Hvordan bli kvitt dårlig samvittighet?

[Bluen]

Jeg sliter litt med samvittigheten for tida, på ekte damemaner, er jeg redd. Når jeg tenker meg om, går jeg konstant rundt og er stresset og har dårlig samvittighet overfor alt og alle.

Liv er mye våken om natta, og jeg føler meg råtten fordi jeg tar henne opp og leker i stedet for å sette hardt mot hardt når hun hyler som besatt, slik mannen og jeg har diskutert at vi bør. I tillegg blir jeg dritsliten av nattevåket. Om morgenen leveres hun i barnehagen ca. halv ni (fordi jeg er så trøtt at jeg ikke orker å stresse til 8-bussen, og fordi hun er så liten og jeg tenker at hun ikke bør ha så lange barnehagedager).

Da starter den dårlige samvittigheten for at jeg kommer 25 minutter for seint på jobb - og drar hjem nesten en time tidligere enn jeg egentlig skal, for i det hele tatt å få noe tid sammen med Liv om ettermiddagen. Jeg har tre kvarters reisevei (én vei) som spiser mye av dagen. Noe av det forsømte tar jeg igjen med kveldsjobbing, men ikke alt. På jobb har jeg dårlig samvittighet for å surfe vel mye på nettet. Enkelte dager ramler jeg utpå og sniker meg til å kikke litt på salget i klesbutikker på hjemveien i stedet for å reise rett hjem. Dette er noe jeg elsker å gjøre og koser meg med, men jeg vet jo at jeg burde vært hjemme og hjulpet mannen med middagen eller matet Liv.

Om ettermiddagen er Liv gjerne sliten etter barnehagedagen, og jeg får dårlig samvittighet for at jeg blir sliten av mas og surving. Når hun er lagt, starter den dårlige samvittigheten for at jeg:
- ikke orker å jogge allikevel (selv om jeg egentlig er ganske flink akkurat her)
- ikke orker å ringe mamma
- ikke har svart på mailen fra svigerforeldrene mine
- tilbringer for mye tid på nettet
- lar huset seile sin egen sjø
- lar mannen seile sin egen sjø
- ikke har vett på å legge meg.

Og sånn går nu dagan. Jeg setter det litt på spissen her, men det begynner faktisk å bli et problem. Er det et typisk flink pike-syndrom, dette her, eller? Hvordan skal man lære seg å kutte ned på den dårlige samvittigheten? Er jeg i ferd med å bli helt skrullete?