Er det feil å ønske seg et bestemt kjønn?

[Dixie Diner]

Huff, så mange ubetenksomme mennesker det finnes? Jeg har heldigvis aldri vært ute for slike folk, men jeg ser jo at det ikke akkurat finnes få av dem. Selv kunne jeg ALDRI funnet på å si "stakkars deg" verken direkte eller indirekte til et menneske som var gravid med et friskt barn, pga. kjønnet. Hvor fjern går det an å bli??

[Nessie]

Jeg innrømmer gjerne at jeg ønsker meg en gutt litt ekstra denne gang. Har ei jente fra før, og dette er siste gang jeg går gravid.

Men, det betyr jo ikke at jeg blir skuffet om det blir jente? Langt derifra! Jeg er jo overlykkelig uansett. Men hadde vært spennende å ha en gutt også.

[Fadese]

Hvis man blir gravid i håp om å få det et bestemt kjønn, så synes jeg det blir veldig feil. Én ting er å tenke at "det hadde vært morsomt med jente/gutt", men hvis det å ikke få det medfører ordentlig skuffelse, så synes jeg man bør droppe å få barn.

[Mamma Rosa]

Jeg synes det er helt greit å ønske seg et spesielt kjønn. (så lenge man får barn fordi man ønsker seg barn..)
Når barnet kommer ut merker man jo at det absolutt ikke spiller noen rolle hva det var.


Første gangen tenkte jeg aldri over dette. Fikk beskjed på UL om at det var en jente.
Ventet på jenta, men ut kom gutten. Litt sjokkert ja, men etter to sekunder var det bare han jeg hadde ventet på.
Andre gangen ønsket jeg meg jente siden jeg hadde gutt fra før.
Fikk beskjed om at det ble en gutt på UL. Skuffelsen gikk over etter ett par minutter.
...ut kom en jente. Så vi ble overrasket på nytt.
Tredje gangen spilte det absolutt ingen rolle. Fikk først beskjed om jente, tok ny ul, den sa gutt, og det ble det ja.

[Veronal]

Jeg har foreløpig en gutt. Før vi fikk ham hadde jeg ingen preferanser. Når vi nå prøver på nr. 2 så kunne jeg godt tenke meg en gutt til. Min mor, derimot, sier at jeg fortjener en datter. (Som regel som følge av at jeg er så ærlig som bare en datter kan være.)

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Jeg har foreløpig en gutt. Før vi fikk ham hadde jeg ingen preferanser. Når vi nå prøver på nr. 2 så kunne jeg godt tenke meg en gutt til. Min mor, derimot, sier at jeg fortjener en datter. (Som regel som følge av at jeg er så ærlig som bare en datter kan være.)

Har vi samme mor?

[Chablis]

Nei jeg synes ikke det. Jeg synes det hadde vært koselig med en jente neste gang men blir ikke skuffa om det er en gutt.

[mus]

Opprinnelig lagt inn av Superior, her.

Altså..

Er det feil å ønske seg et bestemt kjønn? Da tenker jeg på slike tanker som går på :
"Ja, det hadde vært hyggelig med en liten gutt/jente nå"

Jeg må innrømme at jeg ønsket meg en baby når jeg var gravid sist. Når jeg oppdaget det var en gutt ble jeg overlykkelig.. Jeg hadde sikkert blitt like glad om jeg fikk en jente, men det vet jeg jo ikke. Jeg tror det.. For jeg ønsket meg oppriktig en liten baby, og hadde ikke tanker om et bestemt kjønn.

Jeg hadde samme utgangspunkt som deg Superior, to jenter fra før. Jeg ønsket meg bare en baby, for jeg hadde sett for meg tre barn var passelig. Kjønn var vi ikke opptatt av i det hele tatt, vi ventet bare på den babyen som skulle fylle familiepuslespillet vårt.
Da jordmor løftet minsten opp og jeg så det var gutt, fikk jeg to tanker i hodet. Den ene sa: Herregud, det er en gutt!!! Men jeg er jo jentemamma.... Mens den andre sa: Ååååå, en gutt! Skal jeg få oppleve det å?!

Forøvrig er jeg enig i at det er forskjell på å ønske seg under svangerskapet, og ikke bli glad for det som kommer. Når fødselen er over blir nok de aller, aller, aller fleste glad i det barnet so kom, uansett kjønn og ønske.

[Divine]

Jeg er helt på linje med Hattifnatten her. Men som sagt, jeg respekterer at andre av ulike grunner har en slik preferanse. Men jeg vet ikke helt om jeg skjønner tankegangen.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes mange ganger det virker fjortisaktig å gå rundt med rosa eller lyseblå drømmer. Jeg ville ikke ønske at barnet mitt ble født med begge kjønn fordi det ville føre til operasjoner eller komplikasjoner. Et barn er et lite mirakel og jeg synes det virker snodig å ha kjønnspreferanser.

Det trenger ikke å være egentlige preferanser. Det kan være bare at man drømmer/fantaserer om hvordan det vil være å ha barn, eller hvordan dette barnet vil bli, og da tenker mange seg "ett bestemt" barn - kanskje en rødhåret gutt som ligner bestefar, eller en jente som er glad i å lese bøker, eller noe annet. Jeg så alltid for meg at barnet mitt skulle ligne ganske mye på meg selv da jeg var liten, jeg tenkte på ting fra min egen barndom når jeg tenkte på hva vi skulle gjøre og hva barnet kanskje ville synes var morsomt eller skummelt. Selvsagt ville jeg ikke bli "skuffet" over å få et barn som ikke var så veldig likt meg, men sånn på forhånd så håpet jeg jo at h*n ville like en del av de tingene jeg selv setter pris på. (Og jeg ønsket meg nok litt en jente, men da vi fikk vite på ultralyden at det var en gutt, ble jeg ikke skuffet av den grunn, og har (naturligvis) aldri vært det siden heller.)

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Mange har spurt om vi "prøver på jenta" snart.. Det blir jeg råprovosert av.

Det er noe annet, og der er jeg helt enig.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg så alltid for meg at barnet mitt skulle ligne ganske mye på meg selv da jeg var liten, jeg tenkte på ting fra min egen barndom når jeg tenkte på hva vi skulle gjøre og hva barnet kanskje ville synes var morsomt eller skummelt. Selvsagt ville jeg ikke bli "skuffet" over å få et barn som ikke var så veldig likt meg, men sånn på forhånd så håpet jeg jo at h*n ville like en del av de tingene jeg selv setter pris på. (Og jeg ønsket meg nok litt en jente, men da vi fikk vite på ultralyden at det var en gutt, ble jeg ikke skuffet av den grunn, og har (naturligvis) aldri vært det siden heller.)

Kjenner meg godt igjen i dette Skilpadda!
Jeg hadde også veldig direkte billedlige tanker om barnet da jeg gikk gravid. Begge ganger. Selvsagt stemte ikke fantasien helt med resultatet, og det er jeg jo egentlig glad for. Resultatet ble jo langt mer perfekt enn hva hodet mitt klarte å mane frem på forhånd

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er akkurat det du skriver jeg ikke kan sette meg inn i Skilpadda. Jeg har aldri fantasert om et bestemt barn når jeg har vært gravid. Jeg har hatt drømmer om barn. Ikke kjønn.

Dette er mine tanker og jeg skjønner jo at jeg er litt sær

Jeg er sær sammen med deg.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er akkurat det du skriver jeg ikke kan sette meg inn i Skilpadda. Jeg har aldri fantasert om et bestemt barn når jeg har vært gravid. Jeg har hatt drømmer om barn. Ikke kjønn.

Dette er mine tanker og jeg skjønner jo at jeg er litt sær

Nei, sær ... Jeg mente jo ikke det, bare å si at det å ønske seg en gutt eller en jente ikke trenger bety at man har kjempesterke preferanser eller blir veldig skuffet, det kan bare bety at det er sånn man drømmer/fantaserer. (Litt som at jeg ikke drømmer i bilder i det hele tatt, og det er vanskelig å formidle hvordan det fungerer overfor noen som tenker og drømmer veldig visuelt, slik f.eks. mannen min gjør.)

[bina]

Jeg er helt på linje med Skilpadda her. Jeg hadde også forestillinger om hvordan barnet ville være. Ikke som en preferanse fra min side, men altså bare en forestilling. Man ser på arvematerialet (seg selv, sin partner, foreldre, søsken...) og danner seg en forestilling om barnet. Jeg husker at jeg tenkte mye mens jeg var gravid på banale ting som hårfarge og øyenfarge - i tillegg til personlighet. Hvem vil barnet ligne? Hvilke interesser får barnet?

Og selv nå tenker jeg jo av og til på hvordan fremtiden vil bli for barna mine. Hvordan de blir når de blir voksne. Om de vil bli boende i nærheten. Om jeg får barnebarn. Dette er jo ikke ting jeg setter meg ned og virkelig analyserer, men mer en slags ideer eller forestillinger.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er akkurat det du skriver jeg ikke kan sette meg inn i Skilpadda. Jeg har aldri fantasert om et bestemt barn når jeg har vært gravid. Jeg har hatt drømmer om barn. Ikke kjønn.

Dette er mine tanker og jeg skjønner jo at jeg er litt sær

Men når du drømte om barn - var det bare et ord for deg? "Et barn" liksom? Tenkte du aldri på hvordan det ville bli å bli mor? Ting du ville gjøre som foreldrene dine gjorde - eller ting du IKKE ville gjøre, som foreldrene dine gjorde? Tenkte du aldri på barnet som et individ? Så du aldri for deg et barn?