Er du en klemmer?

[lijander]

Ikke-klemmer.

Jeg blir mer eller mindre gal av alle som absolutt må ta en eller klemme hele tiden

[Skytte]

Jeg er absolutt ingen klemmer til vanlig, men det hender jeg slår til i spesielle situasjoner. Privatsonen min er rimelig stor og jeg kan synes det er ganske ubekvemt når folk kommer tett opp til meg eller gi meg klemmer når jeg ikke er forberedt på det. Jeg har noen venninner som jeg vet er "klemmere" og da føles det helt greit å bli klemt på.

En klem er jo faktisk ganske godt å få innimellom også .


Men.... Som mange andre er jeg en nettklemmer.

Jeg er nok ikke en klemmer annet enn at jeg koser masse med mann og barn, men tar sjelden initiativ til å klemme andre enn nær familie.
Og om folk jeg ikke kjenner såå godt begynner å skal klemme på meg, da får jeg spader
Jeg er veldig lite dillete som person, og kan ikke utstå sånne überhyggelige mennesker, som skal være så hjertelige med alt og alle.

[safran]

Enkelte ganger har jeg veldig lyst til å klemme. Jeg kan jo fortelle at idag har jeg vært en klemmer. Nuff said.

[Føniks]

Jeg er en klemmer. Har spansk far, og er oppvokst med klemming, både i familien og som en hilsemåte.

[Sitron]

Jeg er ingen klemmer. Det tok meg et par år å bli vant til Nabbes velkomstklemmer. Hun har derimot myknet meg litt, så jeg dør ikke hver gang folk rører meg.

[Adele]

jeg er ingen klemmer. Jeg klemmer sjelden andre enn barna mine og mannen min. Det er bare ikke naturlig for meg, og jeg kjenner at jeg "stivner" til når noen vil gi meg en klem.

[Erica]

Jeg er litt sånn midt imellom tror jeg. Kan nok godt klemme, men ikke i øst og vest og hytt og pine. Jeg vil ikke klemme folk jeg ikke kjenner, men motsetter meg ikke hvis noen klemmer meg.

[Jessica]

Det kommer an på hvem det er og hva som føles naturlig. Jeg har mange venninner og mellom oss så vanker det stadig klemmer.

Når jeg var yngre føltes det kunstig ut. Jeg var ikke vant til noe særlig kroppskontakt og var veldig sjenert. Men man utvikles heldigvis......

Nå som jeg jobber som lærer får jeg ofte klemmer fra elever........ Det er koselig det...

[lille my]

Jeg er ingen klemmer.
Klemmer mann og barn og noe nære venninner.

[Frances]

Jeg ga en klem for mye til noen for noen år siden, etter det så har jeg vært veldig varsom med spontane klemmer (til de jeg ikke kjenner så veldig godt).

[Señora]

Nei, i utgangspunktet ikke, men jeg tar gjerne mot klemmer.

Klemmer masse på barna mine da, det gjør jeg.

[Gaia]

Jeg er en mellomting. Jeg klemmer villig vekk på klemmere og klemmer ikke på ikke-klemmere. Jeg pleier vel som oftest å se an situasjonen litt. Jeg syns en klem er veldig hyggelig måte å hilse på venner og familie, men overhodet ikke nødvendig for å definere nærhet.

[Michayla]

Mine venner og familie får alltid klemmer å glemmer jeg det så får jeg høre det.

Men jeg klemmer ikke av eget initiativ ved første møte, men gir gladlig bort en klem hvis andre tar initiativ.

Jeg er stort sett omgitt av klemmere.

[Knerten]

Jeg er absolutt en ikke klemmer. Jeg får frysninger av klemmer fra andre enn barna mine og mannen min, brodern og svigerinnen min. Det føles så til de grader ubehagelig og galt å få klemmer av alle andre.
Bare å bli tatt på får jeg fnatt av. En hånd på skulderen av en kollega eller hva som helst, får meg til å krympe meg.
Ikke ta på meg.

[Tammen]

Jeg er absolutt en klemmer, men i det siste har jeg vært mer usikker av meg, og da er det flere ganger jeg føler at jeg utstråler en "ikke helt ok at du klemmer meg nå" vibb. Slik føler jeg det uhyre skjeldent og elsker å gi og få klemmer når det faller seg naturlig.

[Maverick]

Jeg kommer fra et delt klemme-hjem, forresten. *bidrar til statistikk*

Fattern klemmer ikke, muttern klemmer i hytt og pine. Fattern er en "ruske i håret"-person, på både datter, barnebarn og svigersønn.

[Sophia]

Opprinnelig lagt inn av Fusilli, her.

Er du en person som deler ut klemmer i øst og vest, eller er det forbeholdt mann og barn ? Føler du at du har antenner for når det bør klemmes, eller klemmer du alle du kjenner godt ?

Klemmer ikke akkurat i øst og vest, nei. Men jeg er ofte den som tar på venner (klemmer på armen, for eksempel) for å vise at jeg setter pris på å møte vedkommende. Klemming i form av omfavnelse er i stor grad forbeholdt de nærmeste av familie og venner.