[Spinnoff] Hva er du skikkelig god på med ungene dine?

[Divine]

Jeg er virkelig ikke glad i å leke. Det er derfor jeg har likt babyer så godt. De skal du verken leke med eller oppdra. Bare gi masse fysisk og mental omsorg.

I svangerskapet med eldstemann fikk jeg en skikkelig meltdown en gang hvor jeg bare gråt og gråt fordi jeg tenkte på hvor dårlig jeg var på å lage dorullnisser. Mamma var heldigvis der da og klarte på sitt sindige vis å ovebevise meg om at det tross alt ikke var alfa og omega.

[Blå]

Divine.

Jeg kjenner meg litt igjen i denne. Selv om jeg aldri har brutt sammen over dorullnisser. Jeg er ikke en leker. Jeg liker veldig godt å være sammen med jentene mine, men synes det er usigelig kjedelig å delta i fantasileker. Jeg har med god samvittighet sittet sammen med dem og drevet med mine egne ting (lest, strikket, arbeidet ogsåvidere) og latt dem leke rundt meg. Jeg har i hvert fall fått jenter som ble veldig flinke til å leke på egenhånd. Det er jo noe, selv om jeg ikke vet om det er noen sammenheng mellom de to tingene.

[Tussa]

Eg digge å vere tenåringsmor Det er små og store problem men vi kan KOMMUNISERE oss ut av det. I staden for å ligge på golvet og bygge lego kan vi sjå en film vi begge likar, eg står opp når eg vil sjølv i helgane og det er to siffer først på vekkerklokka og dei tar seg mat og gå på do sjølv

[mkj]

Jeg liker de også større. Drar på tur med 14-åringen i helga. Vi skal spille NM sammen. (Vår felles hobby) begge gleder seg og begge treffer venner. Fint at de blir større.

[Minerva]

For en nydelig tråd! FP, as.

Vi har alltid vært gode til å få med ungene ut på tur. De spør nå selv om når vi skal på kanotur neste gang, om vi kan dra på telttur til det samme stedet som i fjor, om vi kan gå til bålplassen. Det synes jeg utrolig fint, for det er på ute på tur vi har det alle best sammen som familie. Da lar vi skjermen ligge, vi får snakket sammen mens vi går, vi samarbeider, og leker. Nå som de er blitt større må turene planlegges og bookes i forveien, det var sånn sett lettere når vi bare kunne stappe ungene i bilen og si at NÅ drar vi. Men jeg synes planlegginga (og også lokkinga nå som de er eldre) er verdt det, særlig når du ser at ungen finner roen og puster godt ut og sier at det er her var skikkelig fint....

[My]

Jeg synes også det er stas å være tvillingmamma. Nå.

Da de var baby - not so much.

[Niobe]

Jeg var faktisk veldig god på å være mamma til krevende spedbarn. Det var knallhardt, men jeg er fremdeles overrasket over den tålmodigheten og utholdenheten som plutselig fantes i meg, gjennom utallige våkenetter og gråtetokter. Jeg er også god på å være sykehusmamma. Jeg hater å være pasient, jeg mister i grunn fatningen av det, men som mamma er det helt annerledes.

Jeg er dog ikke spesielt god på perioden fra sånn ca 9 måneder til 2 år. Mange ganger har jeg følt at de store barna jeg gleder meg over nå, er premien for å ha kommet oss gjennom den småbarnsalderen. Jeg blir bedre når man kan snakke med dem..!

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg er dog ikke spesielt god på perioden fra sånn ca 9 måneder til 2 år. Mange ganger har jeg følt at de store barna jeg gleder meg over nå, er premien for å ha kommet oss gjennom den småbarnsalderen. Jeg blir bedre når man kan snakke med dem..!

Akkurat den tror jeg at det er flere som kan kjenne seg igjen i.

[Candy Darling]

Jeg var faktisk også en mye bedre babymamma enn jeg trodde jeg skulle være. Jeg tror ikke jeg så mye som ble irritert på ungen før den begynte å svare meg frekt og trasse. Da, derimot ...

[Tjorven]

Den første babyen jeg fikk sov ikke. Vi snakker en time her og en time der på ganske tilfeldige tidspunkter av døgnet som regel etter at jeg hadde jobbet intenst for å få henne til å sove i lang tid før søvnen faktisk fant sted. Det er ikke særlig lett å være god på noe som helst når man lider av ekstrem søvnmangel.

At vi turte å få et barn til står i dag for meg som en gåte ... men jeg er veldig glad for at vi turte.

[Niobe]

Jeg har ferske opplysninger i denne sammenheng.
Minsten, som befant seg på kjøkkenet, ville at jeg, som befant meg i stua, skulle komme og ta et glass fra skapet til ham.

Jeg: Det klarer du fint selv!
Han: Ja. Men du klarer det fint du også, mamma! Du er kjempeflink, flinkeste mammaen som fins!



(Han skal ha for godt forsøk! )

[My]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg har ferske opplysninger i denne sammenheng.
Minsten, som befant seg på kjøkkenet, ville at jeg, som befant meg i stua, skulle komme og ta et glass fra skapet til ham.

Jeg: Det klarer du fint selv!
Han: Ja. Men du klarer det fint du også, mamma! Du er kjempeflink, flinkeste mammaen som fins!



(Han skal ha for godt forsøk! )

Jeg er også flink til å ta ned glass, og ikke minst flink til å skjære jevne brødskiver.