Er du morgengretten?

[Salt]

Jeg spretter opp og synger en av grandiosasangene av full hals.

Er ikke langt unna sannheten, i allefall!

[Shamu]

Jeg er ikke morgengretten, bare trøtt.
får jeg sove uten å bli vekt er jeg smørblid så fort jeg våkner.

[007]

Jeg sprudler ikke akkurat...

Redningen er en halv time for meg selv med en dusj og 2 krus kaffe før jeg vekker resten av familien. Mannen er hakket verre enn meg, så vi snakker ikke med hverandre mer enn vi må om morgenen. Et kyss og "kjør forsiktig, ha en fin dag" holder lenge.

[Interference]

Jeg er utrolig morragretten, nåde dem som prøver å prate til meg før jeg har kommet over den verste ettervirkningen etter nattens koma.
Jeg hater blide mennesker om morgenen, og hvis de i tillegg ber meg om å gjøre noe for dem kan det omtrent svartne helt.
*utilregnelig i gjerningsøyeblikket*

[Xian]

Jeg kan være utrolig trett når jeg ligger i sengen, men så fort jeg har kommet meg opp er det over. Jeg finnes ikke gretten om morgenen, og har store problemer med mennesker som er det. Da snakker jeg ikke om den tause la meg være i fred-typen, men de som er utagerende morgengretne.

Dem er det heldigvis langt mellom, men jeg har vokst opp med en slik, og hadde en overordnet av typen.

Nå har vi bare hatt Ulrikke i litt over 14 dager, og det under skjerpede omstendigheter, så det er for tidlig å trekke konklusjoner. Men jeg ser med en viss bekymring på at hun har tendenser i den retning. Heldigvis er det over i samme øyeblikk som hun settes til matbordet. Å innta frokosten i pysj ble derfor ganske raskt en rutine etter at vi kom hjem.

[Søster]

Jeg er morgenblid, også før dusj og kaffe. Jeg synger og koser med ungene, og en ganske motvillig mann. Er tålmodig og hyggelig med alle, tåler mas og somling og klager. Sant. Om kvelden, derimot, når mannen blomstrer opp, sitter jeg i sofaen og surmuler, og er misfornøyd med alt og gruer meg til morgendagen..

Først tenkte jeg at det er dumt at vi er så forskjellige, for en av oss er jo nesten alltid litt muggen. Men nå har jeg skjønt at det er veldig praktisk at en av oss alltid er på topp.

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Jeg er utrolig morragretten, nåde dem som prøver å prate til meg før jeg har kommet over den verste ettervirkningen etter nattens koma.
Jeg hater blide mennesker om morgenen, og hvis de i tillegg ber meg om å gjøre noe for dem kan det omtrent svartne helt.
*utilregnelig i gjerningsøyeblikket*

Sånne som deg, kan ødelegge en hel dag for meg. :hater morragretne folk:

[jane]

Jeg er trøtt og blid om morran. Men alle jeg bor sammen med er trøtte og sure om morran, så det er egentlig litt slitsomt å være den eneste bilde og positive.

[Nessie]

Meget sjelden sur om morgenen.
Når jeg først er våkener jeg i gang. Både smil og skravla.
Mannen er nok litt mer sånn stille og trenger tid for seg selv.

Selv om jeg ikke nødvendigvis våkner med et smil, så er jeg iallefall ikke sur.

Det har ingen hensikt å snakke til meg før jeg har fått i meg en kopp kaffe, i hvert fall.

[Obelix]

Jeg er VELDIG sur om morgenen.
Lunta er definitivt brent opp i løpet av natta.
Mas om morgenen er det som gjør meg surest.
Jeg vet jeg er sur, men klarer ikke gjøre noe med det. Det føles litt som å være premenstruell hver morgen.

Hvis jeg har vært på nattevakt så er jeg sur når jeg våkner om ettermiddagen også.

[Tjorven]

Jeg er skikkelig a-menneske, til mannens frustrasjon.

Han er helt komatøs til det jeg definerer som "langt på dag". Det er ikke vanligvis noe problem, for jeg drar på jobb før han står opp. Nå er jeg i permisjon og blir ganske frustrert over hvor ineffektiv han er om morgenen.

[Kirsebær]

Jeg er i utgangspunktet i ekkelt godt humør på morgenen, men det kommer ikke så godt fram fordi jeg har det så travelt. Men jeg liker nye dager og morgener og slikt når jeg har god tid.

[Dragen]

Nei. Jeg er gretten hele dagen.

[Vimsen]

Jeg er etter sigende irriterende morgenfrisk. Jeg har alltid vært slik. Kvikk og rask om morgenen. Trøtt om kvelden.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Sånne som deg, kan ødelegge en hel dag for meg. :hater morragretne folk:

Men det skal sies da, jeg holder meg i skinnet med en gang jeg kommer utenfor døra. Selv om det holder hardt til tider.

Morgener er fælt!!

[Polyanna]

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Nei, sier du det?

Jeg er ikke morgengretten, jeg er et ukuelig a-menneske. Det var til min storesøsters store fortvilelse, for det tok meg mange år før jeg forstod at hun ikke var morgenblid, men faktisk det stikk motsatte. Og en smørblid lillesøster var nok det siste hun trengte på morgenen.

[Polyanna]

Faktisk så har jeg blitt veldig mye bedre med årene (barna?). Jeg er fortsatt helt komatøs de første minuttene etter at jeg har stått opp, og foretrekker å være i fred til jeg har dusjet, men deretter så er jeg egentlig både blidere og mer opplagt da enn jeg er sånn i 6-7-tida på kvelden. Men så kvikner jeg til igjen, da, og er supervåken og IKKE klar for senga.

[Manga]

De som kjenner meg vet at det er best å snakke minst mulig til meg på morgenen, men jeg tror egentlig jeg har blitt bedre med åra. For noen år siden delte jeg leilighet i Oslo med ei venninne. Vi gikk på samme skole, men ikke i samme klasse. Vi sto opp samtidig, spiste frokost sammen og gikk sammen til skolen. Veldig ofte var hadet da vi skiltes på skolen det eneste vi "snakket" sammen på morgenen. Dette i følge min venninne. Hun turte ikke snakke med meg, sier hun. Jeg mener at det er litt vel overdrevet, men noe sant er det vel i det.