Motivasjon for å droppe bil nr 2?

[Molly]

Jeg bor alene med hund, har ett barn hjemme annen hver uke og ett studentbarn som er hjemme i feriene. Minstemann øvelseskjører for tiden, eldste har førerkort.
Det er ikke aktuelt å være uten bil, da jeg har hytte som ligger for langt fra kollektivtransportmuligheter og har kjæreste som bor en halvtimes kjøretur unna.

Jeg har fri bruk av kollektivtransport i Oslo dekket av jobben, og bruker kollektivtransport når det er hensiktsmessig med tanke på parkeringsmuligheter, -kostnader og tidsbruk. Likevel velger jeg oftest bil når jeg skal på tvers av Oslo, for det er tungvint og tidkrevende å reise kollektivt da.

[Tallulah]

Vi bor i Oslo og hadde egen bil fra Hiawata var ute av det første babysetet til nå nylig (nå er han 19). Jeg har hatt lyst til kvitte meg med den de siste 10 årene omtrent, men siden det er biler som ikke har kostet oss noe har vi brukt dem opp. Nå bruker vil leiebil når vi trenger.

Jeg tror det er mye vane, og jeg tror også noen har et litt urealistisk bilde av hvor godt kollektivtrafikken må være før den er god nok. Det tar tid reise rundt i Oslo med kollektiv også, altså. Men det er en vane, og man må gjøre et mentalt skifte til å se på tiden på transport som kvalitetstid til lesing, lytting, skravling etc.

F.eks så har jeg 5 km til jobb. Tar 15 min å sykle, og rundt 45 med kollektivtransport. Jeg må også gå bortimot en km i hver ende, om jeg ikke skal kjøre to-tre busser.

Jeg kjenner ingen i Oslo (bortsett fra dere i denne tråden) med to biler, og absolutt flest uten bil i det hele tatt.

[Pøblis]

Jeg bruker 45 -60 min på å reise kollektivt til jobb, og synes det er helt innafor. Jeg jobber i Oslo sentrum og det er bra tilbud fra her vi bor og inn dit. Det er alt det andre i livet som gjøre at jeg vil ha bil.

[Myria]

Vi bor i Stor-Oslo og har helt bevisst valgte å klare oss med bare én bil, men hadde vanskelig klart oss uten bil i det hele tatt uten å enten endre en god del i livene våre og det har vi rett og slett ikke lyst til. Mannen tar kollektiv til/fra jobb og bruker ca 35 minutter fra dør til dør. Det vi bruker bil mest til er handling, besøk og ikke minst barna. De kunne neppe vært speidere uten at vi hadde bil da det krever kjøring til øde steder, speiderhytte, leir osv. Vi ville måtte drive utstrakt snylting på andre speidere for kjøring til/fra dette uten å bidra selv og det hadde sittet ekstremt langt inne så alternativet ville da være at slike fritidsaktiviteter var utelukket. Eldstemann tar kollektiv til sin fritidsaktivitet. Uten bil ville det dessuten vært veldig mye vanskeligere å besøke familie langt unna.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Vi bor i Stor-Oslo og har helt bevisst valgte å klare oss med bare én bil, men hadde vanskelig klart oss uten bil i det hele tatt uten å enten endre en god del i livene våre og det har vi rett og slett ikke lyst til. Mannen tar kollektiv til/fra jobb og bruker ca 35 minutter fra dør til dør. Det vi bruker bil mest til er handling, besøk og ikke minst barna. De kunne neppe vært speidere uten at vi hadde bil da det krever kjøring til øde steder, speiderhytte, leir osv. Vi ville måtte drive utstrakt snylting på andre speidere for kjøring til/fra dette uten å bidra selv og det hadde sittet ekstremt langt inne så alternativet ville da være at slike fritidsaktiviteter var utelukket. Eldstemann tar kollektiv til sin fritidsaktivitet. Uten bil ville det dessuten vært veldig mye vanskeligere å besøke familie langt unna.

Dette synes jeg er trist å lese. På fotballaget til min sønn er det spillere med foreldre som aldri kjører (har ikke bil og/eller førerkort, frivillig eller selvvalgt, har ikke tid/mulighet, helse, lyst, eller hva nå grunnen er, det bryr jeg meg ikke om), og en av dem sitter alltid på med oss til kamp o.l. Alltid gjort. Noen ganger er det selvsagt flere som sitter på også, men han er fast. Det hadde vært veldig synd om foreldrene til denne spilleren hadde tenkt slik, og at han ikke fikk gå på fotball fordi det satt så langt inne for dem å drive med "utstrakt snylting". Særlig når jeg vet hvor mye fotballen betyr for sønnen deres. Og ikke minst med tanke på at det overhodet ikke er noe problem for oss at han sitter på, når vi uansett skal kjøre. Hvis vi av en eller annen grunn ikke kan kjøre sender vi ut en melding i appen og spør om vår sønn og lagkameraten kan få sitte på med noen andre, og det ordner seg alltid.

Nei, alle kunne ikke tenkt sånn (før noen rekker å skrive det), men at noen baserer seg på skyss med andre, framfor å nekte barnet sitt å delta på aktiviteten synes jeg bare er positivt, og i enkelte tilfeller er det også utrolig viktig.


En liten avsporing der altså, men jeg måtte bare kommentere det.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Dette synes jeg er trist å lese. På fotballaget til min sønn er det spillere som aldri kjører (har ikke bil og/eller førerkort, frivillig eller selvvalgt, har ikke tid/mulighet, helse, lyst, eller hva nå grunnen er, det bryr jeg meg ikke om), og en av dem sitter alltid på med oss til kamp o.l. Alltid gjort. Noen ganger er det selvsagt flere som sitter på også, men han er fast. Det hadde vært veldig synd om foreldrene til denne spilleren hadde tenkt slik, og at han ikke fikk gå på fotball fordi det satt så langt inne for dem å drive med "utstrakt snylting". Særlig når jeg vet hvor mye fotballen betyr for sønnen deres. Og ikke minst med tanke på at det overhodet ikke er noe problem for oss at han sitter på, når vi uansett skal kjøre. Hvis vi av en eller annen grunn ikke kan kjøre sender vi ut en melding i appen og spør om vår sønn og lagkameraten kan få sitte på med noen andre, og det ordner seg alltid.

Nei, alle kunne ikke tenkt sånn (før noen rekker å skrive det), men at noen baserer seg på skyss med andre, framfor å nekte barnet sitt å delta på aktiviteten synes jeg bare er positivt, og i enkelte tilfeller er det også utrolig viktig.


En liten avsporing der altså, men jeg måtte bare kommentere det.

Jeg er jo enig med deg, og vi har selv kjørt andre barn fast til og fra fritidsaktiviteter fordi foreldrene ikke har bil og jeg har aldri tenkt på det som snylting, men det hadde likevel føltes litt sånn for egen del hvis jeg var på den andre siden. Snylting var nok et dårlig ordvalg, men jeg tror uansett det er naturlig for de fleste å tenke at man både gir og tar.

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg håper at det er lov til å bruke FP til faglige problemstillinger på jobben. Jeg skal i gang med et prosjekt hvor vi skal se på årsaken til at familier har 2 eller flere biler, og forsøke å finne ut hva som kan motivere dem til å droppe bil nr 2. Vi som skal se på dette er diverse transportetater i fellesskap.

Nå er vi helt i startfasen, og ønsker rett og slett litt idémyldring for å forstå fenomenet "mange biler". Det er en kjensgjerning at bil er dyrt, men allikevel velger ganske mange familier i Norge å ha to (eller flere) biler. Hva er det som gjør at dette er et valg man tar? Hvis du er i en familie med flere en én bil: Hva skal skje for at dere skal kutte ned på antall biler?

Jeg ser helt klart at dette kan ha en sammenheng med kollektivtilbudet hvor man bor, så man må gjerne si noe om dette hvis man svarer i tråden. Vi skal selvsagt gjøre dette gjennom mer formaliserte prosesser også, men jeg vil bare kickstarte hodet mitt litt.

(I dag leste jeg i Aftenposten om en dame som bodde på Majorstuen, jobbet i sentrum og som kjørte bil til jobb. Det er et handlingsmønster jeg rett og slett ikke kan forstå, men forsøk gjerne å forklare hvis du har det på samme måten.)

I Groruddalen er det nå i desember kuttet i flere bussruter. Hjelper ikke sette inn rosa busser for de eldre når folk skal levere og hente i bhg feks.
Ruter har glemt det bor folk øst for hestejordet på Stovner feks. Alle bor ikke i nærheten av t-banen i Oslo. Google det så kommer Det flere leserinnlegg.
Vært endel om dette i media og Facebook blant annet.

NB! Ikke lest hele tråden, bare HI her på bussen.

[Lhi-My]

Vi har tre biler, fem førerkort, men kun tre som har legitimt behov for bil. Vi tre jobber og siden vi bor slik til at kollektivtilbudet begrenser seg til skolebuss morgen og ettermiddag, er det helt nødvendig med bil. Det er 17 km til kommunesenteret, 3 km til en liten butikk med melk og brød, men alt annet må vi da til sentrum for. Det hadde ikke vært mulig å bo her uten bil og det er heller ikke mulig å samkjøre til jobb grunnet ulike retninger og ulike arbeidstider. Skulle vi hatt kun en bil, måtte vi flyttet.

[Musemus]

Vi har én bil, men også kun ett førerkort i heimen. Jeg kan tenke meg at bilen står på gårdsplassen eller i garasjen 90% av måneden, og mannen kjører arbeidsbil hver dag.
Bilen blir stort sett brukt til ukehandling.
Ungene sykler eller går, om de skal ut. Det samkjøres til fotball langt unna, ellers møtes ungene og samsykler til trening.
Det er noe av det beste med å bo her, syns jeg.

Jeg har alltid gått til jobb, men fra i høst så fikk jeg 150 meters gåvei.

[star]

Vi hadde ikke klart oss uten 2 biler da gutta var små for x jobba turnus og dro til alle døgnets tider.
Vi hadde ikke klart det med min forrige jobb heller da kollektivt ville tatt 1,5 time mot 15 min.
Hadde vi fortsatt vært sammen så kunne vi nok klart oss med en. Men vi ville nok hatt 2. Igjen siden x brått blir borte i 2 uker og må ha bil.

[Elise]

Vi har i flere år tenkt å gå fra to til en bil, men har ikke fått surra oss til det.

Grunner til at det ville gått fint med bare en bil:
-samkjøring med andre til/fra ungenes idrett (og de går på det samme, det hjelper stort)
-mulighet til å låne bil av familie som bor nær oss
-en av oss voksne har gangavstand til jobb

Siden vi har vært trege med å ordne det har vi i mellomtiden leid bort den ene bilen i ny og ne til en vi kjenner som ikke har bil, så det har føltes godt.

[Anne C]

Vi har to biler og er avhengig av det i jobb begge to. Vi kan samkjøre noe, men å ta kollektivt til jobben vår er ikke praktisk på noen som helst måte.

På skolen jeg jobber har de tatt bort det kollektive tilbudet, så nå er det enda mer kronglete å komme seg dit enn det var for alle egentlig. Den eneste muligheten for at vi kunne klart oss med en bil er hvis jeg begynner å jobbe her vi bor og ikke i nabokommunen som jeg gjør nå. Men jeg har kommet dit i livet mitt at jeg ikke har noen interesse av å bytte jobb til annet sted bare for å gjøre akkurat det samme jeg gjør nå. Planen er dog å prøve meg på noe annet når jeg får tatt masteren jeg holder på med, det gir meg litt andre muligheter enn skole. Men det er ikke dermed sagt at vi klarer oss med en bil, vi bor ikke sentralt nok til at jeg med enkelthet kan komme meg dit jeg vil uten bil.

[Karamell]

Vi har alltid hatt to biler. En stor og en liten, nå har vi to elbibiler, en bitteliten og en stor. Bor i by midt i landet, men ikke i sentrum.
Årsakene er listet muligens litt tilfeldig rekkefølge under her:

Hadde hver vår bil når vi møttes, og har byttet ut en av dem med ujevne mellomrom, og fortsatt derfor med en hver. Tradisjon nærmest.
Jeg jobber slik at det må bussbytte og det vil vel ta en time hver vei med bussene. Mannen gjorde også det, men nå had e nettopp flyttet, og han har strengt tatt direktebuss utenfor døren begge steder, men er på mye kundebesøk ...
Vi er nå fire personer med førerkort i husstanden.
Jeg jobber deltid og bruker ofte fridager på handling, frisør, lege, fysio, kiropraktor etc. Friheten med å kjøre selv er noe jeg ikke lett vil gi fra meg.
Vi har råd til å a to biler.

Det som skal til for at vi går ned til en bil er nok at jeg slutter å jobbe helt og at vi samtidig flytter til sentrum, Ikke med det første.

I helgen var jeg i Bergen, bydel syd. Å bo fem minutter unna bybanen tror jeg hadde gjort at jeg ikke hadde trengt bil dersom lege/sykehus hadde befunnet seg på den linjen. (Sykehus gjør jo ikke det i Bergen).

[Tjorven]

Har det ikke kommet bybanestopp på Haukeland?

På den annen side, så går jo bybanen i Bergen ganske sakte. Der er t-banen i Oslo helt suveren. Det er plass til masse folk, går relativt fort og havner sjelden i trafikkork.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Har det ikke kommet bybanestopp på Haukeland?

På den annen side, så går jo bybanen i Bergen ganske sakte. Der er t-banen i Oslo helt suveren. Det er plass til masse folk, går relativt fort og havner sjelden i trafikkork.

Jo, men den går fra Fyllingsdalen. Jeg snakket om den som er i bydel syd (fra Flesland).

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Jo, men den går fra Fyllingsdalen. Jeg snakket om den som er i bydel syd (fra Flesland).

Du kommer til haukeland ved å bytte på kronstad fra linje 1 til 2. Evt Nonneseter om du er dårlig til beins.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Du kommer til haukeland ved å bytte på kronstad fra linje 1 til 2. Evt Nonneseter om du er dårlig til beins.

Joda, men her snakker jeg om når jeg ville vært villig til å bytte ut bilen med kollektivt, og da skulle det ikke vært bytter. I min verden. Jeg snakker jo helt teoretisk, jeg bor ikke i Bergen en gang.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Joda, men her snakker jeg om når jeg ville vært villig til å bytte ut bilen med kollektivt, og da skulle det ikke vært bytter. I min verden. Jeg snakker jo helt teoretisk, jeg bor ikke i Bergen en gang.

Min opplevelse er at så lenge banen går ofte nok, så er man villig til å bytte, her i Bergen sør i det minste. Hilsen tidligere bybanependler. Fra bane til buss er en helt annen historie.
Jeg har valgt jobb og bosted slik at jeg kan sykle/jogge.

[007]

Vi bor perifert og jobber enda mer perifert i hver vår retning. Vi trenger 2 biler for å komme oss til og fra jobb. Jeg kan ta buss og bruke 1,5 time ekstra i reising daglig, til mannens jobb går det ikke buss i det hele tatt.

[Chablis]

Mindre enn to biler hadde ikke gått, det kollektive er altfor dårlig til det. Å bruke en halv dag for å få levert og henter barn hadde vært helt uaktuelt rett og slett. Det største barnet hadde også slitt med å komme seg til og fra jobb.