Sv: Takker du og takker barna dine?
Her takker vi i hytt og gevær. Jeg har egentlig ikke tenkt over det tidligere, men etter at denne tråden kom opp begynte jeg å legge merke til hvor mye det takkes.
Vi takker for hjelpen, for maten, for i går, for sist, for vekslepenger, for at noen flytter seg, for komplimenter, for gaver. Vi takker hverandre når vi sender noe over bordet eller henter noe eller gjør noe som andre spør oss om å gjøre.
Har alltid oppfordret guttungen dersom han glemmer seg, men det har aldri vært stort behov for det. Ei heller kan jeg huske at det noen ganger har vært aktuelt å måtte vurdere om han skal tvinges til å takke, det har kommet av seg selv. Dersom han hadde nektet så vet jeg ikke om jeg hadde tvunget frem et takk eller ikke.
|