Har du byttet etternavn i voksen alder?

[mehmet]

Opprinnelig lagt inn av AnnKi, her.

Vert gift i snart 3 år, men enda ikke greid å somle meg til å bytte navn på førerkort og bankkort..

Det er bare å miste lommeboka, så blir det fart på saken. :erfart:

[Svanen]

Ja, og angrer ikke. Nå har alle i familien samme navn, og jeg slipper å stave navnet mitt HVER gang.
Vil noen finne meg klarer de det lell, evt kontakte mine foreldre hvis de ikke finner ut av det. (er nå bare 3 i Norge som har mitt gamle navn, mot ca 500 med mannen min sitt navn)

5 år etter jeg var ferdig på høgskole skulle jeg prøve å få i gang et 5 års jubileum. Greit, jeg brukte litt tid å finne folk, men ved å søke på gamle tlf nummer, i skattelister osv så fant jeg alle (17 jenter og en gutt) selv om noen hadde giftet seg.

[Esme]

Jeg er gift og det var ikke aktuelt å skifte etternavn for meg. Ikke for mannen heller, vi er begge såpass gamle at vi har kjente navn innenfor fagområdene våre og føler at identiteten henger samme med navnet. Jeg hadde heller skiftet fornavn enn etternavn.
Barnet fikk mannens etternavn fordi det var en gutt, hadde det kommet en jente hadde hun fått mitt etternavn.
For meg er det ikke noe romantisk eller vakkert eller noe at en familie har felles etternavn, hadde mannen syntes det, så hadde han måttet skifte etternavn.

[Alfa]

Eg kan sitere kvart eit ord Esme skriv. Eg hadde aldri i verda skifta etternamn. Hadde mannen min prøvd å tvinge meg hadde det ikkje vorte noko bryllup.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Barnet fikk mannens etternavn fordi det var en gutt, hadde det kommet en jente hadde hun fått mitt etternavn.
.

Sånn er vår navnepolitikk også, så i vår familie er vi to som heter nolosen til etternavn, og tre som heter nolomannsen.

[Musemus]

Ja, jeg har bytta etternavn.
Nå har jeg mamma sitt pikenavn (som mellomnavn) + mannen sitt etternavn. Tok mamma sitt navn fordi det er bare vår familie som heter det og for å videreføre det, men når jeg presenterer meg så bruker jeg bare mannen sitt.

[Canisa]

Nei. Navnet mitt er endel av identiteten min. Både jeg og mannen har sjeldne etternavn, og barna har begge to. Det er vel ikke etternavnet som binder en familie sammen?

[løve70]

Jeg har aldri byttet etternavn og kommer heller aldri til å gjøre det.
LilleVenn har mitt og Løvemannens etternavn med bindestrek mellom.

[Ole Brumm]

Ja jeg har tatt min manns etternavn, men beholdt mitt pikenavn som mellomnavn, ergo kan alle kjenne meg igjen i fjesboka.

Jeg er en av de som har byttet fra et ekstremt vanlig -sen-navn til mannens unike etternavn - hvor vi er de eneste som har navnet. Har beholdt det såkalte pikenavnet som mellomnavn, men det bruker jeg ikke (unntatt på offisielle papirer).

Det som imidlertid er flott i denne debatten er at den viser at det ikke lenger er en selvfølge at "alle kvinner skal kutte ut sitt etternavn og ta mannen sitt". Det er heldigvis blitt slik at man selv velger - og siden vi alle har ulike tilknytninger til navnet vårt - er det bra!

Da mamma giftet seg beholdt hun sitt pikenavn som mellomnavn og det var veldig uvanlig - og folk syntes nok det var litt rart.

[Pebbles]

Giftet meg da jeg var 29, og det var helt uaktuelt å bytte etternavn. Tenkte jeg kanskje ville føle behov for det da barna kom, men jeg gjorde ikke det, gitt.
De har to etternavn - og jeg har ikke brukt noe tid på å bekymre meg over at det skulle være tungvindt på noen måte.

[Harriet Vane]

Jeg prøvde meg for godt over ti år siden da jeg giftet meg, var ung, dum og romantisk. Jeg beholdt mitt eget i midten og tok hans i tillegg. Det gikk kun et par mnd og vips så hadde jeg fått bare hans etternavn. Så da jeg ble skilt tok jeg tilbake kun mitt eget, og er helt bestemt på at jeg ALDRI skal ha noe annet etternavn noensinne. Jeg er altfor gammel til å bytte identitet og bli en del av en mann på en måten.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Det som imidlertid er flott i denne debatten er at den viser at det ikke lenger er en selvfølge at "alle kvinner skal kutte ut sitt etternavn og ta mannen sitt". Det er heldigvis blitt slik at man selv velger - og siden vi alle har ulike tilknytninger til navnet vårt - er det bra!

Da mamma giftet seg beholdt hun sitt pikenavn som mellomnavn og det var veldig uvanlig - og folk syntes nok det var litt rart.

Det der tror jeg også avhenger mye av hva slags miljø man tilhører. I vennekretsen til mine raddis-svigerforeldre, som giftet seg tidlig på 70-tallet, er det omtrent ingen av kvinnene som har tatt mannens etternavn. Blant tantene og onklene til mannen min er det heller ingen som har byttet. Mannens bestemor har blitt så vant til at dette er normen at hun, etter 10 år, enda ikke har fått med seg at jeg faktisk har samme etternavn som hennes sønnesønn (og henne selv). Hun adresserer konsekvent post til pikenavnet mitt.

[Pelikan]

Jeg skiftet først etternavn som 12åring da min mor giftet seg med min stefar. Da jeg skulle gifte meg, så skiftet jeg etternavn til min manns navn av flere grunner.
- Jeg så ingen vits å hete det samme som min stefar (likte ham ikke noe særlig)
- Jeg synes det var "romantisk" og kjekt å hete det samme som min mann
- Synes det er greit at barnet vårt ikke har ørti etternavn
- Jeg synes også det etternavnet jeg har nå er flott og spesielt , da det er få som heter det.

Så for meg ligger ikke lenger "identiteten" min i etternavnet, men fornavnet.

Har dere forresten lagt merke til at i rike og innflytelserike familier er det sjeldent at jenter bytter etternavn.......

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Sånn er vår navnepolitikk også, så i vår familie er vi to som heter nolosen til etternavn, og tre som heter nolomannsen.

Men i og med at etternamna er såpass like så går jo det veldig bra.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Barnet fikk mannens etternavn fordi det var en gutt, hadde det kommet en jente hadde hun fått mitt etternavn.

Den ordninga hadde vi også tenkt å ha. Helt til jeg oppdaget at jeg delte etternavn med 6-700 andre, mens det var bare 32 med min manns etternavn. Og ja, jeg synes det hadde vært hyggelig å ha samme etternavn som barna mine.
Og derfor hadde jeg altså vært villig til å ta min manns etternavn hvis han samtidig tok mitt, sjøl om jeg også føler at navnet mitt er svært tett knyttet opp mot min identitet. Men når han ikke vil gå med på en slik kompromissløsning, så!

[Maverick]

Det skal snø ganske hardt et visst sted før jeg bytter til noe annet navn igjen.

[Kalima]

Har ikke byttet, men skulle gjerne ønske at vi het det samme.. Men da må han bytte! Saklig...

[Salt]

Ja, og jeg angrer ikke!

Byttet til et gammelt familienavn som er utdødd, så nå er det bare jeg som heter det...

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men i og med at etternamna er såpass like så går jo det veldig bra.