Barnevernet

[Mei]

Nora H, du tuller? Du er ute etter å provosere, sant? Eller er du full?



:kommer meg ut av tråden før jeg eksploderer:

[Lisa]

Nå har jeg ikke lest innleggene her men svarer kun på det HI skriver.

Jeg var av ganske lik oppfatning som deg før jeg ble klar over hvor få rettigheter barn har her i Norge. Før jeg var klar over hvor GRUSOMT mange barn i Norge lever under som barnevernet overhode ikke kan gripe inn i. Terskelen for å gripe inn her til lands er VELDIG HØY og jeg kunne så inderlig ønske barnas rettigheter ville kunne bli prioritert foran foreldres rett til å ha barna hos seg med mindre det nesten er akutt krise for liv og død. Virkelig, foreldreretten står altfor høyt her til lands og veldig mange barn lever under forhold som på ingen som helst måte tilsier at deres grunnleggende menneskerettigheter er bevart.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg skal innrømme at jeg ikke vet alt om barnevern osv, derfor synes jeg det kunne være interessant å høre andres synspunkter. Jeg er nysgjerrig på dette temaet og ville gjerne lære mer om det. Man trenger da ikke bli så usakelig for det?

Dersom du virkelig vil lære mer om dette, og ikke bare er ute etter å sladre om "det forferdelige barnevernet" ville jeg kanskje brukt et mer nøytralt språk. Å omtale barnevernet på den ene siden med ord som "rive fra dem barna", "overgrep", "maktmisbruk" og "overtramp", foreldrene som "velmenende" og de som kommer med argumenter mot dine syn som "ukritiske" fikk ikke meg til å umiddelbart skjønne at det var mer kunnskap du var ute etter.

Først av alt. Barnevernet gjør ikke som de selv vil. De må forholde seg til strenge lover og regler. De har opptil flere rundt seg som kontrollerer arbeidet sitt, og dersom det går så langt at barna må fjernes fra foreldrene er det alltid, jeg gjentar alltid vært vurdert eller gjort opptil flere andre tiltak i hjemmet først. Barnevernet prøver så langt de kan å la familien bo samlet så lenge det er mulig og forsvarlig. Barnevernet er et organ som verner om barnet. Når barnevernet gjør vedtak er det barnets behov som er i fokus. Ikke foreldrenes, dette ser ut til å misforstås av mange. Når det ikke lenger kan ansees som forsvarlig at barnet bor sammen med foreldrene, er det ikke en enkel sak å gå til omsorgsovertakelse. Likevel gjøres det, fordi barnevernet beskytter barnet.

Også; Barnevernet river ikke barna fra foreldrene. Dette er snakk om en papirmølle, vedtak på vedtak på vedtak. Dersom foreldrene motsetter seg vedtakene kan det være barnevernet må gå inn og hente barna fysisk ut. Isåfall ser jeg ingen andre syndebukker enn foreldrene, som ikke ser at de utsetter barna for enorme traumer ved slike oppbruddscener som jeg antar det var i klippet du la ut.

Barn vil svært sjelden forlate hjemmet sitt. I allefall vil de svært sjelden tørre å si det høyt. De er lojale mot foreldrene sine, og nei de vet selvfølgelig ikke alltid sitt eget beste. De er barn. De trenger voksne til å passe på seg. Når foreldrene ikke klarer det må andre inn og overta. Det finnes uttallige artikler om barn som i voksen alder har gått ut i media og etterlyst barnevernet eller sagt at barnevernet ikke gjorde nok og lurt på hvordan de kunne vurdere det som forsvarlig at de ble boende hos foreldrene.

Tilslutt. Ja selvfølgelig kan barnevernet gjøre feil og feilvurderinger og overtramp. Det bør selvfølgelig ikke forekomme, men i et system mye basert på menneskelige vurderinger vil det alltid gjøre det. Heldigvis er det mange som kontrollerer barnevernets avgjørelser, store avgjørelser som omsorgsovertakelser tas ikke av en saksbehandler eller et barnevernskontor.

Barnevernet er, som jeg har presisert, tilstede for barnets beste. Ingen barn har godt av å bli eksponert i media i saker som omhandler omsorgssvikt. Barnevernet har taushetsplikt, og selv om foreldrene går ut og sier de har løst barnevernet fra denne, så kan de ikke gjøre det. De tenker på barnet. Barnet som skal slippe å få brettet ut detaljer om seg og sin familie i media nå eller senere. Barnevernet går aldri ut i media og forsvarer seg.

At foreldre går ut i media med saksopplysninger og angriper barnevernet sier for meg mer om foreldrene enn om noe annet. Jeg har full tiltro til barnevernet og de organene som kontrollerer barnevernets arbeid. Og jeg har både kunnskap og erfaring til å uttale meg om det.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg lover jeg er ingen av delene. Kan man ikke diskutere ting uten at man blir nedlatende og går til personangrep?

Jeg skal innrømme at jeg ikke vet alt om barnevern osv, derfor synes jeg det kunne være interessant å høre andres synspunkter. Jeg er nysgjerrig på dette temaet og ville gjerne lære mer om det. Man trenger da ikke bli så usakelig for det?

Usaklig? Fordi vi er uenige med deg? Måten du skriver på gjør jo at man må svare.

Det er riktig at det er en overrepresentasjon av barn som er tatt hånd om av barnevernet i de ulike problemstatistikkene.

Men det er ikke bevist at disse ville kommet bedre ut om de hadde bodd hjemme. Dette er barn som har store problemer - det er ikke et tilfeldig snitt av befolkningen.

Jeg kan bare gjenta at jeg hadde hatt det bedre et annet sted enn hjemme da jeg var liten.

[astrid_d]

Jeg føler mange ganger at det er et bedre foreldrevern enn barnevern i Norge. Man får som forelder mange muligheter til å bli bedre, mens barnet fortsatt lever under forhold de ikke fortjener å vokse opp i.

[gajamor]

De jeg har møtt fra barnevernet kan ikke akkurat karakteriseres som maktglade autoriteter. Mer som hyggelige og snille medmennesker som gjør sitt beste for å hjelpe andre.

[Skremmern]

Blir det ikke litt på siden av saken å snakke om de tilfellene hvor barnevernet ikke griper inn? Det er jo naturligvis helt tragisk, men mitt inntrykk er at Nora H tar for seg menneskelig svikt som også kan forekomme hos barnevernet, og da med en veldig høy pris.

[Røverdatter]

Ja, det er flere advokater og andre samfunnsgrupper som mobiliserer og engasjerer seg mot barnevernet og jobber for sterkere foreldrerett. Det er de samme gruppene som er aktive med å spre propaganda ala det klippet som ble vist i hovedinnlegget. Det er de samme gruppene som lager svartelister og truer barnevernsansatte og andre offentlig ansatte.

Det er ingenting ved disse gruppene som tilsier at de verken har rett eller at de jobber for barnets beste. Forskning på området viser at det største problemet er at barnevernet reagerer for sent og med for svake tiltak. Det skjer hele tiden og er et mye større problem enn at barn blir fjernet fra hjem der omsorgen er god. Det er noe med å legge inn innsatsen der den trengs. I tillegg vil jeg også si at i flere av de store mediesakene som har vært de siste 30 årene så har det kommet frem i ettertid at barnevernet handlet riktig. Det er laget dokumentarer om slike barn som i voksen alder står frem og sier at det var riktig at de ble fjernet fra foreldrene og at det skulle skjedd før. For eksempel i Svanhild-saken er det avdekket at barnevernet hadde helt legitime årsaker til å fjerne barna fra hjemmet. Og dette er saker der foreldrenes omgangskrets, lokalmiljø og andre personer tilknyttet foreldrene har laget store protestaksjoner og brukt mediene til å kjøre dem. Noe som igjen har eksponert både barn og foreldre og laget ytterligere traumer og forverring av situasjonen. Jeg kan virkelig ikke se at slike kamper har noen verdi for noen.

[Dixie Diner]

Jeg kunne selv ha skrevet innlegget til Smilefjes, og vet hva jeg snakker om. Og det ikke bare på egne vegne!

[Skremmern]

Jeg synes BV gjør en del feil i sitt arbeid med foreldre. Jeg sier ikke at de ikke gjør noe riktig, men jeg har lyst å påpeke en del forhold jeg synes er kritikkverdige. Dette brevet de sender ut. Etter hva jeg har forstått er brevet i seg selv ganske anklagende, noe som får foreldrene inn i en defensiv rolle. BV viser seg lite imøtekommende med de det gjelder, og vi vet alle hvor viktig førsteinntrykket er. Hvorfor tar de ikke en hyggelig telefon i stedet og informerer foreldrene om bekymringsmeldingen og at de da er pliktig til å se på saken? De kan si at de gjerne vil komme på besøk en dag det passer bare for å snakke om litt forskjellig. Jeg synes det brevet er en uting.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dette brevet de sender ut. Etter hva jeg har forstått er brevet i seg selv ganske anklagende, noe som får foreldrene inn i en defensiv rolle. BV viser seg lite imøtekommende med de det gjelder, og vi vet alle hvor viktig førsteinntrykket er. Hvorfor tar de ikke en hyggelig telefon i stedet og informerer foreldrene om bekymringsmeldingen og at de da er pliktig til å se på saken? De kan si at de gjerne vil komme på besøk en dag det passer bare for å snakke om litt forskjellig. Jeg synes det brevet er en uting.

Hvilket Brev snakker du om? Er det et standardbrev som sendes ut fra alle barnevernskontor? Barnevernet går, såvidt meg bekjent, alltid på hjemmebesøk. Opptil flere ganger. Om de slipper inn. Det er møter på møter på møter med alle involverte. Noe informasjon gis nok også per brev, men her mener jeg at det finnes grenser for hvor mye "rosa border og parfymelukt" vil gjøre et alvorlig budskap mindre opprørende å få.

Det å blande seg inn i en familie er svært sjelden enkelt. Det er få familier som selv oppsøker barnevernet for råd og hjelp. Jeg vil tro det er tilsvarende ekstremt sjelden at både barn, foreldre, barnevern og andre involverte instanser har samme oppfatning av hva som har skjedd og hva saken gjelder.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Hvilket Brev snakker du om? Er det et standardbrev som sendes ut fra alle barnevernskontor? Barnevernet går, såvidt meg bekjent, alltid på hjemmebesøk. Opptil flere ganger. Om de slipper inn. Det er møter på møter på møter med alle involverte. Noe informasjon gis nok også per brev, men her mener jeg at det finnes grenser for hvor mye "rosa border og parfymelukt" vil gjøre et alvorlig budskap mindre opprørende å få.

Det å blande seg inn i en familie er svært sjelden enkelt. Det er få familier som selv oppsøker barnevernet for råd og hjelp. Jeg vil tro det er tilsvarende ekstremt sjelden at både barn, foreldre, barnevern og andre involverte instanser har samme oppfatning av hva som har skjedd og hva saken gjelder.

Ja, det er standradbrevet om mottatt bekymring jeg snakker om. Jeg synes det er en uting og tror fast på mer samarbeidsvillige foreldre ved å bytte ut brevet i en telefonsamtale.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, det er standradbrevet om mottatt bekymring jeg snakker om. Jeg synes det er en uting og tror fast på mer samarbeidsvillige foreldre ved å bytte ut brevet i en telefonsamtale.

"Det offentlige" kan generelt bli flinkere til å formulere seg mer forsiktig skriftlig. Jeg tror det er jurister som utformer disse brevene. Det samme gjelder brevet man mottar når man har vært sykemeldt en viss tid - det er helt korrekt og ok, men om man er sårbar og føler seg mistenkeliggjort av andre på forhånd, så gjør det vondt verre.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, det er standradbrevet om mottatt bekymring jeg snakker om. Jeg synes det er en uting og tror fast på mer samarbeidsvillige foreldre ved å bytte ut brevet i en telefonsamtale.

Det er enklere å dokumentere at man har sendt et brev.

[Mei]

Barn er lojale mot foreldrene sine fordi det er det de kjenner. Man vet hva man har, ikke hva man får. Barn som har blitt mishandlet har ofte aldri opplevd noe annet. De tror det skal være sånn. De ser ikke der og da at de har det bedre hos andre omsorgspersoner. De er selvfølgelig også glad i foreldrene sine, men at barnet ditt er glad i deg betyr desverre ikke at du er i stand til å ta deg av barnet ditt på en tilfredsstillende måte.

Når det er sagt synes jeg ofte at det barnevernet anser som tilfredsstillende er langt under hva størstedelen av norges befolkning ville ansett som tilfredsstillende.

[Aminta]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

(..) Når det er sagt synes jeg ofte at det barnevernet anser som tilfredsstillende er langt under hva størstedelen av norges befolkning ville ansett som tilfredsstillende.

Ja, forresten, det er en helt annen sak. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor, om det er manglende ressurser eller hva. (At de ikke har tid eller midler til å ta noe annet enn verstinge-sakene.)

[Polyanna]

Jeg syns det er bra at barnevernet finnes. Og jeg har all verdens respekt for folkene som jobber der og orker. For noen skjebner de får innblikk i og må håndtere konstruktivt, mens det de har mest lyst til selvsagt bare er å ta ungene med seg hjem og putte dem under dyna.

Jeg syns det virker som om Barnevernet som institusjon gjør en altfor dårlig jobb.

- De har for lite ressurser
- De er for dårlig organisert i forhold til å håndtere folk som flytter fra problemer med barnevernet i en kommune, til en ny kommune. Noen flytter fra barn i mange år på denne måten
- I småkommuner er de for redde og konfliktsky (naturlig nok), og sliter ofte med bemanning (hvem vil ha den jobbeb??)
- JEG mener at man bruker for MYE tid på foreldrevern før omsorgsovertagelse
- Fosterforeldre blir for dårlig fulgt opp (sier de selv), slik at fosterforeldrejobben blir urimelig belastende. Dette skyldes selvsagt også lovgivning (at man er pålagt hyppige, opprivende besøk av biologiske foreldre, for eksempel).

Og en masse andre ting. Det ble vel kartlagt nå nylig, tror jeg, at det er en del mangler på organisering, ressurser og kommunikasjon. Det er jo også selvsagt en veldig belastende jobb, så jeg tror de har ganske stor gjennomtrekk og høyt sykefravær. Det hjelper jo ikke for barna eller kontinuiteten.

Men omsorgsovertagelse skjer etter prøving i flere rettsinstanser. Det kan hende det har skjedd mye rart frem til da, men rettens avgjørelser har jeg tiltro til.

[Polyanna]

Legger til: Det er altfor få gode fosterhjem tilgjengelig. Dette er også barnevernets ansvar og selvsagt en viktig årsak til at man gruer seg til omsorgsovertagelse. Vurderingene om omsorgsovetagelse BLIR jo forskjellige om det er snakk om overføring til gode, snille fosterforeldre, vs. en institusjon.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Uttalelser som at barna er lojale mot forldrene osv. synes jeg vitner om at deres følelser blir overhørt og at barn ikke vet sitt eget beste. Det er respektløst overfor barna.

Hva med foreldre som forteller barna skrekkhistorier om barnevernet, setter dem i lojalitetskonflikter og forteller dem f. eks. at de kommer til å dø hvis de flytter fra foreldrene? Selvfølgelig vil et barn som er utsatt for noe slikt ikke i utgangspunktet ønske å flytte fra foreldrene sine. Det betyr ikke at det ikke er for barnets beste.

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Når det gjaldt denne saken var det ikke snakk om mishandling, men at barna hadde lære og skrivevansker på skolen.

Nå har ikke jeg sett klippet, men hvordan vet du det? Kan du være helt sikker på at det bare er en liten del av sannheten? har du lest hva slags historier som fortelles på mange av disse anti-barnevernsidene? Om at foreldre med rusproblemer kan ta seg av barna like godt som noen andre, eller at barn ikke trenger mer enn mat, klær og bli sendt på skolen i riktig tid?

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Samtidig har jeg hørt om barn som mener barnevernet har ødelagt livene deres.

Er de fremdeles barn, eller er de voksne? Jeg har nemlig hørt flest historier hvor de nå voksne barna sier at barnevernet burde hentet dem tidligere.