Hva stiller sterkest for deg når det gjelder flere barn?

[Muad'Dib]

Det viktigste er vel meg selv/mannen og mine/mannens behov i slike spørsmål (forutsatt at graviditeten er i planleggingsstadiet). Vinner mitt behov for å stelle og dolle og elske en ny verdensborger over alle ulemper som barneproduksjon fører med seg ?

Da vi planla nr. 2 kom det at det ville være synd for storebror å være alenebarn inn i bildet, men prosjektet ble altså først utført da det passet meg.

Uplanlagt graviditet har jeg ikke vært bort i, så dem kan jeg ikke riktig uttale meg om.

[Miss Norway]

Nei. Det er ikke nok å bare ville HA barnet. Det skal følges opp også, og oppfølgingen må planlegges. Både svangerskap, barseltid og de neste 20 årene. Og passer ikke barnet inn i alt dette så synes jeg ikke man skal planlegge noe nytt barn nei. *streng*

Så "Where there is a will, there is a way" passer ikke inn i min bok.

[polarjenta]

Hovedgrunnen min for å ikke ønske flere barn er rett og slett alderen min. Jeg syns allerede nå at jeg er i grenseland for å være for gammel, men her ble ønsket om at lille ikke skulle være enebarn større enn alderen. MEn når vi har fått barn nr 2, så blir det ikke flere.

Det hjelper heller ikke at jeg syns svangerskapet har vært pyton denne gangen.

[Joika]

Her har nok rammen rundt myyyye å si. Jeg orker ikke at livet skal bli en økonomisk kamp. Da koser jeg meg heller med det barnet jeg har.

[Hasselnøtt]

La meg da omformulere; det er hverken husrom, hjerterom eller økonomisk rom som stopper meg, selv om det selvsagt tas med i betraktning. Det viktigste er evnen til å ta vare på og å følge opp barna, og samtidig føle at en kan leve et livet uten å kjøre på energifelgen selv. Samtidig kan det være jeg hadde tenkt anderledes dersom vi hadde hatt mindre husrom og dårligere økonomi. Ergo er det veldig vanskelig å svare på, da de ytre faktorer er høyst individuelle og subjektive.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns bare det er interessant å se hvem som finner rom for et barn selv om forholdene rundt ikke er ideelle og hvem som lar vær.

Det kan jo med andre ord være at mange av de som tilsynelatende ikke lar seg styre av ytre faktorer faktisk har OK forhold rundt seg, og at de hadde tenkt anderledes dersom økonomi, husrom og andre praktiske forhold hadde vært dårligere.

[Miromurr]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men det er jo forskjell på store økonomiske problemer og det å ville måtte stramme inn litt. Man MÅ jo ikke havne i grøfta selv om noe ikke er ideelt.
Er barnet viktigst, eller at det har Katvigpysj og trilles i en whatever disse fancy vognene heter. Er barnet viktigst eller er hus med arbeidsrom til mor og lekerom til til barna viktigst? Er barnet viktigst eller kommer doktorgraden først? Satt på spissen, selvsagt.

Jeg syns bare det er interessant å se hvem som finner rom for et barn selv om forholdene rundt ikke er ideelle og hvem som lar vær. Og jeg syns ikke noen av dem er gale, bare interessant å se hvem som lar ønsket om barn være det som er drivkraften og hvem som lar omgivelsene være det.

Barnet er viktigst når det kommer til fancye klær, biler, vogner, ferieturer, eget soverom til alle, doktorgraden og slike ting. Hadde det derimot stått på helsemessige forhold, så hadde jeg ikke ødelagt helsa for å få de barna jeg ønsker meg. Trang økonomi og trangboddhet går fint, men dersom jeg hadde visst at et barn til ville ødelagt helsa mi, så hadde jeg slått meg til ro med det barnet jeg har.

[Doxa]

Det som veier tyngst er det å ta vare på de to vi allerede har.
Jeg synes hverken de eller jeg fortjener en klut av en mor som ikke har ork til å se dem eller følge dem opp. Overskudd er nok et stikkord her.
Vi har begge høyere utdanning, stor nok plass, greie jobber og grei økonomi.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det kan jo med andre ord være at mange av de som tilsynelatende ikke lar seg styre av ytre faktorer faktisk har OK forhold rundt seg, og at de hadde tenkt anderledes dersom økonomi, husrom og andre praktiske forhold hadde vært dårligere.

Det er ikke relevant.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det er ikke relevant.

Men det betyr jo at man bare tilsynelatende ikke lar seg styre av ytre faktorer, mens man i realiteten kanskje likevel gjør det.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Men det betyr jo at man bare tilsynelatende ikke lar seg styre av ytre faktorer, mens man i realiteten kanskje likevel gjør det.

Men tror du ikke de fleste vet om barnet kommer før materiell velstand eller ikke, selv om de har greit med penger på bok?

[emm]

Jeg synes mitt og mannens overskudd har mye å si. Vi har aldri vært vant med barn før vi fikk barn selv, og det er mulig det er derfor vi finner det litt vel intenst og krevende til tider Men så husker jeg vi tenkte slik når vi kun hadde et barn også, men lysten på et barn til var større, og da kom på mange måter overskuddet til det også.

Økonomisk tror jeg vi kunne klart både tre og fire, med noen justeringer og andre prioriteringer.

Oppsummert blir det nesten umulig å svare på spørsmålet ditt uten å la dagens situasjon prege svaret. Slik ting er nå veier overskudd og tid til et barn til mest hvis vi skulle velge.

[Olympia]

Det som stiller allersterkest for meg (oss) er å kunne følge opp de barna vi allerede har. Vi føler ikke at vi kunne gjort det på en måte vi synes er riktig om vi hadde hatt flere.

Det er ikke det at vi ikke hadde hatt råd til flere barn, men pengene hadde blitt knapt om vi ville fortsatt den livsstilen vi ønsker å ha. Hadde vi fått flere barn hadde det ikke blitt så mye reising, for eksempel. Jeg har heller ikke lyst å måtte si nei til diverse fritidsaktiviteter ungene måtte ønske seg fordi hobbyene blir for dyre.

Men selv om det er mest praktiske grunner her, så er det vel så enkelt som at jeg ikke føler vi mangler noen. Tvert imot, når jeg ser på barna så tenker jeg at jeg er fryktelig heldig som har så flotte, friske og fine barn og at det ikke finnes plass i vår familie overhodet til flere. Det er nesten slik at jeg kjenner litt motvilje med å dele familien med "flere". Veldig grei følelse, å være så sikker på hva man ønsker, når det gjelder noe så stort og viktig som om man vil ha flere barn eller ikke.

[Sitron]

Men nå tenker du jo utover de du allerede har. Hva med før sistemann? Hva talte da for å få flere?

Spørsmålet gjelder jo når man ønsker seg flere barn, ikke når man er ferdig.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men nå tenker du jo utover de du allerede har. Hva med før sistemann? Hva talte da for å få flere?

Spørsmålet gjelder jo når man ønsker seg flere barn, ikke når man er ferdig.

Det var vel mest det at jeg hadde lyst på å få søsken til storesøster, i tillegg til at jeg selv bare har en bror, og har alltid syntes at å ha en liten, tett knyttet familie er noe flott.

Jeg tror det hele (både for meg og de fleste andre) koker ned til det om man føler at man har plass i hjertet til flere. Om denne mangelfølelsen mange skriver om. Og hos meg er det det omvendte, her mangler ingenting, her er det fullt! Vi er komplette! Og denne følelsen hadde jeg ikke etter barn nr. 1, den kom som kastet på meg etter barn nr. 2.

[Sitron]

Så ville du fått nummer to på bekostning av hva du nevner i første innlegget ditt?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Så ville du fått nummer to på bekostning av hva du nevner i første innlegget ditt?

Ja. Vi er to voksne og har to barn, og når vi tenkte på helheten fant vi ut at vi kan ha det livet vi ønsker å ha med to barn også, ikke bare med ett. Vi gikk gjennom massevis av praktiske spørsmål, økonomiske osv, og fant ut at det det gikk bra å få barn nr. 2. Nå er det imidlertid sånn at vi ser at det måtte drastiske endringer til om jeg tilfeldigvis ble gravid nå med barn nr. 3. Og de endringene er vi ikke villige til å ta.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Spørsmålet gjelder jo når man ønsker seg flere barn, ikke når man er ferdig.

Sorry, jeg oppfattet det ikke slik i og med at du skrev dette i hovedinnlegget:

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Uavhengig om du pr dags dato ønsker flere eller ikke.

[Harriet Vane]

Jeg tror egne erfaringer også spiller inn. Jeg er fra en stor familie med mange godt oppfulgte og prioriterte barn. Jeg ser derfor ikke antall som en hindring og har vel fått med meg noen tricks i fht stordrift. Kjære er fra en liten familie, han har en bror, og de er ikke særlig close, det er såvidt de ringes et par ganger i året. Vi søsken er veldig close. Så mange eller få er ikke noen garanti for nærhet., tror jeg, mer kjemi mellom søsken og hva foreldrene legger opp til. Svigers forskjellbehandler enormt, så jeg kan ikke se at det kunne blitt annerledes. Gruer meg til arveoppgjøret allerede.

[Lykken]

Pføy, arveoppgjør er noe dritt, mim! Får håpe mannen din og broren kan gjøre opp i fordraglighet og alene uten innblanding. Svigers kan jo da ikke blande seg ihvertfall…

Vi vurderer nr 3 og mannen her helt klar, han vil ha flere og helst snarest mulig, han tenker på alderen.
Jeg er praktisk og tenker på om jeg orker graviditet, nytt ks, spebarnsperiode, permisjon og jeg tenker på at vi burde ordne nytt hus først, ha økonomi til at jeg kan jobbe redusert og om vi faktisk har energi og ork til et barn til. Hm.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Liven, her.

Sorry, jeg oppfattet det ikke slik i og med at du skrev dette i hovedinnlegget:

Ja, nettopp. Ergo tar man ikke dagens situasjon i betraktning, men hvordan man ville tenkt. Det kan være fremtid for noen og fortid for andre.