Når fremmede gråter ...

My · 09-12-06, 20:46

Hva gjør du hvis du blir stående sammen med en villt fremmed person som gråter, for eksempel på en bussholdeplass, offentlig toalett etc? Sier du noe? Eller later du som ingenting?

Mamma kom en gang for mange år siden hjem fra butikken og fortalte at kassadama satt og gråt Mamma hadde spurt hva det var, og dama fortalte at de nettopp hadde fått vite at den 19 år gamle datra til sjefen var drept i en trafikkulykke. Lite sted (ergo så var ikke kassadama helt fremmed heller), og mamma visste også godt hvem det var snakk om (klassevenninne av søstera mi), så hun ble helt satt ut selv. Men det hun sa var at hun forundret seg over at alle de andre kundene lot som ingenting, de bare betalte og gikk, selv om dama ikke la skjul på at hun gråt. For mamma var det helt utenkelig å ikke si noe.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg selv ville reagert i kassadamesituasjonen, men en gang jeg kom inn på et toalett på universitetet stod det ei jente der som jeg aldri har møtt før, alene, og gråt så hun ristet. Da følte jeg at det ville være helt unaturlig å late som ingenting, hun var jo åpenbart helt knust, så jeg spurte hva som var i veien selv om jeg følte meg litt keitete og teit (som den introverten jeg er). Hun hadde nettopp fått beskjed om at bestemora hennes var død. Det er ikke så mye fornuftig å si til det, annet enn at man er lei for det. Men å ikke spørre ble for dumt følte jeg. Det kunne jo hende hun trengte hjelp til noe.

Hva gjør dere? Later dere som ingenting, eller snakker dere til vedkommende?

09-12-06, 20:46	#1
My Semiaktiv Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Trondheim Innlegg: 30.503	Når fremmede gråter ... Hva gjør du hvis du blir stående sammen med en villt fremmed person som gråter, for eksempel på en bussholdeplass, offentlig toalett etc? Sier du noe? Eller later du som ingenting? Mamma kom en gang for mange år siden hjem fra butikken og fortalte at kassadama satt og gråt Mamma hadde spurt hva det var, og dama fortalte at de nettopp hadde fått vite at den 19 år gamle datra til sjefen var drept i en trafikkulykke. Lite sted (ergo så var ikke kassadama helt fremmed heller), og mamma visste også godt hvem det var snakk om (klassevenninne av søstera mi), så hun ble helt satt ut selv. Men det hun sa var at hun forundret seg over at alle de andre kundene lot som ingenting, de bare betalte og gikk, selv om dama ikke la skjul på at hun gråt. For mamma var det helt utenkelig å ikke si noe. Jeg vet ikke helt hvordan jeg selv ville reagert i kassadamesituasjonen, men en gang jeg kom inn på et toalett på universitetet stod det ei jente der som jeg aldri har møtt før, alene, og gråt så hun ristet. Da følte jeg at det ville være helt unaturlig å late som ingenting, hun var jo åpenbart helt knust, så jeg spurte hva som var i veien selv om jeg følte meg litt keitete og teit (som den introverten jeg er). Hun hadde nettopp fått beskjed om at bestemora hennes var død. Det er ikke så mye fornuftig å si til det, annet enn at man er lei for det. Men å ikke spørre ble for dumt følte jeg. Det kunne jo hende hun trengte hjelp til noe. Hva gjør dere? Later dere som ingenting, eller snakker dere til vedkommende? __________________ µ 05 07 07 Sist redigert av My : 09-12-06 kl 20:52.