Kvinne, 50+

Blå · 22-05-23, 15:07

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

"Empty nest"-syndrome er jo sikkert interessant nok å se nærmere på, og vel det som var utgangspunktet for din venninnes uttalelse, men å generalisere det til "kvinner 50+" virker som en hypotese malt med en i overkant bred pensel.

Absolutt. Jeg har jevngamle venninner som er bestemødre og noen som har skolestartere. Og, noen som ikke har fått barn, enten frivillig eller ufrivillig. Alt dette spiller mye større rolle for livet enn alderen.

Tallulah · 22-05-23, 14:40

Jeg er mer interessert i "Pensjonist, hva nå?" kjenner jeg. Det er virkelig noe jeg gruer meg til. Hva skal jeg finne på da? Jeg kommer til å gå på veggen.

Eller, interessert nå, er vel en overdrivelse. Det er jo noen år igjen, men kommer til å gi en større endring i livet enn at barnet flytter ut og jeg kommer i overgangsalderen.

Niobe · 22-05-23, 15:37

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg er mer interessert i "Pensjonist, hva nå?" kjenner jeg. Det er virkelig noe jeg gruer meg til. Hva skal jeg finne på da? Jeg kommer til å gå på veggen.

Eller, interessert nå, er vel en overdrivelse. Det er jo noen år igjen, men kommer til å gi en større endring i livet enn at barnet flytter ut og jeg kommer i overgangsalderen.

Å, om jeg bare lever lenge nok til å oppleve at folk rundt meg blir pensjonister! Så de endelig kan få vist meg hvor lett som en plett det er, å fylle dagene med å lese bok og finne hobbyprosjekter på Pinterest!

Men sånn ellers, jeg er 42 (barna er 13 og 18 i år), men de fleste av vennene våre nærmer seg, eller har rundet 50. Barna er derimot ikke så mye eldre enn våre, men gamle nok til at mange av dem har flyttet ut. Og jeg synes venninnene mine blomstrer, skal jeg være ærlig. De ser mye bedre ut i farvannet rundt 50, med tid og overskudd til seg selv, enn de gjorde for ti år siden, i tidsklemma.

Dog må det sies at jeg merker en litt annen holdning til, og forståelse for, kropp og helse (fysisk og mentalt), nå når det ikke er sånn at de kan ta den like for gitt lenger. I likhet med Karamell, så har jeg levd med skrantende kropp lenge før folk flest.

Blå · 22-05-23, 15:47

Jeg ser egentlig litt blandet på det å bli pensjonist.

For meg er det sannsynligvis ca 19 år til. Så det begynner jo å bli en realitet.

Jeg trives med å ha god tid hjemme og tror egentlig at jeg kan få ganske mye tid til å gå med til bøker og hage (om jeg får beholde helsen sånn at jeg kan ha glede av hagen).

Jeg er engasjert i frivillighet, i en organisajon der jeg kan fylle hele dagen om jeg så vil med ulike oppgaver.

Jeg skal bli bestemor. Enten mine døtre vil ha barn eller ikke. Det finnes alltid barn som trenger besteforeldre. Og det gleder jeg meg til.

Jeg tror egentlig at det skal bli fint. I hvert fall om vi fortsetter å være to som har god helse. Men jeg er klar over at mye kan skje. Og jeg vet at jeg kommer til å savne det å jobbe.

Niobe · 22-05-23, 17:18

Veldig enig med Nextlife. Frivilligheten trenger folk, og det burde være mulig for de fleste å finne noe de kan brenne for. Selv jeg er nyttig nok til å hankes inn til både det ene og det andre, så det er virkelig ikke mye man trenger å kunne stille opp med. Og jeg har blitt kjent med så utrolig mye fine folk!

Karamell · 22-05-23, 17:42

Jeg har vært delvis pensjonist i 10 åg og 80% pensjonist (ja, jeg har jo sånt pensjonistkort til buss og sånt) i 5-6 år. Nå har jeg nok med 20 % jobb og mor/kone/drifter av AS Hjemmemiljø, men som heltidspensjonist uten hjemmeboende barn bør jeg sikkert melde meg inn i noe. Jeg liker alenetiden min litt i overkant godt, og ser jeg kan bli nokså asosial om jeg ikke inviteres ut på noe.

Egentlig synes jeg at foreldregenerasjonen min, spesielt kvinnene, de som er 70 + og fremdeles har god helse, og god råd, er nokså aktive med trening, turgrupper, teater, reiser og venninner. De enslige mennene er det kanskje verre med.

ingling · 22-05-23, 18:08

Jeg er ikke 50 ennå (fyller 48 i år), og barna mine er 10 og snart 12, så et stykke utenfor målgruppen vil jeg tro, men jeg er en av dem som kan bli litt trist/bitter når folk snakker om at de får så mye tid til overs når barna blir større og flytter ut, fordi jeg vet at minst ett av mine barn og trolig begge trenger mye hjelp og oppfølging fra oss også når de blir voksne, på grunn av diagnosene de har. Vi kommer ikke til å ha et vell av fritid eller noen empty nest-opplevelse, selv om de kanskje ikke bor hjemme vil de trenge oss så lenge vi lever. Så mine tanker om tilværelsen 50+ handler mer om å holde seg så frisk og oppegående som mulig i mange, mange år for å kunne være der for barna. Og hverandre, såklart. Eventuell fritid som måtte komme skal jeg ikke ha noen problemer med å bruke kjenner jeg, og hvis det i tillegg betyr mulighet for å reise eller tilbringe mer tid aleine med han jeg er gift med er det utelukkende positivt!

Hvis det er empty nest-greien som er hovedfokus ville jeg kanskje tenkt større aldersspenn? Det er jo ganske mange som ikke har barn på vei ut av huset når de fyller 50, i hvert fall her jeg bor (Oslo-området). Kanskje ikke tenke alder men livssituasjon? Men jeg henger heller ikke helt med på hva du vil, og ble skeptisk til den "Dere er høyt utdannede og oppegående"-kommentaren.

-ea- · 22-05-23, 18:42

Kan melde meg som ganske lavt utdannet forumbruker, som en motvekt mot hvem det nå er. Femtiårene er straks over, redet er tomt i teorien men i praksis er Pip her ganske ofte, jobben krever sitt, og frivillig-vervet mitt er ganske omfattende til tider.
Har hatt mange år som alene-boer tidligere i livet, så jeg syns ikke det blir så stor forandring nå, bare tilbake til livet jeg var vant til før. Færre pubturer og mindre sjekking da.

Mere spent på pensjonistlivet, og da er det økonomien jeg evt bekymrer meg for.

Røverdatter · 23-05-23, 12:20

Så fin denne tråden er.

Jeg skal i hvertfall ikke flytte i leilighet når begge jentene har forlatt redet. Jeg skal beholde stor hage, hus og ikke minst skal jeg ta igjen alle serier jeg ikke har sett, bøker jeg ikke har lest, turer jeg ikke har gått, steder jeg ikke har reist til når jeg bikker både 50 og pensjonist. Jeg tenker også at jeg er heldig og har en veldig spennende og givende jobbsituasjon hvor jeg skal gi alt jeg kan så lenge jeg kan. Alt hvis helsa holder.

Jeg har også vokst opp med sterke kvinner (tidlige enker) og sett hvor rikt man kan leve som moden kvinne.

Tallulah · 25-05-23, 11:36

Janne S. Drangholts siste bok om Ingrid Winter handler om denne perioden. Jeg syns hun skriver innmari morsomt, så denne gleder jeg meg til.

https://www.aftenposten.no/foreldrel...ener-forfatter

millact · 25-05-23, 14:35

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Janne S. Drangholts siste bok om Ingrid Winter handler om denne perioden. Jeg syns hun skriver innmari morsomt, så denne gleder jeg meg til.

https://www.aftenposten.no/foreldrel...ener-forfatter

Jeg har reservert alle bøkene på biblioteket i dag.

Divine · 25-05-23, 12:01

Jeg bare gleder meg til yngstemann flytter ut til høsten, og gruer meg allerede til han flytter tilbake igjen etter at året på folkehøyskole er over (for det kommer han nok til å gjøre). Jeg har aldri vært en person som har gått all-in når det gjelder ungene, så den der sorgen og savnet skjønner jeg ikke helt. Og ikke føler jeg at jeg har så mye mer fritid heller.

MEN - jeg må innrømme at de siste årene så har jeg begynt å savne eldstemann. Han bor ikke langt unna, men han prioriterer ikke oss, så vi må nesten lokke eller true (neida) for å få møtt han. Jeg synes dagens unge henger altfor mye sammen foreldrene sine, så jeg er jo glad han ikke henger i skjørtene mine, men en gyllen middelvei hadde vært fint. Men jeg nekter å bli en sånn passiv-aggressiv klagende gammel dame som sutrer over at ingen bryr seg, så jeg har sagt rett ut til han at jeg er lei meg for at jeg ser han så lite, og at det må vi gjøre noe med. Og det skjønte han.

Divine · 25-05-23, 14:29

Jeg kan tenke meg å bli frivillig. Men – samtidig vil jeg ikke jobbe direkte med mennesker, så hva i all verden finnes av muligheter da?

millact · 25-05-23, 14:35

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg kan tenke meg å bli frivillig. Men – samtidig vil jeg ikke jobbe direkte med mennesker, så hva i all verden finnes av muligheter da?

Du kan strikke luer til nyfødte på sykehus om du kan strikke.

Divine · 25-05-23, 14:37

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Du kan strikke luer til nyfødte på sykehus om du kan strikke.

Kan ikke noen form for håndarbeid, så alt slikt utgår også.

Blå · 25-05-23, 14:53

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg kan tenke meg å bli frivillig. Men – samtidig vil jeg ikke jobbe direkte med mennesker, så hva i all verden finnes av muligheter da?

Røde Kors har digital leksehjelp. Da sitter man og chatter med elevene. Dersom det er menneskekontakten du ikke ønsker

Divine · 25-05-23, 14:58

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Røde Kors har digital leksehjelp. Da sitter man og chatter med elevene. Dersom det er menneskekontakten du ikke ønsker

Jeg vil ikke chatte med noen heller. Og leksehjelp er uansett helt, helt uaktuelt. Mine pedagogiske evner er ikke-eksisterende.

Floksa · 25-05-23, 15:15

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg kan tenke meg å bli frivillig. Men – samtidig vil jeg ikke jobbe direkte med mennesker, så hva i all verden finnes av muligheter da?

Du kan få komme til oss å digitalisere noter. Kan sørge for at du ikke behøver å møte en eneste sjel. Kun deg og scanneren.

Strå · 27-05-23, 00:57

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg kan tenke meg å bli frivillig. Men – samtidig vil jeg ikke jobbe direkte med mennesker, så hva i all verden finnes av muligheter da?

Da blir du kasserer i en eller annen organisasjon. Kontakt med medlemmer og andre er det leder, nestleder, sekretær og slikt som håndtere mest.
(Neida, slettes ikke alltid, men jeg har opplevd det ganske ofte.)

Divine · 25-05-23, 15:22

Det er nok mer i min gate, ja, Floksa.

22-05-23, 15:07	#1
Blå Dårlig husmor Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 9.058 Blogginnlegg: 78	Sv: Kvinne, 50+ Opprinnelig lagt inn av Maverick, her. "Empty nest"-syndrome er jo sikkert interessant nok å se nærmere på, og vel det som var utgangspunktet for din venninnes uttalelse, men å generalisere det til "kvinner 50+" virker som en hypotese malt med en i overkant bred pensel. Absolutt. Jeg har jevngamle venninner som er bestemødre og noen som har skolestartere. Og, noen som ikke har fått barn, enten frivillig eller ufrivillig. Alt dette spiller mye større rolle for livet enn alderen.

22-05-23, 14:40	#2
Tallulah Glamorøs Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 60.212 Blogginnlegg: 640	Sv: Kvinne, 50+ Jeg er mer interessert i "Pensjonist, hva nå?" kjenner jeg. Det er virkelig noe jeg gruer meg til. Hva skal jeg finne på da? Jeg kommer til å gå på veggen. Eller, interessert nå, er vel en overdrivelse. Det er jo noen år igjen, men kommer til å gi en større endring i livet enn at barnet flytter ut og jeg kommer i overgangsalderen. __________________

22-05-23, 15:37	#3
Niobe Personlig pessimist Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 28.081 Blogginnlegg: 11	Sv: Kvinne, 50+ Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her. Jeg er mer interessert i "Pensjonist, hva nå?" kjenner jeg. Det er virkelig noe jeg gruer meg til. Hva skal jeg finne på da? Jeg kommer til å gå på veggen. Eller, interessert nå, er vel en overdrivelse. Det er jo noen år igjen, men kommer til å gi en større endring i livet enn at barnet flytter ut og jeg kommer i overgangsalderen. Å, om jeg bare lever lenge nok til å oppleve at folk rundt meg blir pensjonister! Så de endelig kan få vist meg hvor lett som en plett det er, å fylle dagene med å lese bok og finne hobbyprosjekter på Pinterest! Men sånn ellers, jeg er 42 (barna er 13 og 18 i år), men de fleste av vennene våre nærmer seg, eller har rundet 50. Barna er derimot ikke så mye eldre enn våre, men gamle nok til at mange av dem har flyttet ut. Og jeg synes venninnene mine blomstrer, skal jeg være ærlig. De ser mye bedre ut i farvannet rundt 50, med tid og overskudd til seg selv, enn de gjorde for ti år siden, i tidsklemma. Dog må det sies at jeg merker en litt annen holdning til, og forståelse for, kropp og helse (fysisk og mentalt), nå når det ikke er sånn at de kan ta den like for gitt lenger. I likhet med Karamell, så har jeg levd med skrantende kropp lenge før folk flest. __________________ «If you can’t be a good example, at least be a horrible warning.» - Aileen Wuornos, seriemorder

22-05-23, 15:47	#4
Blå Dårlig husmor Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 9.058 Blogginnlegg: 78	Sv: Kvinne, 50+ Jeg ser egentlig litt blandet på det å bli pensjonist. For meg er det sannsynligvis ca 19 år til. Så det begynner jo å bli en realitet. Jeg trives med å ha god tid hjemme og tror egentlig at jeg kan få ganske mye tid til å gå med til bøker og hage (om jeg får beholde helsen sånn at jeg kan ha glede av hagen). Jeg er engasjert i frivillighet, i en organisajon der jeg kan fylle hele dagen om jeg så vil med ulike oppgaver. Jeg skal bli bestemor. Enten mine døtre vil ha barn eller ikke. Det finnes alltid barn som trenger besteforeldre. Og det gleder jeg meg til. Jeg tror egentlig at det skal bli fint. I hvert fall om vi fortsetter å være to som har god helse. Men jeg er klar over at mye kan skje. Og jeg vet at jeg kommer til å savne det å jobbe.

22-05-23, 17:18	#5
Niobe Personlig pessimist Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 28.081 Blogginnlegg: 11	Sv: Kvinne, 50+ Veldig enig med Nextlife. Frivilligheten trenger folk, og det burde være mulig for de fleste å finne noe de kan brenne for. Selv jeg er nyttig nok til å hankes inn til både det ene og det andre, så det er virkelig ikke mye man trenger å kunne stille opp med. Og jeg har blitt kjent med så utrolig mye fine folk! __________________ «If you can’t be a good example, at least be a horrible warning.» - Aileen Wuornos, seriemorder

22-05-23, 17:42	#6
Karamell Introvert textrovert Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 30.426 Blogginnlegg: 287	Sv: Kvinne, 50+ Jeg har vært delvis pensjonist i 10 åg og 80% pensjonist (ja, jeg har jo sånt pensjonistkort til buss og sånt) i 5-6 år. Nå har jeg nok med 20 % jobb og mor/kone/drifter av AS Hjemmemiljø, men som heltidspensjonist uten hjemmeboende barn bør jeg sikkert melde meg inn i noe. Jeg liker alenetiden min litt i overkant godt, og ser jeg kan bli nokså asosial om jeg ikke inviteres ut på noe. Egentlig synes jeg at foreldregenerasjonen min, spesielt kvinnene, de som er 70 + og fremdeles har god helse, og god råd, er nokså aktive med trening, turgrupper, teater, reiser og venninner. De enslige mennene er det kanskje verre med. __________________ Guttene 02 og 05. On n'aime que ce qu'on ne possède pas tout entier.

22-05-23, 18:08	#7
ingling Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Apr 2009 Hvor: Akershus Innlegg: 15.236 Blogginnlegg: 533	Sv: Kvinne, 50+ Jeg er ikke 50 ennå (fyller 48 i år), og barna mine er 10 og snart 12, så et stykke utenfor målgruppen vil jeg tro, men jeg er en av dem som kan bli litt trist/bitter når folk snakker om at de får så mye tid til overs når barna blir større og flytter ut, fordi jeg vet at minst ett av mine barn og trolig begge trenger mye hjelp og oppfølging fra oss også når de blir voksne, på grunn av diagnosene de har. Vi kommer ikke til å ha et vell av fritid eller noen empty nest-opplevelse, selv om de kanskje ikke bor hjemme vil de trenge oss så lenge vi lever. Så mine tanker om tilværelsen 50+ handler mer om å holde seg så frisk og oppegående som mulig i mange, mange år for å kunne være der for barna. Og hverandre, såklart. Eventuell fritid som måtte komme skal jeg ikke ha noen problemer med å bruke kjenner jeg, og hvis det i tillegg betyr mulighet for å reise eller tilbringe mer tid aleine med han jeg er gift med er det utelukkende positivt! Hvis det er empty nest-greien som er hovedfokus ville jeg kanskje tenkt større aldersspenn? Det er jo ganske mange som ikke har barn på vei ut av huset når de fyller 50, i hvert fall her jeg bor (Oslo-området). Kanskje ikke tenke alder men livssituasjon? Men jeg henger heller ikke helt med på hva du vil, og ble skeptisk til den "Dere er høyt utdannede og oppegående"-kommentaren. __________________ Juni 2011 og januar 2013

22-05-23, 18:42	#8
-ea- heimføing Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Heime Innlegg: 16.004 Blogginnlegg: 179	Sv: Kvinne, 50+ Kan melde meg som ganske lavt utdannet forumbruker, som en motvekt mot hvem det nå er. Femtiårene er straks over, redet er tomt i teorien men i praksis er Pip her ganske ofte, jobben krever sitt, og frivillig-vervet mitt er ganske omfattende til tider. Har hatt mange år som alene-boer tidligere i livet, så jeg syns ikke det blir så stor forandring nå, bare tilbake til livet jeg var vant til før. Færre pubturer og mindre sjekking da. Mere spent på pensjonistlivet, og da er det økonomien jeg evt bekymrer meg for.

23-05-23, 12:20	#9
Røverdatter Borte Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 17.634 Blogginnlegg: 278	Sv: Kvinne, 50+ Så fin denne tråden er. Jeg skal i hvertfall ikke flytte i leilighet når begge jentene har forlatt redet. Jeg skal beholde stor hage, hus og ikke minst skal jeg ta igjen alle serier jeg ikke har sett, bøker jeg ikke har lest, turer jeg ikke har gått, steder jeg ikke har reist til når jeg bikker både 50 og pensjonist. Jeg tenker også at jeg er heldig og har en veldig spennende og givende jobbsituasjon hvor jeg skal gi alt jeg kan så lenge jeg kan. Alt hvis helsa holder. Jeg har også vokst opp med sterke kvinner (tidlige enker) og sett hvor rikt man kan leve som moden kvinne. __________________ Vesla (02) og Lillesøster (09) Er du alt for redd for døden, blir du redd for livet og Freedom's just another word for nothing left to lose

25-05-23, 11:36	#10
Tallulah Glamorøs Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 60.212 Blogginnlegg: 640	Sv: Kvinne, 50+ Janne S. Drangholts siste bok om Ingrid Winter handler om denne perioden. Jeg syns hun skriver innmari morsomt, så denne gleder jeg meg til. https://www.aftenposten.no/foreldrel...ener-forfatter __________________

25-05-23, 14:35	#11
millact Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Mar 2008 Innlegg: 52.739	Sv: Kvinne, 50+ Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her. Janne S. Drangholts siste bok om Ingrid Winter handler om denne perioden. Jeg syns hun skriver innmari morsomt, så denne gleder jeg meg til. https://www.aftenposten.no/foreldrel...ener-forfatter Jeg har reservert alle bøkene på biblioteket i dag. __________________ 05 og 08

25-05-23, 12:01	#12
Divine Textrovert Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 23.055 Blogginnlegg: 251	Sv: Kvinne, 50+ Jeg bare gleder meg til yngstemann flytter ut til høsten, og gruer meg allerede til han flytter tilbake igjen etter at året på folkehøyskole er over (for det kommer han nok til å gjøre). Jeg har aldri vært en person som har gått all-in når det gjelder ungene, så den der sorgen og savnet skjønner jeg ikke helt. Og ikke føler jeg at jeg har så mye mer fritid heller. MEN - jeg må innrømme at de siste årene så har jeg begynt å savne eldstemann. Han bor ikke langt unna, men han prioriterer ikke oss, så vi må nesten lokke eller true (neida) for å få møtt han. Jeg synes dagens unge henger altfor mye sammen foreldrene sine, så jeg er jo glad han ikke henger i skjørtene mine, men en gyllen middelvei hadde vært fint. Men jeg nekter å bli en sånn passiv-aggressiv klagende gammel dame som sutrer over at ingen bryr seg, så jeg har sagt rett ut til han at jeg er lei meg for at jeg ser han så lite, og at det må vi gjøre noe med. Og det skjønte han. __________________ En stor og en liten (94 og 02) Ikke la det aller beste bli det godes fiende

25-05-23, 14:29	#13
Divine Textrovert Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 23.055 Blogginnlegg: 251	Sv: Kvinne, 50+ Jeg kan tenke meg å bli frivillig. Men – samtidig vil jeg ikke jobbe direkte med mennesker, så hva i all verden finnes av muligheter da? __________________ En stor og en liten (94 og 02) Ikke la det aller beste bli det godes fiende

25-05-23, 14:37	#15
Divine Textrovert Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 23.055 Blogginnlegg: 251	Sv: Kvinne, 50+ Opprinnelig lagt inn av millact, her. Du kan strikke luer til nyfødte på sykehus om du kan strikke. Kan ikke noen form for håndarbeid, så alt slikt utgår også. __________________ En stor og en liten (94 og 02) Ikke la det aller beste bli det godes fiende

25-05-23, 14:53	#16
Blå Dårlig husmor Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 9.058 Blogginnlegg: 78	Sv: Kvinne, 50+ Opprinnelig lagt inn av Divine, her. Jeg kan tenke meg å bli frivillig. Men – samtidig vil jeg ikke jobbe direkte med mennesker, så hva i all verden finnes av muligheter da? Røde Kors har digital leksehjelp. Da sitter man og chatter med elevene. Dersom det er menneskekontakten du ikke ønsker

25-05-23, 14:58	#17
Divine Textrovert Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 23.055 Blogginnlegg: 251	Sv: Kvinne, 50+ Opprinnelig lagt inn av Blå, her. Røde Kors har digital leksehjelp. Da sitter man og chatter med elevene. Dersom det er menneskekontakten du ikke ønsker Jeg vil ikke chatte med noen heller. Og leksehjelp er uansett helt, helt uaktuelt. Mine pedagogiske evner er ikke-eksisterende. __________________ En stor og en liten (94 og 02) Ikke la det aller beste bli det godes fiende

25-05-23, 15:15	#18
Floksa can-jur Medlem siden: May 2009 Hvor: Vinterland Innlegg: 18.133 Blogginnlegg: 121	Sv: Kvinne, 50+ Opprinnelig lagt inn av Divine, her. Jeg kan tenke meg å bli frivillig. Men – samtidig vil jeg ikke jobbe direkte med mennesker, så hva i all verden finnes av muligheter da? Du kan få komme til oss å digitalisere noter. Kan sørge for at du ikke behøver å møte en eneste sjel. Kun deg og scanneren. __________________ F-I-R-E Bokhyllen er den stige, hvorved du bliver din overmanns lige - Henrik Wergeland

27-05-23, 00:57	#19
Strå Lesende Medlem siden: Jul 2007 Hvor: F16 Innlegg: 11.995	Sv: Kvinne, 50+ Opprinnelig lagt inn av Divine, her. Jeg kan tenke meg å bli frivillig. Men – samtidig vil jeg ikke jobbe direkte med mennesker, så hva i all verden finnes av muligheter da? Da blir du kasserer i en eller annen organisasjon. Kontakt med medlemmer og andre er det leder, nestleder, sekretær og slikt som håndtere mest. (Neida, slettes ikke alltid, men jeg har opplevd det ganske ofte.)

25-05-23, 15:22	#20
Divine Textrovert Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 23.055 Blogginnlegg: 251	Sv: Kvinne, 50+ Det er nok mer i min gate, ja, Floksa. __________________ En stor og en liten (94 og 02) Ikke la det aller beste bli det godes fiende

Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+

Sv: Kvinne, 50+