Tenåringssjokket - overvåkning

[ming]

At jeg skulle overvåket mannen er helt absurd, forresten. Om jeg lurer på når han kommer hjem, ringer jeg eller sender en melding. Og jeg er på linje med flere her som sier at det ville vært mistenkelig om mann eller ungdommer plutselig skrudde av funksjonen dersom de først hadde sagt at det var ok.

[Magica]

Jeg har gutter på 17 og 15. Han på 17 er på snapkartet, og det er jeg også. Av og til er han borte derfra, vanligvis ser jeg han.

Han på 15 er ikke på kartet og det er helt ok. Ingen av dem er på min "finn iphone".

Jeg har tilgang til begge sine bankkontoer og det syns jeg er greit. Mesteparten av pengene kommer fra meg. Jeg kritiserer heller sjelden, men kan benytte anledningen til å diskutere forbruk på ymse innimellom.

Vi har et webkamera på hytta (når den er vinterstengt), og det fotograferer når noe beveger seg. Så hvis mannen drar dit en tur så får jeg vite det (via app). Men det vet jo han. Og det gjelder meg også.

[tink]

Jeg blir fascinert og litt skremt av historiene i NRK-artikkelen, og tenker og håper at jeg ikke kommer dit med mine barn. Ungene har fått telefon i 9-årsalderen, men vi har ikke sporing på disse. De to som har telefon går rett som det er ut uten å ta den med, et par ganger har vi ringt rundt til venner for å spørre om mellomste er i nærheten. Jeg kan ikke ta for gitt at mine barn aldri vil teste ut grenser, eller finne på litt teite ting. Men jeg går heller ikke ut i fra at de jukser, lyver eller prøver å lure oss med vilje.

Må faktisk tilstå at jeg syntes det var litt ubehagelig å ha besøk av en overnattingsgjest med smartklokke som stadig ringte og klagde over tilværelsen til mammaen sin. Kjente at det ble litt slitsomt for både vertskapet, gjesten og mammaen som ikke var i nærheten og kunne bidra stort. Husets 6-åring ønsker jeg gjerne en slik klokke selv, men jeg synes det er helt passelig med kontroll på hvor hun er når hun forteller hvor hun går - så kan jeg evt. dobbeltsjekke med noen voksne der hun er om hun har kommet fram eller gått hjem.

Jeg tror ikke at flesteparten av de som bruker tilgjengelig sporingsutstyr er onde eller har kjipe hensikter, men jeg synes det er synd at barna ikke lærer seg å ta ansvar selv. Og tror det må være slitsomt å leve med et behov for å vite akkurat hvor ens nærmeste befinner seg til en hver tid.

[Skilpadda]

Jeg kommenterte faktisk nylig til mannen at det egentlig hadde vært helt greit for meg om han kunne spore telefonen min, så visste han om flyet mitt hadde landet og om jeg var på vei med toget og sånt. Prinsipielt synes jeg ikke noe om å overvåke kjæresten sin, altså, men sånn i praksis hadde det vært greit for meg spesifikt i dette spesifikke tilfellet. (Må tilføye at vi er ekstremt lite kontrollerende, bekymret og sjalu overfor hverandre.)

Jeg tror jo ellers at vår generasjon har enormt mye høyere kontrollnivå på de små ungene våre enn det som var vanlig før, og da er det kanskje ikke så rart at det får sånne utslag som dette når de blir eldre? Nå er det jo for ganske mange helt utenkelig å ikke vite akkurat hvor unger i barneskolealder er til enhver tid, og jeg tror jo dette mater den naturlige bekymringen mange foreldre har, sånn at de blir mer «hysteriske» enn de ville vært ellers. Og når ungene blir eldre, slutter man jo ikke akkurat å bekymre seg for dem, så hvis man ikke er vant til å legge bånd på seg, kan det vel få sånne utslag som i artikkelen. Jeg tror altså mer det er bevisstløshet (hos foreldrene) enn et «sykelig»*behov for å kontrollere (selv om det i praksis kan se ganske likt ut).

Jeg synes HV har veldig rett i at det virkelig viktige her er at tenåringene skal lære seg å ta ansvar for seg selv. Og så tror jeg tanken på å la dem prøve seg på egen hånd er veldig skummelt for mange foreldre med katastrofetanker og/eller sterkt kontrollbehov. Og der synes jeg mange foreldre burde jobbe med seg selv i stedet for å bare la behovet sitt få fritt utløp. Unger på 15-16-17 år er veldig nær myndige, og med mindre man virkelig har grunn til å være bekymret for spesifikke ting, synes jeg direkte overvåking er en uting. Ikke minst fremmer det neppe den gjensidige tilliten man virkelig trenger i forholdet til tenåringene sine.

[ming]

Kom til å tenke på episoden "Arkangel", "Black Mirror", episode 2 i sesong 4 ... Der en bekymret alenemor tar i bruk den teknologien som finnes for å følge med på datterens bevegelse. Det er sci-fi, men vi er jaggu ikke langt unna i dag.

[Einhyrningur]

Jeg har et barn som ødelegger livet sitt. Jeg har lest noen meldinger. Om han ikke tilgir meg så er det greit. Det handler om et helt liv, da blir surheten mot meg en dråpe i havet.

Jeg skjekker også innimellom hva tenåringen driver på med. Sjekker hvilke apper og hvem han snakker med, men er da åpen om det. Og han lar meg sjekke.

Voksne unger som skikker seg vel får ha livet sitt i fred.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Einhyrningur, her.

Jeg har et barn som ødelegger livet sitt. Jeg har lest noen meldinger. Om han ikke tilgir meg så er det greit. Det handler om et helt liv, da blir surheten mot meg en dråpe i havet.

Men det er jo noe helt annet. Man står ikke og ser på at ungen går til helvete uten å gjøre ALT i sin makt for å forhindre det.

[Millen]

Ved mistanke om kriminalitet og ulovligheter syntes jeg det er en selvfølge å følge med på meldinger, charter osv.

[My]

Hvis det var snakk om en ungdom som ødela livet sitt ville jeg gjort alt. Overvåket, fotfulgt, sperret inne, whatever it takes. Det er unntakstilstand, og alle midler som kan tenkes å virke vil bli brukt, til man eventuelt ikke greier mer og gir opp.

Normal prøving og feiling i ungdomstida kvalifiserer ikke til så drastiske midler.

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Hvis det var snakk om en ungdom som ødela livet sitt ville jeg gjort alt. Overvåket, fotfulgt, sperret inne, whatever it takes. Det er unntakstilstand, og alle midler som kan tenkes å virke vil bli brukt, til man eventuelt ikke greier mer og gir opp.

Normal prøving og feiling i ungdomstida kvalifiserer ikke til så drastiske midler.

Dette.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Hvis man overvåker barn og ungdom gjør de ting fordi de blir styrt utenfra til å gjøre det, ikke fordi de selv har lært og internalisert det å ta gode avgjørelser. Hvis det kun er på grunn av overvåkningen at man klarer å la være å drikke seg dritings, ikke rekke skolen eller havne i feil selskap, så er grunnlaget for å ta kloke avgjørelser altfor tynt!

Veldig enig!
Hvordan skal de lære å ta kloke valg og bli selvstendige voksne om de ikke lærer å tenke selv og gjøre seg egne (kanskje bitre) erfaringer?

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Den jevne tenåring er ikke kriminell, ruser seg mindre enn noen gang og oppfører seg stort sett helt greit. De har behov for litt rom og å bli kjent med seg selv i fred.

Jepp. Og å tryne i asfalten og få sår på knær og håndbaker, kanskje til og med knuse noen tenner. Da lærer man å gå mer forsiktig neste gang. En lærer ingenting av å bli pakket inn i bomull og bobleplast.

[Skilpadda]

Jeg synes det er en annen situasjon når det allerede er snakk om alvorlige tillitsbrudd, dop, overgrep, kriminalitet og andre alvorlige problemer.

Men jeg synes ikke det at man er redd for at problemer kan komme til å oppstå er grunn god nok til å overvåke folk.

[Harriet Vane]

Det gjelder et eget sett regler når det er snakk om rus, kriminalitet, selvskading eller fare for selvmord osv. Allikevel ville jeg vært forsiktig og gjerne diskutert det med noen som var kloke og kunnskapsrike, samt med ungdommen selv, for man kan risikere å skyve dem over i en mørk og hemmelig parallelltilværelse, så selv om du selv sitter fornøyd og glad og ser GPS - markøren trippe dit den skal og koselige meldinger gå frem og tilbake, så kan det skje noe ganske annet under overflaten.

Den jevne tenåring er ikke kriminell, ruser seg mindre enn noen gang og oppfører seg stort sett helt greit. De har behov for litt rom og å bli kjent med seg selv i fred.

[Røverdatter]

Jeg ser iallefall veldig tydelig at der normale og fornuftige ungdommer utsettes for urimelig overvåking og grensesetting, så blir det mye unødvendig juging og skjuling. Jeg tror både foreldre og særlig ungdommen ville hatt det mye bedre med mer åpenhet og rom for veiledning.

[sindrome]

Jeg synes ikke det er sort eller hvitt, men mye grått i dette landskapet. Det at "Finn iPhone" er slått på betyr ikke at det brukes til overvåking, men det kan brukes til overvåking. Jeg mener at det er mulig å finne ut av hvordan man kan bruke det på positive måter for en familie - sammen, uten at det trenger å være negativt. Her synes jeg at konteksten og bruken er det viktigste, ikke at man enten skal bruke det eller ikke.

[Candy Darling]

Jeg synes jo generelt at teknologi ikke er et onde eller et gode, det bare er. Så her handler det alt om hvordan man bruker det. Jeg bruker av og til snapmap til å se hvor 14-åringen er, hvis han ikke svarer. Han vet om det, og jeg har sagt hvorfor jeg ønsker å ha ham det. Han ghoster meg innimellom, og det er så klart ok. Og han vet at jeg ikke gjør det for å sjekke ham og fordi jeg tror at han lyver, men for å se om han har dratt fra klatringen enda og jeg skal sette på maten hans, eller om han dro til kompisen eller ikke og dermed spiser middag der (og i ett tilfelle faktisk for å hjelpe ham å finne veien hjem, siden han syklet seg vill ). Han vet at jeg ønsker det fordi han er dårlig til å svare på mine urgent meldinger når han spiller, og han vet at han har makten til å si ja eller nei. Og hvis han hadde sagt nei, måtte vi funnet andre løsninger.

Jeg prøvde meg på å installere den Telenor-minfamilie-appen til hele familien, men der var det foten ned fra tenåringen, gitt. Og det er nok like greit.

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg synes jo generelt at teknologi ikke er et onde eller et gode, det bare er. Så her handler det alt om hvordan man bruker det. Jeg bruker av og til snapmap til å se hvor 14-åringen er, hvis han ikke svarer. Han vet om det, og jeg har sagt hvorfor jeg ønsker å ha ham det. Han ghoster meg innimellom, og det er så klart ok. Og han vet at jeg ikke gjør det for å sjekke ham og fordi jeg tror at han lyver, men for å se om han har dratt fra klatringen enda og jeg skal sette på maten hans, eller om han dro til kompisen eller ikke og dermed spiser middag der (og i ett tilfelle faktisk for å hjelpe ham å finne veien hjem, siden han syklet seg vill ). Han vet at jeg ønsker det fordi han er dårlig til å svare på mine urgent meldinger når han spiller, og han vet at han har makten til å si ja eller nei. Og hvis han hadde sagt nei, måtte vi funnet andre løsninger.

Sånn er det hos oss også, bare at vi bruker Finn venner. Han er på eller av når han vil og han ser oss.

SoMe-passord etc har vi ikke og vi følger ikke med (spesielt bra).

Jeg og mannen har hverandre på Finn venner og det syns vi er praktisk og greit begge to.

[Hønni]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Jeg og mannen har hverandre på Finn venner og det syns vi er praktisk og greit begge to.

Jepp, praktisk!

Barna har jeg ikke lokasjon på. De har telefon. Lurer jeg på hvor de er kan jeg jo spørre dem.

Jeg er mer opptatt av god kommunikasjon rundt avtaler, og når det funker blir det jo ikke mange samtalene om hvor de er og når de kommer hjem.
Mer "Når passer det med middag i dag for alle involverte, om vi har glemt å avtale noe."

Mine snart 17-åringer er festnoviser ( ) men en har vært på en hyttetur med bare kompiser, og en skal på sin første fest i helgen.

Så jeg vet ikke helt hvordan jeg vil følge med, annet enn at deres oppførsel jo vil diktere det. Men at det blir noe mer enn krav om å svare på meldinger og at de vet at de kan ringe/sende melding om det er noe (også om de er fulle og eller har gjort noe dumt), det kan jeg ikke se for meg.

[Hønni]

Nå kom jeg på at vi har tenkt å bruke en app til å overvåke hvordan ny hund har det når hun skal lære seg å være hjemme alene.

Den må jo barna da slå av i det de kommer hjem...

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Hønni, her.

Nå kom jeg på at vi har tenkt å bruke en app til å overvåke hvordan ny hund har det når hun skal lære seg å være hjemme alene.

Den må jo barna da slå av i det de kommer hjem...

Vi brukte en dog watch app da hunden skulle begynne å gå mer fritt. Første dagen hørte jeg jo da jentungen kom hjem, så at hun hilste på hunden, skrudde av appen, og så ringte jeg henne og sa "ja, du er hjemme, ser jeg?", og friket henne helt ut. Det var jo ikke med vilje, da, jeg kom på å sette den på etter at hun hadde gått, så jeg ringte henne nettopp for å fortelle at jeg visste at hun var hjemme pga appen, for at det skulle være mindre creepy.

Karamell: For mange av kidsa er snapmap så godt som kontinuerlig overvåkning, de snapper jo i ETT kjør!