Blogginnlegget «Det har klikka for oss»

[Lavender]

Jeg husker sak fra FAU. Det har vært episoder på barneskolen hvor særlig guttene har vært stygge med de som ikke har hatt Superdry hettegenser eller klær fra en bestemt sportsklubb sitt akademi. Ikke nødvendigvis dyrt. Dette har rektor slått hardt ned på. Foreldre og barn sier det har hjulpet.

Men ellers tenker jeg at det i større perspektiv handler om forsørgerens evne til å si nei, dette kjøpet, pengeforbruket er hinsides all fornuft. Det samme med turer som liksom alle andre får lov til å være med på. Si nei til eget barn.

Og så er det alltid trist at barn er så slemme med hverandre. Der jobbes det mye i skolen om holdninger og null toleranse for mobbing. Men det er lettere i barneskolen enn senere.

Tenåringsjentene med svært pengesterke familier har kommet til at det er ufornuftig å bruke 1500,- på Juicy bukser, de har funnet en lignende til 300,-

[millact]

Ukjent i mine barns miljø og på skolene de går tror jeg. Men jeg tror absolutt det finnes på skolene et par km unna.

[vixen]

Jeg har ikke vært borti problemstillingen med egne barn og opplever at cubus er helt ok.Når det er sagt så er mitt inntrykk at følelsen av utenforskap er et mye større problem enn mobbing. Det ser jeg også på jobb. Der de fleste jeg kjenner er strålende fornøyd med å kjøpe brukt, arve osv, men på jobb møter jeg mange av de som har minst som hater at de er nødt til å velge denne løsningen. Og de føler de er utenfor og at det er urettferdig. De har ikke jobber der barna kan arve jobbtlf av god kvalitet eller at barna bare kan spare det de får til bursdag for å kjøpe den parajumperen de ønsker seg. Vi f.eks prioriterer virkelig ikke klær og kjøper gjerne både elektronikk og sportsutstyr brukt. På den andre siden så får guttene årskort i bakken, vi drar på ferietur hvert år (ikke nødvendigvis til utlandet), de har årskort på Lerkendal osv. Så jeg ser absolutt poenget hennes og synes ikke det er tøys (selv om hun drar det litt langt).

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Jeg har ikke vært borti problemstillingen med egne barn og opplever at cubus er helt ok.Når det er sagt så er mitt inntrykk at følelsen av utenforskap er et mye større problem enn mobbing. Det ser jeg også på jobb. Der de fleste jeg kjenner er strålende fornøyd med å kjøpe brukt, arve osv, men på jobb møter jeg mange av de som har minst som hater at de er nødt til å velge denne løsningen. Og de føler de er utenfor og at det er urettferdig. De har ikke jobber der barna kan arve jobbtlf av god kvalitet eller at barna bare kan spare det de får til bursdag for å kjøpe den parajumperen de ønsker seg. Vi f.eks prioriterer virkelig ikke klær og kjøper gjerne både elektronikk og sportsutstyr brukt. På den andre siden så får guttene årskort i bakken, vi drar på ferietur hvert år (ikke nødvendigvis til utlandet), de har årskort på Lerkendal osv. Så jeg ser absolutt poenget hennes og synes ikke det er tøys (selv om hun drar det litt langt).

Ja, det er noe annet når det er et valg man gjør enn når man ikke kan velge fordi man ikke har råd. Det kan gjøre noe med selvbildet.

Har forøvrig ikke lest blogginnlegget.

[Tjorven]

Vixen har nok mye rett. Vi kjøper sportsutstyr brukt og ungene har stort sett klær fra kjedebutikker (eldste har ett og annet plagg som koster litt mer). Men både vi og ungene er helt klar over at vi har greit med penger. Ikke at vi kan kjøpe alt, men at det bare er snakk om prioriteringer.

Og vi har unger som står støtt i både seg selv og i vennegjengen sin. Da preller kanskje kommentarer om «feil» ting av?


Forøvrig; en del av de jeg kjenner som delte dette blogginnlegget har unger som i helt tidlig alder har hatt merkeklær/-ting. Og kanskje dette er noe de føler de «må» gjøre for at ungene ikke skal være utenfor? (At de da er med på hele den onde sirkelen tror jeg ikke de klarer å ta innover seg.)

[Apple]

Altså, problemet med merkepress er jo reelt og har vært det lenge. Jeg opplever likevel at akkurat dette innlegget er noe av det dårligste på å belyse den sammensatte problematikken fordi den oser av ekstremt og tydelig konstruerte eksempler sammen med den tåpelige posituren. Da oppleves innlegget useriøst og som å sparke inn åpne dører.

[mkj]

Hun har muligens et poeng, men tror det gjelder bare noen få steder.

[amo]

Jeg tenker at blogginnlegget er viktig, budskapet. Det er vi foreldre som må ta ansvar.
Barnefattigdom er på dagsordenen og merkepress er med å skape fattigdom.
Det er et fåtall som har «alt», men de aller fleste tenåringer får vel ett eller annet merkeplagg før de går utav videregående. Du hører om ungdommer som raner klær fra andre ungdommer. Noen skaper jo dette presset, og det brer seg jo.

[My]

Ja, belter til 1000 kr til 11-åringer. Her går 90% av 11-åringene i treningsbukser eller joggebukser til daglig. Så ikke veldig troverdig eksempel akkurat.

[Blondie]

De fleste er jo godt plassert i sin egen lille boble. Det jeg er lei av og som gjorde at jeg stusset over dette innlegget (jeg har som sagt aldri hørt om bloggeren, så det ga ingen indikasjon), var den bombastiske tonen om at "sånn er det".

Vi kjøper brukt fordi det er det vi har mulighet til nå, men vi gjorde det også den gangen vi vel strengt tatt hadde mulighet til å kjøpe nytt. Det henger selvsagt sammen med interesse også, vi voksne er ikke så opptatt av merkeklær.

Jeg merket meg at 12-åringen ønsket seg Apple Watch til jul og fniste litt av det, jeg antok at hun ikke hadde begrep om pris. Senere viste det seg at flere av klassevennene hennes har det, så det er selvsagt et utslag av merkepress. Så lenge det holder å argumentere med at vi ikke synes barn skal ha tusenlapper hengende på armen, så er det jo greit. (men det er søren ikke så lett uten å henge ut andre foreldre. ).

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

De fleste er jo godt plassert i sin egen lille boble.

Jeg merket meg at 12-åringen ønsket seg Apple Watch til jul og fniste litt av det, jeg antok at hun ikke hadde begrep om pris. Senere viste det seg at flere av klassevennene hennes har det, så det er selvsagt et utslag av merkepress. Så lenge det holder å argumentere med at vi ikke synes barn skal ha tusenlapper hengende på armen, så er det jo greit. (men det er søren ikke så lett uten å henge ut andre foreldre. ).

Akkurat det med å kle på seg penger har vi snakket om her også. Kanskje særlig aktuelt hos oss, fordi Storesøster har en hobby med uante muligheter for pengebruk og riktige produkter fra riktige merker. Vi har vært nødt til å balansere hva vi legger penger i - og å kjøpe brukt, vente på salg eller finne alternative og rimelige everandører av samme produkt har alltid stått på dagsorden hos oss. Hun har riktignok aldri vært opptatt av hva hun har på seg på skolen, eller i sivil, og er veldig opptatt av at ikke ytterjakker har ekte pels eller uetisk dun. Da ryker jo en del av de mest hypede merkene - og jakker med syntetisk fór og fake pels har betydelig hyggeligere pris

Lillebror snakker litt om ulike merker nå når han har begynt på ungdomsskolen, men jeg klarer ikke helt skjønne at unge gutter skal ikle seg klær jeg forbinder med 40+ bare fordi det er DYRT, og så lenge jeg handler inn til ham med egne penger, går jeg dit jeg finner ting jeg synes har OK kvalitet til en OK pris. Om det er Cubus, Lindex eller Urban varierer, men det er ikke Gant eller Balenciaga.

[C3PO]

Jeg er også enig i at blogginnlegget var for bombastisk. Hun kjenner én 11-åring, så sånn er det?

Vi bor også i et område som er blitt rimelig dyrt, og datteren går på en ungdomsskole der det er en del velstående barn - første skoledag var det snakk om en som dukket opp i Lamborghini.

Det er ikke aktuelt å kjøpe såpass dyre klær som det er snakk om her. Hun etterspør dem heller ikke, og det virker ikke om dette er tema blant hennes venner på skolen. Vel vitende om hva slags skole hun ville ende på etter hvert, har vi lagt inn stor innsats i mange år med henne (og guttene våre) om selvverd og verdier, slik at hun er rimelig trygg på hvem hun er.

[Chablis]

Jeg ser jo at mange av de som deler innlegget rundt i diverse grupper, snakker ned de som velger å kjøpe dyrere klær til barna enn det som finnes på Cubus, hm osv. Synes ikke det er så mye bedre å slenge dritt andre veien heller jeg. Man bør jobbe med holdningene tenker jeg uansett om det er dyre eller billige klær, arvet eller nytt.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Chablis, her.

Jeg ser jo at mange av de som deler innlegget rundt i diverse grupper, snakker ned de som velger å kjøpe dyrere klær til barna enn det som finnes på Cubus, hm osv. Synes ikke det er så mye bedre å slenge dritt andre veien heller jeg. Man bør jobbe med holdningene tenker jeg uansett om det er dyre eller billige klær, arvet eller nytt.

Dette er er poeng jeg tenker flere kan ta med seg. Skittkasting, nedsnakking og latterliggjøring er ikke spesielt sjarmerende uansett hva klesskapet til poden inneholder.

[Blondie]

Når det er snakk om sosiale markører i ungdomstida, så er vel russebuss den største. Men den diskusjonen hører kanskje våren til.

[mosol]

Jeg reagerte også på dette. Kjenner meg ikke igjen, har barn i rett alder og bor i Bærum.

[My]

Jeg ser jo at det er forskjell på skolene her. På naboskolen til våre (guttungen spiller på fotballag med gutter derfra) har mange av guttene i sjuende "merkegensere" og "merkejakker". Det er tydeligvis tynne dunjakker fra Peak Performance og gensere fra Gant som er i vinden. Mange går likt kledd. Guttene fra "vår" skole har ikke dette, der er det mye større variasjon i påkledningen. Men selv om dette er populære merker blant disse guttene, og det sikkert kan oppleves som press for noen der (uten at jeg vet), så har jeg ikke inntrykk av at de ser ned på min gutt og hans klassekamerater fordi de ikke har slike klær. Har aldri hørt om at noen har fått kommentarer på det, selv om jeg ikke kan utelukke at det forekommer på skolen deres. Mitt inntrykk er at det er hyggelige og inkluderende gutter. På fotballen er det ikke mye snakk om sånt i det hele tatt. Det går an å både hige etter og eie merkeklær, uten at man samtidig ser ned på eller mobber de som ikke har det. Det er lett å blande sammen dette.

Min datter går å på ungdomsskolen sammen med elever fra denne andre skolen, og hun har det samme inntrykket, at forekomsten av merkeklær er høyere blant elevene derfra. Men heller ikke hun har noen følelse av at man blir sett ned på eller utestengt på grunn av "feil" klær. Fokuset på klær og merker går mer på personlig interesse, der noen er opptatt av det, og andre ikke.

[tink]

Jeg har også stusset over dette innlegget. Vi bor også i et bemidlet område, men det er kanskje mer økonomisk og kulturelt variert enn jeg har fryktet. Kjenner ikke igjen mine barn verken som merkeavhengige eller at de blir ertet for arvet tøy. Har også en 10-klassing som søker seg til byens "sosseskole" på vgs uten å se ut til å ta det inn over seg.

[My]

Jeg må ellers tilstå at jeg også har undret meg litt på hvorfor så mange foreldre går med på å kjøpe disse 800-kroners Gant-hettegenserene til sine sjuendeklassegutter som vokser som uvær, og samtidig bidra til press om å ha slik genser.

Men samtidig kjente jeg på det da det nærmet seg jul, da det var nærmest umulig å finne på julegave til min egen 12 år gamle gutt, at hvis en dyr genser var noe han virkelig, av hele sitt hjerte gikk rundt og ønsket seg mest av alt på jord, så tror jeg jammen at jeg hadde kjøpt en i ren desperasjon. Men siden han overhodet ikke bryr seg (tror ikke engang han har tenkt over fenomenet, tror nesten ikke han har forstått at andre gutter på hans alder faktisk kan være opptatt av klær) så er det jo bare dumt å bruke masse penger på en overpriset genser som verken han eller noen av hans kompiser skjønner at det er status å ha.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Jeg må ellers tilstå at jeg også har undret meg litt på hvorfor så mange foreldre går med på å kjøpe disse 800-kroners Gant-hettegenserene til sine sjuendeklassegutter som vokser som uvær, og samtidig bidra til press om å ha slik genser.

Men samtidig kjente jeg på det da det nærmet seg jul, da det var nærmest umulig å finne på julegave til min egen 12 år gamle gutt, at hvis en dyr genser var noe han virkelig, av hele sitt hjerte gikk rundt og ønsket seg mest av alt på jord, så tror jeg jammen at jeg hadde kjøpt en i ren desperasjon. Men siden han overhodet ikke bryr seg (tror ikke engang han har tenkt over fenomenet, tror nesten ikke han har forstått at andre gutter på hans alder faktisk kan være opptatt av klær) så er det jo bare dumt å bruke masse penger på en overpriset genser som verken han eller noen av hans kompiser skjønner at det er status å ha.

Tja, mange gjør vel som meg og kjøper på salg. Den min har kostet 300 kr.