker. Tror vi skal ta en tur på 22. juli senteret først, i så fall.
Jeg hadde flere elever på Utøya den natta. En av dem sendte tekstmeldinger om hvordan de gjemte seg rundt om på øya, om skyting og døde før tv-sendingene fortalte om det samme. Det var en så vond og uvirkelig natt, og et traume jeg egentlig ikke trenger å gjenoppleve i en kinosal.

[LilleT]

Min 15åring så den sammen med et par venninner. Jeg vet det var hennes initiativ, og jeg ble litt overrasket for hun er vanligvis ikke en som utsetter seg unødig for ubehagelige filmer. Hun sa at hun syntes filmen var fæl, at hun følte seg stiv i hele kroppen da hun skulle reise seg fra kinosetet fordi hun var så anspent under hele fimen, men hun angret ikke på at hun hadde valgt å se den.

[Strå]

Jeg har sett den nå nettopp. Sterkest inntrykk gjorde det å få repetert at AUFerne trodde det var politiet som skjøt, hvem skulle de få hjelp fra. Det filmen ikke viste og som jeg savnet var tilleggsredselen mange hadde for at det var statskupp på gang. Mange visste om eksplosjonen i regjeringskvartalet og trakk konklusjoner.

Om det er en bra film? Om jeg vil anbefale andre å se den? Jeg vet ikke.

[noen]

Takk for at dere forteller hvordan dere og andre opplever filmen. Det er veldig interessant å høre om, synes jeg.

[Gri]

Snart 15-åringen vil sjå den, så eg har tenkt å sjå den saman med henne.

[Anne]

Kommet fra kino nå. Sterk og vond opplevelse. Men viktig å se

[Teflona]

Får lyst å gå 10 ganger hvis det på noen som helst måte kan irritere Listhaug at filmen blir sett av mange. Sorry, men den dama får meg virkelig rasende. Og redd.

[mkj]

Jeg var ikke personlig berørt på noe vis, kjente ingen som var der. Men allikevel er det alt for vondt og nært til at jeg har lyst til å gå å se den. Men ungene burde kanskje etter hvert. Det er jo noe vi må lære av, utvilsomt.

[rine]

Jeg så den i går. Det var vondt og fælt, men jeg angrer ikke på at jeg så filmen. På en måte ble det lettere å ta innover seg hvor grusomt det må ha vært for ungdommene som var der, og ikke minst det sviket de må ha følt på; "Hvorfor er det ingen som hjelper oss?"

[Input]

Vi så den også på Netflix i går, og vi synes den var helt ubeskrivelig dårlig. Det er noe helt fundamentalt viktig som endres når man bytter språk for å beskrive en hendelse som er så viktig for oss som nasjon. I tillegg til at skuespillet var forferdelig dårlig, og det hadde kanskje vært bedre om de fikk snakke morsmål. Dialogene var særdeles kunstige og det var NULL kjemi mellom noen av skuespillerne. Alt var bare platt og påtatt.

[Madicken]

Jeg synes Øigarden gjorde en ikke veldig dårlig jobb, ellers var det slett skuespill, ja. Og så blir det litt merkelig med engelsken, men nå er filmen en gang laget for et utenlandsk publikum som ikke alltid er stor fan av underteksting.