Den bærekraftige og besparende mat-tråden

[Polyanna]

AKKURAT det snakker de om akkurat nå, på øret mitt.

[Tallulah]

Tilbake til bønnene og linsene: Jeg liker dem da, så det hjelper jo litt. Men det jeg syns funker best er å gå til kilden, dvs. bruke oppskrifter fra distrikter der de tradisjonelt bruker mye bønner og linser, som India, Midt-østen, middelhavet, sørstatene og Sør-Amerika. De har gjerne smaker og krydder som funker bra.

Lån f.eks. Yohan Ottelenghis bok "Plenty" på biblioteket, han er rå på smaker og dette er en vegetarkokebok.

Jeg bruker for øvrig alltid bønner eller linser til å spe ut kjøttet jeg serverer i tacos.

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Tilbake til bønnene og linsene: Jeg liker dem da, så det hjelper jo litt. Men det jeg syns funker best er å gå til kilden, dvs. bruke oppskrifter fra distrikter der de tradisjonelt bruker mye bønner og linser, som India, Midt-østen, middelhavet, sørstatene og Sør-Amerika. De har gjerne smaker og krydder som funker bra.

Veldig enig i dette. Noen kjøkken har veldig bra retter med bønner og linser (midtøsten, Mexico og India særlig synes jeg), mens det blir "feil" i andre. Har prøvd eller fått servert retter med sånt som var skikkelig dårlige. Husker en pastarett med hele kikerter som jeg fikk servert på en ellers fantastisk italiensk restaurant. Den var en enorm skuffelse.

[Blå]

Delvis enig med Tallullah. Jeg synes at veldig mange retter som lages med kjøttdeig kan lages like godt med linser og sopp. Jeg bruker det både til spaghetti og lasagne.

I tillegg til Ottolenghi kan jeg anbefale aichasmat.no, som også har mange gode forslag med linser og bønner.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Delvis enig med Tallullah. Jeg synes at veldig mange retter som lages med kjøttdeig kan lages like godt med linser og sopp. Jeg bruker det både til spaghetti og lasagne.

Det er jo mat fra middelhavet da, som jeg nevner som kjøkken som er gode med bønner og linser. Poenget mitt handler egentlig mest om krydderbruk, smak- og tekstursammensetninger. Om man er uvant med å bruke belgfrukter så kan det være trygt å gjøre det i velutprøvde smakskomboer, i stedet for å prøve å finne opp kruttet på nytt.

Jeg har slitt litt med vegetar-rettene fordi jeg er så vant til å tenke en middagsrett som noe som inneholder grønnsaker, karbohydrater og kjøtt og jeg syns ikke det funker å bytte ut kjøttet med noe vegetarisk. Det fungerer bedre når jeg enten tenker småretter eller alt-i-ett-gryte.

En oppskrift til jeg for øvrig liker kjempegodt er norsk urkorn sine karbonader. De er litt omstendelige, men kan lages med helt norske ingredienser (valnøttene er kanskje litt vanskelig å få lokaldyrket) og funker godt i fryseren. De er kjempegode og ganske kjøttaktige i konsistensen. https://www.norskurkorn.no/oppskrift/korn-karbonader/

[Blå]

Det er sant.

I dag skal jeg prøve meg på denne: https://aichasmat.no/marokkansk-gryt...tter-og-erter/ Den ser i hvert fall både billig, kortreist og god ut.

[daffy]

Fin tråd. Jeg savner Harriet Vanes mattråder. Har hun forlatt oss helt?

[Polyanna]

Den prissettingsmodellen er jo veldig ugunstig! Skjønner behov for forutsigbarhet, men når bare en del av regnestykket er forutsigbart, så blir det vanskelig.

Ellers er manglende kjøling grunnen til, skal jeg se om jeg husker det.... Rundt 30% av matsvinn internasjonalt skjer pga manglende kjøling. Tenk på hva økende energipriser gjør med det problemet!

https://www.newyorker.com/magazine/2...-refrigeration

[Strå]

Dette er jo helt sinnsykt. Finnes det ikke alternativer til å pløye ned eller gå bankrott på strømutgifter?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Dette er jo helt sinnsykt. Finnes det ikke alternativer til å pløye ned eller gå bankrott på strømutgifter?

Ikke som er praktisk gjennomførbare. Vet mange tror det «bare» er å gi det bort eller arrangere selvplukk. Vi snakker om helt utrolige mengder med mat. Og det krever enormt mye å organisere og fikse noe slikt. Det er langt billigere å pløye det ned. Det er uten tvil den økonomisk riktige avgjørelsen.

[Strå]

Joda, jeg skjønner at det er slik Floksa, men likevel, det er til å grine av.

[gajamor]

Sau og ku:
-Utslipp av metan. Er høyere jo mer du "presser" dyra. Selv bare ved å dra over grensa til Sverige vil du finne opp mot dobbelt så mye metan i gjødsla (testes pga biogassproduksjon), og tilsvarende høyere melkeproduksjon pr dyr. Kan reduseres ved å ha friske og glade dyr, justere på foret (eks. har man gode forskingsresultater med tang), og avl (New Zealandske kyr har gener for vesentlig mindre metanproduksjon enn de fleste andre). En god balanse av kraftfor kan redusere metanutslipp fra dyret, mens bare grovfor kan gi mer metan. Men dette er kjempekomplekst.
-CO2-fotavtrykk må fordeles på alt vi får ut av dyret: Åpne beiteområder heller enn å måtte kjøre maskiner for å klippe kraftgater, f.eks. Kjøtt, skinn, melk, ull, blod, innmat, bein, horn, etc. Dvs at jo mer vi utnytter hvert dyr, jo lavere CO2 pr kr kjøtt.
-Beiting bidrar til å binde karbon i jorda. Karbonlageret i matjorda er i ferd med å bli utarmet mange steder fordi man har kjørt på med ensidig korn- og grønnsaksproduksjon og kunstgjødsel. Pr hektar ligger karbonbindingen i beitejord vesentlig høyere enn de fleste typer skog, og fordi vi veit at det mangler karbon i kornjordene i Europa så er potensialet for naturlig karbonfangst og lagring svært stort. Så jo da, man skal dyrke korn og grønnsaker der man kan. Men kanskje ikke ensidig over mange år. Jorda trenger vekstskifte der den får hvile fra pløyinga, få inn dype gressrøtter fra 2-3 år med beite, og få tråkka ned reelle mengder med møkk og planter fra litt godt og intensivt beitetrykk. https://www.visualcapitalist.com/sp/...hs-ecosystems/ Da sparer man også noen tonn CO2 fra kunstgjødselproduksjon av russisk gass og kalium.
-Albedoeffekten regnes på akkurat nå av NIBIO. Det skal bli spennende å lese resultatene. Greia er at særlig i fjellområdene vil åpne områder bli snødekte og reflektere lys, mens mørke skoger ikke gjør det samme. Sannsynligvis er dette en vesentlig faktor. Det er en gærning borti Sibir som har regna seg fram til at han kan stoppe hele klimaendringen hvis han får avla fram igjen mammut og ullnesehorn, og får beita ned det nordlige Russland. Vi trenger ikke å dra den helt dit...
-Folk som regner LCA tar med alt mulig rart: drivstoff på traktorer, frakt av dyr til slakteri, diesel til høytørker, etc. Norske bønder er helt seriøst kommet vesentlig lengre i sin omlegging til fossilfri energi og energieffektiv drift, enn industrijordbrukerne lengre sør i Europa og USA. Det kommer også forbud mot fossil energi i landbruket i 2025, stadig flere produserer energi (solstrøm, biogass, flis, ved, etc) til langt mer enn seg selv, og energieffektive roboter er på vei inn. Dvs at de faktorene som er lagt på for denne delen sannsynligvis er fullstendig feil.


Konklusjon:
1) Spis opp maten din. Samma hva; ikke kast mat
2) Produser noe selv. Urter i vinduskarmen, eller høner og kaniner i hagen. Hagegrisen burde også få sin renessanse. Kaniner er helt seriøst en klimavinner. De skal helst ha gress og høy, pluss litt greiner og ugress, de er ikke en drøvtygger og dermed blir det ikke noe særlig metan, pelsen er nydelig og varm (går man får angora får man også ull fire ganger i året), og de har en bra formerings- og vekstrate. Man regner minst en dekar med beite pr sau, så har du en nokså stor tomt så er det fullt mulig å avle opp et kopplam over sommeren og slakte det til høsten.
3) Høst noe selv. Gå en tur i skogen og plukk sopp og bær, finn en levende fjord (eller hvis man har unger under 14 år: få tak i gratis fiskekort og send dem ned i elva) og dra opp noe fisk og krabbe, eller ta jegerprøven.
4) Spis det som de andre ikke spiser: kjøp datovarer, gå til halalslakteren på Grønland og be om å få blod, kjøp lever og nyrer fra frysedisken, etc. Dette gjelder også hvis du kjenner jegere: jeg kjenner få som tar med seg mye av innmaten hjem, men man kan få helt fantastisk leverpostei av unge rådyr.
5) REKO, andelsgårdsbruk, kjøp fra boder langs veien, kjøp i sesong, forlang norske poteter på butikken (bøndene brenner inne med beate og andre gode poteter fordi butikkene tjener bedre på vakre isrealske "nypoteter" og ihjelsprøyta amadinepoteter fra Frankrike), etc.

[Polyanna]

Takk, Gajamor, der var det mye interessant!


Angående norske poteter, så kom jeg på noe jeg så om løk: Norske bønder må kaste løk som er for liten til løkstrømpene, selv om den er helt fin ellers. I stedet selges løk fra New Zealand, som passer i strømpene. Løk trenger ikke emballasje, den kommer ferdig emballert! Så kjøp norsk løk i løsvekt, og etterspør det på butikken!

[Eia]

Meget godt innlegg, gajamor!

[Malama]

Jeg foretrekker å kjøpe små løk i løsvekt. Vi bruker ikke så mye løk, og jeg synes en liten er mer praktisk enn å bruke en halv "standard" og måtte pakke den aner halve til oppbevaring til neste gang.

Så ja takk til norsk løk i mindre størrelser i løsvekt. Velger alltid det.

[My]

Løk i strømpe er faktisk noe av det dummeste og mest unødvendige jeg vet. Importere løk for at de skal passe i unødvendige strømper laget av plast, bare for at vi skal kjøpe tre i stedet for en, og kanskje kaste en av dem fordi vi ikke får brukt alt før det blir for gammelt?

[Millen]

Akkurat som jeg syens det er helt på trynet å kjøpe gulrøtter som må i eske, passer de ikke, nei da kan de ikke selges. Vet mye potet og gulrøtter osv som ikke har "standard" str. ofte havner i emv poser. Så ja, vi kjøper mye emv gulrøtter og potet. Også sørger jeg for at Nyt Norge er med på de fleste produkter vi kjøper.

[Milfrid]

Slår et slag for Too good to go.

[kamp]

Kanin er et undervurdert kjøtt.

Er sett på som kjæledyr her men jeg hadde oppdrett og innimellom gikk noe til slakt. Det var forskjell på kosekaninen min Donald og nyttedyrene mine som kun var slakt eller som skulle produsere ny kull slik at jeg kunne plukke ut bedre dyr til utstilling samt avle frem flere farger på min rase (fransk vedder).

Nyyydelig kjøtt