Har du byttet etternavn i voksen alder?

[Veronal]

Både mannen og jeg hadde ingen andre ønsker enn å beholde hvert vårt etternavn da vi giftet oss. Ingen av oss ønsket et mellomnavn i tillegg.

[Blondie]

Jeg tok min manns etternavn, men beholdt pikenavnet som mellomnavn. Kunne jo ikke risikere å ikke bli funnet når det ble snakk om reunion på skolen.

[løve70]

Jeg har aldri byttet etternavn og kommer heller aldri til å gjøre det.
LilleVenn har mitt og Løvemannens etternavn med bindestrek mellom.

[Milfrid]

Jepp. Dvs jeg tok et etternavn i tillegg til mitt eget. Det eneste jeg angrer på er at jeg beholdt pikenavnet mitt, for det bruker jeg aldri, det er bare en bokstav når jeg signerer.

Jeg hadde et helt vanlig "sen"-etternavn, min kjære hadde et ganske uvanlig navn. Det var egentlig en nobrainer. Synes det er greit at hele familien har samme etternavn, og hadde ikke lyst på en variant der hele familien ender opp med ulike navn. Jeg kjenner faktisk en familie med tre unger der den ene har mamma sitt etternavn, den andre pappa sitt og den tredje begge to sitt - hurra for likestillingen .

Når alt dette er sagt så hadde jeg aldri skiftet etternavn om min kjære hadde hatt et kjedelig sen-navn, og jeg et uvanlig navn. Og jeg har sansen for de som finner et felles navn - kjenner flere som har bytett til feks den enes mors pikenavn, eller som har slått sammen to spesielle navn med bindestrek.

Rent bortsett fra det du nevner med å finne folk på facebook, så er det tross alt bare navn det er snakk om .

Jeg tror heller ikke jeg kommer til gå tilbake til pikenavnet mitt om vi skulle gå fra hverandre heller. Jeg akter å hete det samme som ungene mine, og jeg har ikke bare lånt et nytt etternavn, jeg har tatt et nytt etternavn. Så hvis det skulle ende slik at vi får en skikkelig dirty skilsmisse en gang, så får heller min kjære skifte etternavn, hvis han synes det er plagsomt å hete det samme som eksen sin . Men heldigvis er skilsmisse alt annet en tema i heimen.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jepp. Dvs jeg tok et etternavn i tillegg til mitt eget. Det eneste jeg angrer på er at jeg beholdt pikenavnet mitt, for det bruker jeg aldri, det er bare en bokstav når jeg signerer.

Jeg hadde et helt vanlig "sen"-etternavn, min kjære hadde et ganske uvanlig navn. Det var egentlig en nobrainer. Synes det er greit at hele familien har samme etternavn, og hadde ikke lyst på en variant der hele familien ender opp med ulike navn. Jeg kjenner faktisk en familie med tre unger der den ene har mamma sitt etternavn, den andre pappa sitt og den tredje begge to sitt - hurra for likestillingen .

Når alt dette er sagt så hadde jeg aldri skiftet etternavn om min kjære hadde hatt et kjedelig sen-navn, og jeg et uvanlig navn. Og jeg har sansen for de som finner et felles navn - kjenner flere som har bytett til feks den enes mors pikenavn, eller som har slått sammen to spesielle navn med bindestrek.

Rent bortsett fra det du nevner med å finne folk på facebook, så er det tross alt bare navn det er snakk om .

Jeg tror heller ikke jeg kommer til gå tilbake til pikenavnet mitt om vi skulle gå fra hverandre heller. Jeg akter å hete det samme som ungene mine, og jeg har ikke bare lånt et nytt etternavn, jeg har tatt et nytt etternavn. Så hvis det skulle ende slik at vi får en skikkelig dirty skilsmisse en gang, så får heller min kjære skifte etternavn, hvis han synes det er plagsomt å hete det samme som eksen sin . Men heldigvis er skilsmisse alt annet en tema i heimen.

Plutselig blir man skilt. Med en skikkelig dirty skilsmisse. Jeg har enda hans etternavn. Jeg tilbød meg å skifte tilbake mot at ungene også fikk mitt etternavn ( og beholdt hans også). Men det var visst fullstendig uaktuelt. Han sa til datteren vår at jeg bare gjør det for å såre ham. Noe jeg ikke fatter siden både han og hans nye frue intenst hater at jeg heter det samme som dem, og burde være overlykkelig over at jeg bytter Min mor snøftet at jeg bare må beholde navnet hans når han er så vrang, og jeg kjenner at jeg i grunnen godt kan være vrang om han er det. Jeg leker med tanken på bytte hans navn til mellomnavn, men vet ikke om jeg orker peset. Det kan jo hende at mannen finner vettet igjen en eller annen gang og går med på å la ungene få mitt navn som mellomnavn. Eller som eldstemann sier: om tre år kan jeg bytte selv!

Morsomt med gamle tråder. (takk -ea-!).

[Adrienne]

Mitt gamle pikenavn var tungvindt og jeg måtte ofte stave det for uvitende østlendinger som ikke forstod begrepet skarre-r. Da jeg giftet meg byttet jeg etternavn til det samme som min mann, og beholdt mitt vestlandske, tungvindte skarre-r-navn som mellomnavn. Det brukes i offisielle sammenhenger, som i telefonkatalogen og på f.eks. facebook, så jeg er lett nok å kjenne igjen.

Og nei, jeg har aldri angret på navnebyttet, føler meg mye mer vel med mitt nye etternavn enn med mitt gamle.

[Appelsin]

Jeg er gift, men kommer aldri til å skifte etternavn.

[Pingis]

Jeg er ikke spesielt glad i mitt eget etternavn, men det føles ikke naturlig å ta mannens etternavn istedet. Poden heter det samme som mannen, og jeg tror de fleste får med seg at jeg er mora likevel.

[Teflona]

Tok min manns da jeg giftet meg som 20-åring. Om jeg bytter navn en gang pga feks skilsmisse, ville jeg ikke tatt tilbake "pikenavnet", har ingen følelser for det, er et -sen-navn som er vanskelig å skrive riktig for andre. Hadde heller tatt mammas familienavn,

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Hvorfor er denne dratt opp..? Jeg tok med glede min manns etternavn da vi giftet oss, og hadde gjort det den dag i dag, om det skulle være aktuelt. Barna våre er jo nærmest en kuriositet, med kun ett fornavn og ett etternavn hver.

Det har barna mine også, helt uten at noen har byttet navn.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det har barna mine også, helt uten at noen har byttet navn.

Næh, går det an?!

[Che]

Jeg har ikke byttet, men lagt til mannens etternavn som mellomnavn. Bare fordi guttene har det som etternavn.

Jeg ser ikke poenget med å skifte navn, men om mannen har hatt et kult etternavn, så her jeg kanskje vurdert det. (noe han ikke har altså)

[mehmet]

Ja, og jeg angrer ikke. Min manns navn er uvanlig i Norge, mitt var ikke det. Jeg har merket at navnet mitt huskes bedre av andre nå enn før.

At jeg og ungene heter det samme var ikke noe argument - jeg er vokst opp med en mor som hadde et annet etternavn enn resten av familien og synes det er helt normalt.

[polarjenta]

Jeg byttet etternavn som 18åring, hadde et kjedelig sennavn og valgte å bytte til et annet navn som var i familien. Da jeg giftet meg var det ikke aktuelt å bytte på nytt igjen. Barna heter det samme som meg til etternavn.

[trøtt]

Jeg la til eksen sin etternavn da vi giftet oss. Endret det tilbake et par år etter at vi skilte oss. Syns det ble rart å hete det samme som eksen etter at jeg fikk meg ny kjæreste. Jeg kommer ikke til å skifte navn neste gang jeg gifter meg.

Ungene heter det samme som eksen, men med mitt etternavn som mellomnavn. Jeg trodde at det skulle bli ille, men jeg ofrer det sjelden en tanke. Lille i magen får et annet etternavn enn de tre andre, men hva det blir er det stor uenighet om i heimen.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av IOA, her.

En digresjon: Jeg har en venninne som er gift med en islending. Han har et barn fra før med sin eks-kone, og de har et felles barn. På grunn av islandsk navnetradisjon har alle disse i familien forskjellig navn. Da de dro på bryllupsreise til Thailand ble passene deres sjekket veldig nøye, og de ble forhørt om hvorfor de var ute og reiste med to barn som ikke hadde samme etternavn som dem eller hverandre.

Vi ble også målt opp og ned og passene sjekket og dobbeltsjekket da familien reiste til USA for fire år siden. Jeg og mannen har hvert vårt navn, yngstemann har farens etternavn, mens eldstemann har sin fars etternavn. Det ble litt spørsmål om alle etternavnene, og jeg sa som sant var at vi ikke var gift og at eldstemann hadde en annen far, og ergo et annet etternavn. Da bare snøftet passkontrolløren og mumlet noe surt om "European lifestyle".

[Blåbær]

Beholdt mitt mellomnavn og tatt mannens etternavn. Både jeg og barna bruker begge. Mitt tidligere etternavn skulle jeg uansett droppe. Det var min far sitt etternavn og jeg har ikke kontakt med hverken han eller familien hans. Da han byttet navn selv også var jeg ikke i tvil mer. Mellomnavnet mitt er såpass uvanlig at de fleste kjenner meg igjen på det.
Vert gift i snart 3 år, men enda ikke greid å somle meg til å bytte navn på førerkort og bankkort..

[mehmet]

Opprinnelig lagt inn av AnnKi, her.

Vert gift i snart 3 år, men enda ikke greid å somle meg til å bytte navn på førerkort og bankkort..

Det er bare å miste lommeboka, så blir det fart på saken. :erfart:

[nolo]

Jeg er gift, men vurderte ikke å skifte etternavn da jeg giftet meg. Men hvis jeg skiller meg, og gifter meg med en kongelig, skal jeg vurdere å ta vekk etternavnet.

[Senna]

Jeg byttet etternavn da jeg giftet meg og har aldri angret på det. Synes det er veldig greitt at både jeg, mannen og barna har samme etternavn.
Har ikke hatt noen problemer med å bli "gjenkjent" på Facebook, men det er sikkert fordi jeg ser likedan ut nå som jeg gjorde for 20-30 år siden