Karitas abortuttalelse

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei, hvem har det.

Jeg ser i hvertfall at hundrevis av godt voksne mennesker har vokst opp som uønsket av foreldre og samfunn, og livene deres har vært så grusomt vonde at de selv ofte forteller at de skulle ønske de aldri var født. mange av dem har store psykiske problemer, har mange selvmordsforsøk bak seg og senest i forrige uke var det 3 stykker som lyktes i forsøket.

Å være uønsket er ikke et godt liv.

Nei, men det at et annet menneske, i egne eller andres øyne, ikke har et godt liv, er ikke et argument for å ta livet av det mennesket. Ikke sånn som samfunnet er idag, ihvertfall.

Hvis man nå ser et foster som et menneske, med et menneskes rett til liv, så nytter det ikke å si at abort er greit fordi barnet er uønsket.

Uten at jeg sier at jeg mener det... jeg synes hele problemstillingen er ekstremt vanskelig, og nøyer meg med å kverulere med andre fremfor å orke å ha egne meninger.

[Sitron]

Man må nå se dette i sammenheng med tiden. Før var det ikke akseptert å ha syke barn, slik det er i dag. Du kan ikke si at årsaken er abort eller ikke. Mange som før plasserte bort barn med det ene og det andre ville aldri gjort dette i dagens samfunn.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Man må nå se dette i sammenheng med tiden. Før var det ikke akseptert å ha syke barn, slik det er i dag. Du kan ikke si at årsaken er abort eller ikke. Mange som før plasserte bort barn med det ene og det andre ville aldri gjort dette i dagens samfunn.

Jeg er en av dem som har jobbet mest med etterkrigstidens barnehjemsproblematikk. Og nei, jeg tror ikke det er tilfeldig at det året retten til abort ble innført i Norge sank antallet spedbarn på barnehjem med ganske nøyaktig det antallet utførte aborter samme år.

[Sitron]

Det betviler jeg ikke. Jeg sier bare at det er usannsynlig at like mange FØDTE barn ville blitt plassert bort i dag.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det betviler jeg ikke. Jeg sier bare at det er usannsynlig at like mange FØDTE barn ville blitt plassert bort i dag.

Sikkert ikke, men det er ikke ensbetydende med at de får det godt.
Jeg synes abort er et helt nødvendig valg vi må ha, og jeg ser mange gode grunner til at det er riktig å ta det, senabort også grunnet syndrom eller store skader på fosteret. Avgjørelsen er alltid basert på mor-og fars livssituasjon og forutsetninger for å bære fram barnet og gi det et godt liv. Mange ønsker heller ikke at barnet deres skal fødes fram for kun å ha store smerter i 6 mnd eller to år. Mange ser seg rett og slett ikke i stand til å ta vare på et barn med spesielle behov. Dette er selvfølgelig ikke gode grunner dersom man UANSETT er imot abort, men en minimum av forståelse bør man kunne kreve alikevel.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det betviler jeg ikke. Jeg sier bare at det er usannsynlig at like mange FØDTE barn ville blitt plassert bort i dag.

Nei, det tror ikke jeg heller, ettersom støtteordningene er blitt så mye bedre. Men samtidig er det også en grunn til at antallet norskadopterte sank dramatisk samtidig med at abortloven ble innført. Det tallet ville nok ha steget igjen, dersom man igjen skulle forby abort.

[annemede]

Jeg er ikke i mot fosterdiagnostikk, det kan gjøre "sjokket" mindre over å få et "unormalt" barn. I tillegg kan man gjøre en del undersøkelser, sette seg inn i rettigheter etc i forkant slik at man slipper å slåss mot byråkratiet samtidig som man kjemper for å gi en best mulig start til et barn som krever en hel del ekstra.

[Sitron]

Du sa; du snakker ikke BARE om downs. Ergo snakker du om down. I tillegg til andre.

Om du IKKE snakker om downs, så må du nesten si at du IKKE snakker om downs, ikke at du ikke BARE snakker om downs.

[safran]

Djiiiz.

[Sitron]

Beklager, jeg burde ventet på Skilpadda eller hvem det nå er som plukker fra hverandre setninger.

[Solen]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes det er trist at det finnes mennesker i dette landet med slike holdninger. At man velger å ta livet at barnet sitt på bakgrunn av kromosomfeil (nå snakker jeg ikke om de tilstandene som er uforenlig med liv) synes jeg er grusomt.

Jeg synes heller ikke det er rart at foreningen reagerer. Det hun sier er jo at hun ikke ville drept fosteret sitt dersom det hadde samme genkombinasjon som enkelte i foreningen.

Jeg er enig med deg. Forøvrig synes jeg ikke at Karita burde svart på det spørsmålet, siden hun er politiker. (er sikkert noen som mener at hun må kunne uttale seg som alle andre og at dette er fritt land osv.,men jeg synes ikke man skal blande politikk og slike personlige meninger).

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Solen, her.

Jeg er enig med deg. Forøvrig synes jeg ikke at Karita burde svart på det spørsmålet, siden hun er politiker. (er sikkert noen som mener at hun må kunne uttale seg som alle andre og at dette er fritt land osv.,men jeg synes ikke man skal blande politikk og slike personlige meninger).

Det er jo ofte sånn at man graver og spør poliltikere om dere personlige meninger om mange ting, så jeg synes faktisk det var helt greit jeg.
Hun sier jo at det er noe HUN ville ha gjort, hun nevner jo ikke parti eller politikk i hele tatt her.

Vi opplever jo at personer innen samme politisk parti har ulike personlige meninger også?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg reagerer på at man enkelte steder i verden tar abort om man bærer på jentefostre. Jeg synes dette viser et syn på kvinner som er skremmende og nedvurderende. Jeg kan derfor godt forstå at funksjonshemmede reagerer sterkt på den selekteringen som skjer.

Jeg ser ikke den store forskjellen på det å ta abort på bakgrunn av feil kjønn og å ta abort på bakgrunn av kromosomfeil.

Hm. Gjør du virkelig ikke? Jeg ser en enorm forskjell her. Jeg tenker meg at de som tar abort fordi fosteret har "feil kjønn" mener at jenter er klart mindre verdt enn gutter, og at dersom de skal ha et barn, vil de derfor absolutt at det skal være en gutt. Men jeg tror ikke at de som tar abort fordi fosteret er sterkt handikappet, mener at handikappede er mindreverdige mennesker. (Jeg tror f.eks. ikke disse menneskene ville se barnet sitt som mindreverdig dersom det skulle bli handikappet i en ulykke, men jeg tror de ville sørge for barnets skyld over smerten og tapet av livskvalitet.) Derimot tror jeg de, dersom de får muligheten til å velge, ønsker å få et friskt barn i stedet for et handikappet, fordi et friskt barn vil ha større muligheter til et godt liv, og fordi et friskt barn vil være en mindre økonomisk og fysisk og psykisk belastning for foreldrene og søsknene.

Jeg forstår at er man abortmotstander, og ser abort som barnedrap, så godtar man ikke at denne begrunnelsen er god nok. Men det burde likevel være mulig å se at tankegangen og menneskesynet hos dem som gjør det er forskjellig fra dem som vil velge vekk jentebarn?


Hvis det er mange som ser abort av misdannede fostre (jeg beklager hvis det er et uheldig ordvalg, men jeg er ikke sikkert på hvilken betegnelse som er best her - "syke" eller "skadede" eller noe annet?) som helt parallelt med abort av jentefostre, og føler at det ligger et like kynisk og forkastelig menneskesyn bak de to avgjørelsene, så forstår jeg jo at man reagerer, ja.
Men tror dere virkelig det?

[Harriet Vane]

Jeg er visst samme person som skilpadda i dag, og kan ikke annet enn å si enig, og ja, det lurer jeg på også.

[lil'c]

Jeg synes svaret hennes var ok jeg.
Hun var jo ærlig, så jeg kan ikke akkurat si at jeg synes jeg kan dømme henne for det.

Når det er sagt må jeg si at jeg synes det er et vanskelig spørsmål.
Jeg vet bare at, akkurat nå, ville ikke jeg hatt nok overskudd til å ta meg av enda et barn med spesielle behov. Hun ene jeg har med spesielle behov er krevende nok akkurat nå. Jeg har jo ingen som kan hjelpe meg heller.
I framtiden vet jeg ikke, for jeg har ingen mulighet til å forutse hvordan min lille snuppe vil ha det, og hva hun vil trenge, framover. Hun kan bli helt frisk om noen år, eller hun kan forsette å kreve meg 24/7.
Så det valget hadde jeg måtte ta der og da, men jeg ser ikke bort i fra at dersom snuppa er frisk og rask, så ville jeg beholdt barnet uansett. Nettopp fordi jeg faktisk har ressurser, jeg kan dette her, har vært gjennom systemet og vet hva det krever og hva man må. Og jeg har klart det alene en gang, så da klarer jeg det nok alene en gang til. Evnt. sammen med noen, man vet jo aldri.
Men det hadde nok vært et vanskelig valg da og, for hva da med snuppa mi? Vil hun få alt det hun trenger? Det må jo bli med i vurderingen. Faktisk en veldig stor del av den.
Nei, jeg er faktisk glad jeg slipper å ta det valget nå, og håper jeg slipper i framtiden også.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg mener at det handler om menneskeverdet til mennsker med ulike grad av funksjonshemming. Jeg ser på mennesker med for eksempel downs syndrom som likeverdige med alle andre. Ergo ser jeg ikke en stor forskjell i det å ta livet av dem framfor det å ta liv på bakgrunn av "feil kjønn". Hvem er vi som skal sitte å dømme hvem som har rett til et liv og hva som er et verdig liv?

Jeg tror ikke jeg kan si tydeligere hva jeg mener og hvorfor jeg er uenig i sammenligningene dine enn jeg allerede har gjort, så jeg lar det bli med det.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg mener at det handler om menneskeverdet til mennsker med ulike grad av funksjonshemming. Jeg ser på mennesker med for eksempel downs syndrom som likeverdige med alle andre. Ergo ser jeg ikke en stor forskjell i det å ta livet av dem framfor det å ta liv på bakgrunn av "feil kjønn". Hvem er vi som skal sitte å dømme hvem som har rett til et liv og hva som er et verdig liv?

Jeg forstår de funksjonshemmede som føler seg krenket når mennesker sier at "dersom de bar på et foster som var som dem hadde de tatt livet av det".

Jeg mener at det er stor forskjell på det å betegne en funksjonhemmet menneske som mindreverdig, til det å være realist nok til å se at å få et funskjonshemmet barn ikke er overkommelig. Om jeg visste at jeg bar på et barn som aldri ville kunne snakke, bevege seg eller få med seg noe fra omgivelsene, ville hensynet til barnet jeg allerede har veie tyngst. Det betyr ikke at jeg adopterer bort lillegutt i magen om han han en funksjonshemming vi ikke vet om i dag.


En del mennesker ser ut til å ha et veldig rosenrødt bilde av det å få et funskjonshemmet barn, og det finnes jo solskinnshistorier. Men det er ikke lett å være i familie med et voksent menneske som er voldelig, slår og sparker, trenger bleieskift flere ganger om dagen, har like sterk seksualdrift som alle andre og er like omskiftelig som en toåring i trassalderen. Før man dømmer de som tar abort bør man kanskje gå i skoene til de som lever i denne hverdagen, den er ikke så uvanlig. Men det er jo gjerne de milde tilfellene man ser, søte mennesker som greier seg selv i stor grad og er veldig blide og sjarmerende.

[Olympia]

Jeg tror Karita hadde fått mye mer pepper hvis hun hadde sagt at hun ikke ville tatt abort.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Dere som ville ta abort ved funksjonshemming. Ville dere også valgt å ikke satt i gang livreddende behandling for et svært prematurt barn?

Det er ikke foreldrene som bestemmer om man skal avslutte behandling til ekstrempremature.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

De blir drept med overlegg fordi vi dømmer dem til døden. De har ikke livets rett.

Jeg må si jeg har ikke spesielt sansen for utsagn som dette. Det viser en utrolig liten evne til empati med de foreldrene som har tatt et vanskelig valg.

Når et par tar abort av et alvorlig funksjonshemmet barn fordi de ikke har kapasitet til å ta seg av det, og de ikke får hjelp fra det offentlige, så er vi alle medskyldige.

Nå kjenner jeg ikke deg, men så lenge du ikke bruker mye tid og krefter for å øke støtten til foreldre med funksjonshemmede barn så kan du spare deg svovelprekenen.

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Det er ikke foreldrene som bestemmer om man skal avslutte behandling til ekstrempremature.

Nei, i bunn og grunn ikke. Men vi blir tatt med på råd, og i vurderingen, vi får si hva vi synes og mener. Og de hører på oss også.