Skal dere i 8. mars-tog på lørdag?

[Divine]

Jeg applauderer de som ønsker å gå i tog og mener at de gjør et viktig arbeid.

Men det er litt teit å fremstille oss som velger å ikke gå i tog, som veike og "dårlig på stell".

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Å nei. Han sa fjollete.

Dette var selvfølglig en veloverveid mannssjåvinistisk hersketeknikk.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

Dette var selvfølglig en veloverveid mannssjåvinistisk hersketeknikk.

...og den funka som bare pokkern.

[Maverick]

I og med at det er debatt om 8. mars har utspilt sin rolle som kamparena eller ikke, har den jo tydeligvis ikke det.

[Tallulah]

Jeg tror faktisk også det hadde blitt oppfattet som rimelig arrogant av kvinner i mindre likestilte land hvis land i vesten skulle kuttet ut 8. mars siden vi lksom har kommet så langt. Solidaritet er en fin ting. Symboler på solidaritet også.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Donald, her.

Ta en enkel sak da, selv om det er mange.

Er du for verneplikt for kvinner?

Ja, det er jeg. Veldig for. Her er noen greier jeg putlet sammen i sakens anledning.

Sitat:

Mitt primærstandpunkt er at jeg ønsker samfunnstjeneste for alle menn og kvinner, som er 19-20 år. En samfunnstjeneste vil fylle flere funksjoner.
For det første vil dette være en måte å unngå å være ung ufør eller ung arbeidsledig. For de mange som er falt ut av skolesystemet i løpet av videregående, vil det gi verdifull yrkestrening som igjen kan gi varig arbeid.Dette er i sin tur klasseutjevnende, ettersom vi vet at sosial reproduksjon er stor, og barn av uføre/trygdede har mye større sannsynlighet for å selv bli uføre.
En samfunnstjeneste vil fylle viktige funksjoner i samfunnet. Den kan ikke bare være militær, det er det ikke behov for. Men derimot er det et skrikenede behov for flere hender i helse, omsorg, skole, administrasjon, organisasjon osv. Dette mener jeg er fredsarbeid i praksis.

I veien mot en samfunnstjeneste for alle unge norske borgere, mener jeg det er helt naturlig med en kvinnelig sesjonsplikt og gjerne også verneplikt. Det ville tjene forsvaret å kunne velge blant hele årskullet, ikke bare alle menn og noen få kvinner. Det ville gi et mer demokratisk fundert forsvar med bredere forankring i folket. Det fremstår som urimelig og hindrer full likestilling, altså at alle menn i hele samfunnet, ikke bare middelklassen, menn tar sin plikt i forhold til omsorgsoppgaver. Å ha adgang er ikke det samme som å ha plikt, og her ligger det jeg mener med "siste skanse". Det fremstår som urimelig at kvinner skal ha alle rettigheter, men ingen plikter. Det er ingen plikt å føde barn. Det er ingen plikt å velge lavtlønnsyrker eller jobbe deltid. Det er kjønnet forventet adferd. Og dersom kvinner har sesjons/verneplikt og allerhelst plikt til å avtjene samfunnstjeneste på lik linje med menn, vil man ha samme krav til begge kjønn.

Å være negativ til å "militarisere" kvinner forstår jeg dithen at man mener at kvinner har en mer fredsommelig natur, at kvinner er biologisk sett mer fredselskende og at menn fra naturens side er mer voldelige. Å bruke dette som argumenter tar jeg på det sterkeste avstand fra. At menn og kvinner i praksis er forskjellige på dette området skyldes sosiale forventninger og sosiale konstruksjoner av kjønn. De aller fleste menn jeg kjenner har avtjent verneplikt, og jeg oppfatter dem ikke som hverken mer eller mindre militariserte enn kvinner. Å være mot forsvar, militære eller krig er nå så sin sak, men å sause pasifisme inn i feminismen skader likestillingskampen. Å tro at man av natur er det ene eller andre pga kjønn er en svært arkaisk tankegang. Det er i et historisk perspektiv ikke lenge siden man menet at kvinner ikke hadde samme evner som menn når det gjaldt høyere utdanning, og særlig realfag og tekniske fag. Nå er over 50 % av studentene i høyere utdanning kvinner.

Vi forventer nå sosialt og gjennom lovverk at menn skal ta sitt ansvar på hjemmebane. De fedre jeg kjenner som har fått barn de siste årene tar fullt ut sitt lovpålagte og sosialt forventede ansvar som far. Menn er altså langsomt på vei inn i den tradisjonelt kvinnelige omsorgsrollen. De mestrer den fullt ut, etter min mening, og de som ikke mestrer denne rollen blir sett på som ynkelige og ubrukelige menn, ikke veldig macho og tøffe.

Ergo, menn gjør sin plikt, både hjemme og i samfunnet. At de fysisk sett ikke er i stand til å føde barn, kan vi ikke gjøre noe med. At det er slik en vanvittig prestasjon å føde barn (bortsett fra fra et personlig, individuelt perspektiv) er et livmorfeministisk og ugyldig argument etter min mening. Det er dessuten frivillig å føde barn og jeg ser ikke noen motsetning i at jeg feks for 13 år siden hadde avtjent verneplikt, for så omtrent på landsgjennomsnittet, fødte barn 8 år etter. Min samboer avtjente verneplikt for 13 år siden og fikk barn 8 år etter som han har tatt minst 50 % ansvar for. Har ikke han da ytt vel så mye til samfunnet som meg? Han gjør også en samfunnsplikt ved å få barn, ettersom vi har tatt avgjørelsen om å få barn sammen.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg tror faktisk også det hadde blitt oppfattet som rimelig arrogant av kvinner i mindre likestilte land hvis land i vesten skulle kuttet ut 8. mars siden vi lksom har kommet så langt. Solidaritet er en fin ting. Symboler på solidaritet også.

Jupp. Enig. Så lenge jenter omskjæres så er det bare å ut og gå, mener jeg.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg tror faktisk også det hadde blitt oppfattet som rimelig arrogant av kvinner i mindre likestilte land hvis land i vesten skulle kuttet ut 8. mars siden vi lksom har kommet så langt. Solidaritet er en fin ting. Symboler på solidaritet også.

Enig. Jeg skal ikke gå i tog, men synes likevel det er en viktig dag. Vi har kommet langt, men sett i et globalt perspektiv har vi enda langt igjen.

[Tangina]

Skulle gjerne gått i tog (har gått mange ganger før), men får det ikke til i morgen. Synes Tromsøparolene fenget bedre - selv ville jeg gjerne gåttt under en sekstimers arbeidsdagsparole. Ellers føler jeg for å signere det meste Mim sier i denne tråden.

[Divine]

Hadde jeg skulle gått i tog, hadde jeg så desidert valgt å gå under Rosa prinsesser og tøffe superhelter? Nei til snevre barndommer!

:kampsak:

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Hadde jeg skulle gått i tog, hadde jeg så desidert valgt å gå under Rosa prinsesser og tøffe superhelter? Nei til snevre barndommer!

:kampsak:

Og den hadde jeg stilt meg bak.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Hadde jeg skulle gått i tog, hadde jeg så desidert valgt å gå under Rosa prinsesser og tøffe superhelter? Nei til snevre barndommer!

:kampsak:

Det hadde vært min hjertesak også, hvis jeg altså ikke var midt i bursdagsselskap. Jeg har dog kjøpt nye, røde strømper til storesøster til i morgen og så skal vi ha oss en prat omkring dem.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Hadde jeg skulle gått i tog, hadde jeg så desidert valgt å gå under Rosa prinsesser og tøffe superhelter? Nei til snevre barndommer!

:kampsak:

Jeg skjønner ikke denne. Er likestillingsaspektet at jenter blir kledt søtt og gutter tøft? Og hvor ligger samfunnsansvaret? At man skal ... eh, slutte å selge rosa klær? Dette må da være et ansvar som ligger hos den enkelte forelder. Det finnes jo andre klær å få kjøpt, min sønn går ikke kledt som superhelt. Jeg synes mer om paroler som handler om større samfunnsendringer utenfor den enkeltes påvirkning, som abortregister, likelønn, assistert befruktning av lesbiske etc. Nei, jeg skjønner altså ikke den superheltparolen. Noen som vil forklare?

[polarjenta]

Nei, jeg skal ikke gå. I år har jeg riktignok en god grunn for ikke å gå, jeg har bekkenløsning, men jeg hadde nok ikke gått uansett.

[LilleRosin]

Jeg gikk i tog før, men har hatt et opphold i noen år. I år hadde jeg tenkt å gå, men - jeg tror ikke det er tog i denne byen? Finner ikke noe i avisen, ei heller på kommunens nettsider.

Jeg synes forøvrig "kjønnet barndom" - som feks stereotype klær - er et viktig tema, og kunne godt ha gått under et slikt banner. Det å kle opp barna er ikke nødvendigvis opp til hver enkelt forelder. (OK, dersom man virkelig klarer å motstå presset er det selvfølgelig det. )Jeg opplever at det er et sterkt kjønnsfokus i barnehagen, noe som i høyeste grad inkluderer klær.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Jeg skjønner ikke denne. Er likestillingsaspektet at jenter blir kledt søtt og gutter tøft? Og hvor ligger samfunnsansvaret? At man skal ... eh, slutte å selge rosa klær? (...)Nei, jeg skjønner altså ikke den superheltparolen. Noen som vil forklare?

Jeg kan forklare. Det handller ikke om rosa eller blått som sådan, det handler om at vi kjønner våre barn i rolleforventninger og rollebekledning, at vi låser dem i jenteroller og gutteroller som er ganske trange. Hos enkelte lag/grupper i befolkningen er jenterollen trang, i andre er gutterollen trang. HVa har de lov til, uten at de bryter totalt med forventningene? kan en gutt være forsiktig, pysete og gråte så andre ser det etter fylte 3? Kan en jente være brautende og røff, ta masse plass og være bråkete? Jada, i prinsippet kan de det. Men ikke på ordentlig. Man blir møtt med masse negative tilbakemeldinger når man bryter med forventningene til kjønn.

[him]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg synes forøvrig "kjønnet barndom" - som feks stereotype klær - er et viktig tema, og kunne godt ha gått under et slikt banner. Det å kle opp barna er ikke nødvendigvis opp til hver enkelt forelder.

Enig. Med mindre man syr selv er man jo i lomma til de som selger klær. For min del går egentlig innvendingen ut på at det er uøkonomisk at klær ikke kan brukes av begge kjønn og at det er lite miljøvennlig, heller enn kvinnekamp, men jeg ser argumentene.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Takk for forklaring. Jeg skjønner den altså, at det er synd med slik stereotypifisering. Men hvor er opprøret ved denne parolen? Hvem er det vi henvender oss til? Er det ren opplysningskampanje, altså at vi skal gjøre oppmerksom på at slik bekledning er uheldig? Jeg lurer altså på hvor kampen er. Den ser jeg lettere i dette med abortregisteret. Det er en ren henstilling til myndigheter om å gå tilbake på denne (tåpelige) ideen. Samme med å tillate assistert befruktning. Altså handler det om kamp mot lovforslag eller vedtatte lover og andre vedtak. Men jeg klarer altså ikke helt å se kampsaken i dette med prinsesse vs superhelt. Jeg ser ikke hvem som er mottakeren av budskapet.

Nå vet jo ikke jeg hva som er tenkt av de som forfattet parolen. Men jeg kunne godt ha stilt meg bak en slik. Da hadde jeg tenkt at mottakeren skulle være foreldre. Oss. Så ja - opplysningskampanje.

Jeg tenker ikke at enhver parole trenger å være et opprør. Opplysning og bevisstgjøring har også en funksjon i et slikt tog. Helt klart, siden det bugner av prinsesser og superhelter. Og kampen ser jeg på som åpenbar - det er en da en kamp å øke bevisstgjøring rundt barns kjønnsrollemønster.

[him]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg tenker ikke at enhver parole trenger å være et opprør. Opplysning og bevisstgjøring har også en funksjon i et slikt tog. Åpentbart, siden det bugner av prinsesser og superhelter. Og kampen ser jeg på som åpenbar - det er en da en kamp å øke bevisstgjøring rundt barns kjønnsrollemønster.

Jeg er veldig enig med LilleRosin, i og med at 8-mars ikke er en dag med politisk tyngde eller gjennomslagskraft, så kan man like gjerne henvende seg til foreldre som til politikere.

[Gremli Skremli]

Mim sier det så fint.