"Da damene dro" på tv2

[Amelie]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Jeg så litt av programmet, men da en mor brøt sammen i gråt fordi hun skulle være borte fra ungene sine ei uke, da måtte jeg bare slå av. For meg blir dette helt snålt - at man lever livet sitt så til de grader gjennom barna...

Jeg synes det er utrolig trist at det finnes voksne kvinner som ikke ønsker seg noe annet liv enn å kun være sammen med ungene sine og styre og stelle i huset sitt. En ting er at disse kvinnene selv velger å etablere seg selv som en tjener for mann og barn, men jeg tror ikke dette er bra for ungene heller. Så dere den jentungen som bare satt å bladde i en oppskriftsbok og "forlangte" den ene kaken etter den andre? Hun får sikkert ikke alle av moren sin heller, men jeg synes nå det virket som om ungen var vant til å få viljen sin...

For meg blir det trist at andre mødre kan sitte og himle med øynene over at noen gråter fordi de skal reise langt vekk fra barna sine. Og noen blir i hjertet bundet til hjem og barn, det er da ikke så veldig rart? Vi vet heller ikke mye om morens/mødrenes tid utenom hjem og barn.
Og jenta som bladde i oppskriftsboka og ønsket seg kaker til bursdagen sin, og jeg må himle litt av deg som trekker den oppgitte slutninger dithen at "hun må være vant til å få viljen sin".

[Joika]

Hvorfor kunne ikke damene og mennene byttet da? Er det fordi kvinner har det så mye tøffere?

[Grøten]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Hvorfor kunne ikke damene og mennene byttet da? Er det fordi kvinner har det så mye tøffere?

Ikke spør meg....vet ikke hvem som er tøffest eller ikke...
Kanskje dem har hatt loddtrekkning...

[Katinka]

Jeg gråter ofte når jeg skal dra fra ungene mine, eller de reiser. Tåreknappen sitter løst, men å sammenlikne det med at man kun lever gjennom ungene, er da en ekstremt svarthvitt måte å se verden på.

[Jessica]

Uten at jeg har lest hele tråden så vil jeg si at noen av disse mødrene gjorde så mye ut av det at de skulle reise at de nesten gjorde det vondt verre både for mann og barn.

Husker ikke hvem, men hun spilte på følelsene til barna sine. Lurer nesten på om de var redd det skulle gå for godt hjemme mens de var borte.... nå er jeg litt slem. Tror ikke det var en bevisst tanke....

Jeg tror det er lettere for barna om man ikke lager så mye styr rundt dette. Man kan telle fingre (dager) og si at man blir borte, men at pappa klarer dette fint og barna får hjelpe til så går det bra. Da går det langt bedre tror jeg.... selvom barn er ulike, og det er klart at når mor er hjemmeværende så vil barna være veldig knyttet til mor. Sikkert godt for pappaene å få arenaen for seg selv og se at de klarer det også når de må.

[Musemus]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Husker ikke hvem, men hun spilte på følelsene til barna sine. Lurer nesten på om de var redd det skulle gå for godt hjemme mens de var borte.... nå er jeg litt slem. Tror ikke det var en bevisst tanke....

Hun som hele tiden satt og sa; Kommer du til å savne mamma? Kommer du til å savne mamma? (Sånn omtrent hele tiden)?
Tror det var hun som hadde laget kalender til ungene. Men var kalender-tingen så rar? Det hjalp jo ungene å telle ned til moren skulle komme hjem?

Hadde jeg skulle vært borte fra mitt barn, snart 1 år, hadde jeg "dødd". Det hadde jeg rett og slett ikke gjort.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Musemus, her.

Hun som hele tiden satt og sa; Kommer du til å savne mamma? Kommer du til å savne mamma? (Sånn omtrent hele tiden)?
Tror det var hun som hadde laget kalender til ungene. Men var kalender-tingen så rar? Det hjalp jo ungene å telle ned til moren skulle komme hjem?

Hadde jeg skulle vært borte fra mitt barn, snart 1 år, hadde jeg "dødd". Det hadde jeg rett og slett ikke gjort.

Det med kalenderen kan man jo se på flere måter. Jeg vil spørre meg hva som var motivasjonen fra moren til å lage den? Den bevisste tanken fra henne var nok at det skulle være litt kos for barnet og det skulle gjøre det lettere for barnet mens hun var borte. Alle vil sitt barn godt såklart.

[Kråka]

Ikke enig med TBM. Jeg hadde grått så snått og tårer hadde flagra om jeg skulle være borte ei HEL uke.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

Ikke enig med TBM. Jeg hadde grått så snått og tårer hadde flagra om jeg skulle være borte ei HEL uke. Har aldri vært borte fra ungene mer enn 2 dager i strekk og det er lenge nok. Hvis jeg skulle vært borte her ei uke så ville jeg kommet hjem til bomba hus. Klesvasken i taket, ingen rene klær eller ingen rene tallerker eller glass. Gubben hadde ikke satt på klær eller vasket opp i oppvaskmaskinen han. Han hadde funnet mat til dem, men han hadde nok ikke laget middag. Ville blitt mc. donalds og kebabpizza i en uke da ja.

Er du seriøs?

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

Ikke enig med TBM. Jeg hadde grått så snått og tårer hadde flagra om jeg skulle være borte ei HEL uke. Har aldri vært borte fra ungene mer enn 2 dager i strekk og det er lenge nok. Hvis jeg skulle vært borte her ei uke så ville jeg kommet hjem til bomba hus. Klesvasken i taket, ingen rene klær eller ingen rene tallerker eller glass. Gubben hadde ikke satt på klær eller vasket opp i oppvaskmaskinen han. Han hadde funnet mat til dem, men han hadde nok ikke laget middag. Ville blitt mc. donalds og kebabpizza i en uke da ja.

Er dere med i TV-serien, Kråka?

Opprinnelig lagt inn av Kråka, her.

Ikke enig med TBM. Jeg hadde grått så snått og tårer hadde flagra om jeg skulle være borte ei HEL uke. Har aldri vært borte fra ungene mer enn 2 dager i strekk og det er lenge nok. Hvis jeg skulle vært borte her ei uke så ville jeg kommet hjem til bomba hus. Klesvasken i taket, ingen rene klær eller ingen rene tallerker eller glass. Gubben hadde ikke satt på klær eller vasket opp i oppvaskmaskinen han. Han hadde funnet mat til dem, men han hadde nok ikke laget middag. Ville blitt mc. donalds og kebabpizza i en uke da ja.

[Millivilli]

Jeg så siste halvdel av programmet, og ble veldig rørt da damene tok farvel med barna og mennene sine.

[Grøten]

Og jeg kan bare signere Kråka......hadde vært kaos hos meg også....min mann har det som denne eldre mannen...aldri vært aleine....flytta rett fra mora og inn til meg....han blei som 20åring minnet på å spise av sin kjære mor... Vi har vært igjenom en prosess...
Han kan riktig nok sette på oppvaksmaskinen, men ikke tenke det selv da...
Og han har vært hjemme med ungene aleine 2ganger...begge gangene over to netter..ene var i ei helg..da måtte huset vaskes etter dem....SERIØST, VASKES! Og jeg dro fra det i tipp topp stand..(nå skal det sies at jeg har støv på hjernen)
2.gang var bedre, men d var i uka, så da var dem ikke hjemme dagtid..men ha ba meg feks pent om lapp med alternativ middag og også om å legge frem klær for hver dag...for han viste ikke hvor alt var, det var argumentet....

Så "da dame dro " først i dag, på nette, og synes det virket som et oppvekkende program jeg da..med humor...
Man ser faktisk at man er avhengi av hverandre... Vi damen får nå se at mennen kommer til å klare seg uten oss og mennen ser at vi er kjekke å ha..
For vi har det iallfall som flere av familiene i serien, jeg tar mye av ansvare, selv om jeg er i full jobb....men så jobber han noe mer enn meg og tar tyngre jobb med huset! Han støvsuger hver fredag, tar ut søppel og tømmer oppvaksmaskin innimellom...så jeg klager ikke...
Og er flink med ungene, jeg hadde ikke vært redd for ungene om jeg måtte bort en uke, men at tårene hadde kommet ja!!
Selv etter en dag borte og jeg får en mms av en av ungen, ja da kommer tårene hos meg....føler liksom at jeg går glipp av noe i livet dems, men himmel, jeg kan jo ikke få med meg alt.....

Blei vist et langt innlegg..litt utafor temat kanskje....

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Uten at jeg har lest hele tråden så vil jeg si at noen av disse mødrene gjorde så mye ut av det at de skulle reise at de nesten gjorde det vondt verre både for mann og barn.

Husker ikke hvem, men hun spilte på følelsene til barna sine. Lurer nesten på om de var redd det skulle gå for godt hjemme mens de var borte.... nå er jeg litt slem. Tror ikke det var en bevisst tanke....

Jeg tror det er lettere for barna om man ikke lager så mye styr rundt dette. Man kan telle fingre (dager) og si at man blir borte, men at pappa klarer dette fint og barna får hjelpe til så går det bra. Da går det langt bedre tror jeg.... selvom barn er ulike, og det er klart at når mor er hjemmeværende så vil barna være veldig knyttet til mor. Sikkert godt for pappaene å få arenaen for seg selv og se at de klarer det også når de må.

Helt enig! Det er drøyt å spørre unge 10000 ganger i løpet av en kort samtale om ungen vil savne moren, ja så klart vil ungen det, men skal da ikke være nødvendig og måtte lage en sånn greie ut av det.

[Grøten]

Opprinnelig lagt inn av Lita, her.

Helt enig! Det er drøyt å spørre unge 10000 ganger i løpet av en kort samtale om ungen vil savne moren, ja så klart vil ungen det, men skal da ikke være nødvendig og måtte lage en sånn greie ut av det.

Jeg skjønner hva dere mener altså... Men jeg tror den mamman var desp etter bekreftelse fra dattera at mamma var ønsket mest hjemme, og nok ingen bevist terror mot ungen liksom....
Ser MANGE sånne hver morgen når unger blir levert i bhg jeg....og de mødrene kommer tilbake på ettermiddagen å henter ungen liksom...så reagerte ikke spes på denne litt utaåfore mamman....

Opprinnelig lagt inn av c27, her.

Jeg skjønner hva dere mener altså... Men jeg tror den mamman var desp etter bekreftelse fra dattera at mamma var ønsket mest hjemme, og nok ingen bevist terror mot ungen liksom....
Ser MANGE sånne hver morgen når unger blir levert i bhg jeg....og de mødrene kommer tilbake på ettermiddagen å henter ungen liksom...så reagerte ikke spes på denne litt utaåfore mamman....

Jeg syns det blir jo for dumt, om ikke ungen HAR separasjonsangst, får den det om hun skal holde på sånn. Kort og greit forklare hva mamma skal og vise på fingerene hvor lenge hun skal være borte og at du og pappa skal kose dere masse!
Så kan man f.eks ringe når man har vært der noen dager, og snakke med barnet å fortelle at nå har mamma kjøpt en gave til deg, og nå er det bare 5 dager til mamma kommer igjen.

[Grøten]

Opprinnelig lagt inn av Lita, her.

Jeg syns det blir jo for dumt, om ikke ungen HAR separasjonsangst, får den det om hun skal holde på sånn. Kort og greit forklare hva mamma skal og vise på fingerene hvor lenge hun skal være borte og at du og pappa skal kose dere masse!
Så kan man f.eks ringe når man har vært der noen dager, og snakke med barnet å fortelle at nå har mamma kjøpt en gave til deg, og nå er det bare 5 dager til mamma kommer igjen.

Som jeg startet innlegget mitt med, så skjønner jeg sef hva dere mener og er enig! Jeg orker ikke sånt personlig, men ser det veldig ofte i jobben min!!
Mange mammaer har dette problemet, det er ikke ungen som har seprasjonsangst men mamman....og tviler på at hun mener det vondt liksom!!
Men selvfølgelig, ingen barn har det ille med pappan sin, og det kommer man jo helt sikkert til å se i dette programme! Denne mamman trenger jo å se at mannen hannes faktisk er far og (forhåpentligvis) god til det!!

[Millivilli]

Jeg har lyst til å få med meg neste episode.

[Frost]

Jeg synes det var litt småmorsomt, og kommer til å følge med på serien.

Jeg tror forresten flere av husene er stylet av TV2.