Innspillet til hvordan jevne ut kjønnsforskjeller i skolen - hva syns dere?

[sindrome]

Skole er gratis, men SFO/AKS er ikke det. Det kostet meg mer å ha barn på SFO med plass fra 07-17, enn det i bhg og i bhg er det også søskenrabatt, så det er ikke nødvendigvis et prisspørsmål.

Men jeg er enig i at det ikke er noe enkelt svar på dette.

[Tjorven]

I Oslo er det gratis kjernetid for 1 og 2 i mange bydeler, og det skal bli det i alle bydeler. Gratis kjernetid innebærer 12 timers bruk pr uke (men hvordan man får disponere de timene varierer visst fra skole til skole).

[sindrome]

Tror det er et Oslo-fenomen, evt storbyfenomen, ikke noe som er vanlig i hele landet. Men det burde ikke være noe i veien for å se på hvordan man betaler bhg/aks/sfo hvis man vurderer tilpasset skolestart, for å unngå at det er økonomi som blir utslagsgivende for når man lar barn starte. Evt om vurderingen gjøres av foreldre og bhg.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av sindrome, her.

Tror det er et Oslo-fenomen, evt storbyfenomen, ikke noe som er vanlig i hele landet. Men det burde ikke være noe i veien for å se på hvordan man betaler bhg/aks/sfo hvis man vurderer tilpasset skolestart, for å unngå at det er økonomi som blir utslagsgivende for når man lar barn starte. Evt om vurderingen gjøres av foreldre og bhg.

Jeg tror med stor sikkerhet at gratis kjernetid på aks er et integreringstiltak, så det er nok større behov i Oslo (og andre større byer?) enn ellers. På mange skoler har andelen som har plass på aks økt noe helt voldsomt, og det er en god ting - særlig på de skolene hvor aks klarer å være en læringsstøttende arena.

Men det vil forkludre riktig rekruttering til fleksibel skolestart. Hvem som bør begynne tidligere? Og hvem som bør vente? Og hvis det skal bli opp til barnehagene å gjøre denne vurderingen, så fordrer jo det at barnet har gått i barnehage. Det er det jo slett ikke alle som gjør.

[sindrome]

Godt poeng at ikke alle går i bhg! Men det vil være vanskelig å få til en løsning som er 100% perfekt, hovedsystemet må favne flesteparten og så må man ha en måte å håndtere resten tenker jeg. Det er også mulig at det må være ulike lokale tiltak for at systemet skal fungere som det er tenkt, sånn som sponsing av aks i Oslo er i dag, for å håndtere at befolkningen ikke er homogen i hele landet.

[sindrome]

Finland har vel ikke med alle elever på testene som de har gjort det så bra på, såvidt jeg har forstått det. Dvs at elever med lærevansker etc ikke har blitt inkludert i testingen og derfor har de fått gode resultater. #correctmeifIamwrong

[Java]

Jeg tror vi skal være veldig kloke når tiltak for å jevne ut forskjellene skal innføres. Målet i seg selv må ikke være at jenter og gutter skal bli like. Og på veien må vi ikke være blind for at det er store variasjoner innad i kjønnet og at de sosiale forskjellene er større enn forskjellene mellom kjønn. Jeg ser rødt når "gutt av foreldre uten høyere utdannelse" sammenliknes med "jente av foreldre med universitetsutdannelse". (Eksempel som har blitt trukket fram mye).

Jeg har lyst til å dele problemet i to. 1) Gutter er overrepresentert blant de som gjør det dårligst og dropper ut av skolen. 2) Jenter er overrepresentert blant de som gjør det aller best.

Til problem nr 2 har jeg mest lyst til å si at det er mange gutter som har veldig mye å gå på når det gjelder å legge inn en innsats på skolen. Det er flere jenter enn gutter som legger inn det siste ekstra som skal til for å gjøre det veldig bra. Hvis det i denne enden av skalaen skal gis ekstra til guttene kommer vi til å ta livet av jentene. Det er mange nok jenter som egentlig presterer over evne allerede. Kanskje vi heller skal gjøre noe med opptak til høyere studier. I andre land er det vanlig med andre opptakskriterier. I Norge lar vi tideler avgjøre og alle karakterer teller like mye. Det er galskap.

(Et paradoks er jo også at til tross for at jentene gjør det best på skolen er det guttene som ender med å ha de best betalte jobbene når de kommer ut i arbeidslivet.)

I mitt hode er det problem nr 1 som er "gutteproblemet" i norsk skole. Hva skal til for at vi ikke skaper drop-outs? Og kanskje en tanke kan være at vi fanger opp de som faller utenfor og ikke skaper tapere av dem? Det er mange som ikke er klare for videregående rett etter ungdomsskolen. Det burde være flere muligheter for å gjøre noe annet i noen år.

[Candy Darling]

Jeg synes du adresserer noe fiffig, Java, nemlig i hvilken grad dette er et problem. For det gjør jo ikke spesielt vondt for flesteparten av gutta. Det spiller ingen rolle at de har lavere snittkarakterer, så lenge de får bedre jobber, bedre karrierer, bedre betalt og styrer næringslivet. Og det opprettholder seg også; uten at jeg har eller gidder å finne linker, har jeg hørt at klassiske høystatusyrker som endrer kjønnsvekt (som sykehuslege) mister økonomisk differensiering. Jeg tjener mer enn min venninne som er overlege, i hvert fall hvis du tar bort vakttillegg.

Men det som virkelig blør, er de som sklir ut og blir den nye underklassen, som ikke fullfører utdanning. Og der er gutter sterkt overrepresentert. Det er det vi må ta tak i, ikke lage et kjempeproblem av at en flink gutt har litt lavere karakterer enn en flink jente.

[Sweetie]

Java og Candy!

[Tallulah]

Jess, enig. Fokus burde være på å gjøre skolehverdagen motiverende og fin for alle elever, og ikke låse det i oppfatninger av kjønn.

I den ene artikkelen jeg la us (av han sosiologen, tror jeg?) pekte de også på at tradisjonelle "kvinne-yrkesfag" i større grad har blitt spesialisert i høyere utdannelse, enn de tradisjonelle yrkesfagene guttene velger. De er lettere å komme inn på, så de guttene det gjelder trenger ikke bedre karakterer enn de får til å komme inn på det de vil og få seg en utdannelse som betaler godt. Da mangler jo motivasjonen til å legge inn det ekstra giret.