Koseprater du/dere?

[Filifjonka]

Ja, det funker bra å babysnakke med spedbarn. Med sjuåringen snakker jeg jo mest vanlig selvfølgelig. Men noen ganger kan jeg kosesnakke også, når han f.eks. sitter på fanget. Det er ikke sånn at jeg har en egen barnslig kosestemme til ham på heltid, som jeg faktisk har hørt noen foreldre ha.

[Maverick]

Jeg kaller Amidriel for pus. Akkurat "pus" og "snuppa" blir jeg til stadighet kalt av et par kompiser som først gjorde det på pur faen fordi de så hvordan jeg reagerte en gang en amøbe kalte meg "snuppa" helt seriøst, og etter det har det blitt en slags internspøk.

Jeg kommer ikke unna britene her heller, de jeg jobbet og jobber med kaller meg jo støtt og stadig for "sweetie" og "honey", men det er jo sånn briter gjør.
Favorittbriten min får kalle meg "honey", "gorgeous", "sweetie" og "treackle" så mye han vil.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Favorittbriten min får kalle meg "honey", "gorgeous", "sweetie" og "treackle" så mye han vil.

Treacle? Som i sirup?

Oh treacle? Could you please get your lazy ass down here?

Koseprat og koseprat... Jeg snakker bare tull egentlig jeg. :ærlig:

Jeg får veldig oppheng i ett eller annet også bruker jeg det i evigheter til hele familiens store fortvilelse. Nå for tiden har jeg oppheng på sexy-babe. Så nå heter drømmeprinsen konsekvent sexybabe hjemme. Hvilket han elsker, tatt i betraktning tvye år i industrimetal-miljløet i Oslo.

Med ungene koseprater jeg masse - kaller de skatten min, gullungen, deilige barnet mitt osv osv. Han store synes det er veldig stas når han har kameratene på besøk.

Han minste synes det er veldig ålreit da. Og han største også når det er kvelden og ingen hører det.

Og drømmeprinsen finner seg i det utroligste sålenge jeg elsker ham med all kraft jeg eier som kvinne, og det gjør jeg.

[007]

Jeg kaller han forresten for elskede av og til. Med iskald stemme og gjennomsyret av sarkasme. (Altså når jeg er forbanna eller sur på han.)

[Maverick]

Øh, ja, da jeg faktisk VAR i et forhold gikk det i "kjære", det begynte som en spøk, og så bare vente vi oss til det.

[Esme]

Jeg er koseprater, spesielt til sønnen min på to år. Men også til mannen min om han sitter og ser veldig søt og bamsete ut.

[emma71]

Samboeren min kaller meg Pus, har gjort det siden vi ble sammen, så nå skvetter jeg når han sier det riktige navnet mitt
Ser mange synes det er helt grusomt å skulle bli kalt Pus, jeg tenker bare at for han er det et koselig ord som han ønsket å bruke på meg
Jeg kan si lille venn/vennen til han, men da er det ikke for å være koselig, da har han sagt eller gjort noe jeg ikke er så veldig fornøyd med, feks "Du, lille vennen min, synes du at kjøkkenet er rent og ryddig nå eller tror du kanskje noe mangler?"

[Poku]

Jeg har en stygg tendens til å lage sånne kallenavn til alle og enhver jeg

Snuppa, pus, vennen, kjære osv. Men snakker ikke babyspråk da
En kompis av meg er min pus da. Vi sier pus til hverandre, begynte på tull også har det blitt stuck siden. Men alle de navna er jo ment som tull, ikke sånn moshy søtsuppesnakk.

[Honey]

Jeg bruker ikke babystemme til voksne, men kaller gjerne mannen min for vennen, gullevenn eller pus. Han gjør det samme med meg.
Jeg har også venninner jeg kaller snuppelure eller snuppa.
Og jeg hadde ikke noe imot å komme på bussen i England og bli kallt "love" e.l.

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av Honeybunny, her.

Og jeg hadde ikke noe imot å komme på bussen i England og bli kallt "love" e.l.

Men bare på bussen, ikke sant?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kommer ikke unna britene her heller, de jeg jobbet og jobber med kaller meg jo støtt og stadig for "sweetie" og "honey", men det er jo sånn briter gjør.
Favorittbriten min får kalle meg "honey", "gorgeous", "sweetie" og "treackle" så mye han vil.

Jobber du med briter, din heldiggris! Mine favorittbriter (og briter i sin alminnelighet, når jeg tenker meg om...) får også kalle meg honey og denslags.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg er koseprater, spesielt til sønnen min på to år. Men også til mannen min om han sitter og ser veldig søt og bamsete ut.

Hva sier du da? "Ååååh, min eeeegen lille bamsemums! "

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Hva sier du da? "Ååååh, min eeeegen lille bamsemums! "

Nei ikke helt. Men kan godt gå forbi han og si "hmmmm, bamselamsen" og gnage ham litt på øret. Han er ikke så glad i at jeg gjør det, men har blitt vant til det.

Men sånn "you're schmoopie"-prating (jfr Seinfeld 7.6) det liker ikke jeg heller da.

[Honey]

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Men bare på bussen, ikke sant?

Litt upresist, kanskje.
Jeg syns altså det bare var koselig at villt fremmede mennesker, som bussjåfører, butikkansatte eller postmannen, kallte meg ved vanlige engelske vennlighetsfraser. *enkel*

[Hobbes]

Opprinnelig lagt inn av Honeybunny, her.

Jeg har også venninner jeg kaller snuppelure eller snuppa.

Jeg også kaller mannen for gutten min, skatt, kjæresten min, kjekken, osv. Søstra mi hadde en intern med mannen sin hvor hun kalte ham stud muffin mens vi var på besøk hos henne en høst, hvorpå jeg begynte å kalle Tigermannen for hingstmuffinen min. Men absolutt ikke babystemme. Ungene kan jeg finne på å kalle hva som helst.

[Dronningen]

Ikke til hverandre nei. Men har forskjellige kallenavn på ungene.

I eldre bøker med erotiske skildringer er pus brukt som navn på det kvinnelige kjønnsorgan. Jeg vil derfor ha meg frabedt å bli kallt det.

:Prøver å se for meg hvordan drømmeprinsen skal gjøre for å se bamsete ut:

[turi]

Har mange kallenavn på barna, men ikke mannen det hadde bare vært ekkelt! Men det foresvever meg at jeg blir litt mo i knærne og litt rar i stemmen av babyer!!

[Nenne]

Nei. De eneste jeg kjenner som snakket sånn er skilt nå.

[Dixie Diner]

Men hva legger dere i koseprat? Ut fra svarene her ser det jo ut til at dere dauer av skrekk om dere overhører ei mor si til sin lille datter "hei pus, mamma elsker deg" eller noe sånt. Fysj og æsj?