Hvem er mest "hjelpeløs" i søskenflokken din? (den voksne)

[Pepper Lemon]

Jeg tror nok at i min familie er jeg veslejenta som blir passet på. Men det er egentlig bare tull. Jeg har aldri spurt om hjelp etter at jeg flyttet hjemmefra, verken hva gjelder penger eller barnepass. Det er bare en saying som henger igjen fra jeg var liten og pjusk og overbeskyttet.

[cora]

Jeg ble sett på som liten og hjelpeløs (er yngst) og behandlet deretter. Faren min lot meg ikke engang skjære brødskiver selv, tenk hvis jeg skjærte meg! Det var et stort sjokk for meg å flytte hjemmefra da jeg begynte å studere, og jeg brukte lang tid på å tilpasse meg. Søsteren min, som er fire år eldre enn meg, behandler meg fremdeles som ei lita jente (jeg er faktisk nå blitt 36 år) og det er ganske irriterende. Men hjelpeløs vil jeg ikke si at jeg er, brukte bare ganske lang tid på å bli selvstendig (sånn omtrent hele studietida).

[Kirsebær]

Egentlig er vi ikke så hjelpesløse noen av oss, men om jeg må plassere oss så er det nok jeg som er mest hjelpesløs.
Jeg er hjelpesløs i forhold til hus og hjem. Det å få ting gjort. Men ellers er jeg ikke det spor hjelpesløs.

[Mrs. Longbottom]

Jeg er enebarn, og oppfyller nok rollen både som Selvstendige og Sosemikkel i forhold til mine foreldre. Jeg er kronisk syk og har mye, og ingen å objektivt sammenlikne med, så jeg får hjelp med ymse ting, men jeg er selvtendig, økonomisk uavhengig og har gjort ferdig utdannelsen

[Avatar]

Vi er 5 søsken, og den mest hjelpes- og giddaløse er han som er nest yngst.

[Snippa]

Melder meg inn i klubb med Mim.
Jeg har alltid fiksa alt, og har stort sett aldri fått noe som helst form for ros eller oppmerksomhet for det.
Alt lillesøstra mi gjør er visst fantastisk. Hvis hun har reist med fly alene, er det storveis og må snakkes masse om (hun er 28). Hvis hun har spart penger til å kjøpe seg ny sofa, er hun verdens beste økonom (hun har grei lønn, ingen barn, og ingen lån). Har hun bestått et kurs i et eller annet, er det verdig flaggheising. Jeg tror egentlig ikke hun synes det er så stas at det blir gjort så stort nr ut av det hun heller.

[Polyanna]

Veldig, veldig rart.

[Snippa]

Hos oss tror jeg det har skjedd av mange grunner.
Jeg har alltid vært veldig selvstendig, og aldri ønsket mamma og pappas innblanding. Der har søstra mi vært motsatt -alltid villet ha dem med overalt, og overlatt beslutninger til dem. Det tror jeg de likte godt etter å ha fått være med på så lite med meg.
I tillegg var hverdagen ulik da jeg var liten ifht da søstra mi var liten (8 år mellom oss). Da jeg var liten, hadde de en inntekt, stort lån, drev og etablerte seg med nytt hus på et nytt sted og mamma var under utdanning. Da søstra mi kom, hadde begge jobb med grei lønn, de var veletablerte i lokalmiljøet, hadde fått orden på hus og hage osv. De hadde mer tid og mer penger til å følge opp henne.

[Polyanna]

Det er vel ikke så rart at det skjer litt oftere med en av de yngre barna. Økonomi spiller inn, og så tar man jo en rolle i søskenflokken. Hvis man både er yngst, og i tillegg har en litt "tander" personlighet, så kan nok de forsterke hverandre. Og så har man jo mange som duller med en også, også storesøsken. Og hvis man er den siste som flytter ut så kan kanskje mor få litt abstinens. Da eldste flyttet ut hadde foreldrene antagelig fortsatt fulle hender med de som bodde hjemme.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det er vel ikke så rart at det skjer litt oftere med en av de yngre barna. Økonomi spiller inn, og så tar man jo en rolle i søskenflokken. Hvis man både er yngst, og i tillegg har en litt "tander" personlighet, så kan nok de forsterke hverandre. Og så har man jo mange som duller med en også, også storesøsken. Og hvis man er den siste som flytter ut så kan kanskje mor få litt abstinens. Da eldste flyttet ut hadde foreldrene antagelig fortsatt fulle hender med de som bodde hjemme.

Og så tror jeg det er veldig lett for foreldre å oppfatte/behandle storesøsken som eldre/modnere enn de egentlig er, og småsøsken som tilsvarende yngre/barnsligere enn de egentlig er. Når man blir behandlet som stor og fornuftig og i stand til å ta ansvar, så tar man også mer ansvar.

Det med mødre/sønner er også interessant, det ser ofte ut, synes jeg, som om både mødre og fedre er "strengere" overfor de barna som er samme kjønn som seg selv, og mer overbærende overfor dem som er av motsatt kjønn. Og så har typisk mødre og fedre (særlig tidligere) litt forskjellige roller i familien, og dermed arter både strengheten og overbærenheten seg forskjellig. Døtre kan f.eks. ofte være "pappajenter" eller "pappas prinsesse" og "tvinne pappa om lillefingeren" til de er godt voksne, men siden fedrene typisk har vært fjernere fra hverdagsliv og husarbeid og barnestell, så har ikke de drevet med ting som å vaske klærne til døtrene eller følge dem til legen.

[cora]

Svigermor handlet forresten klær til gubben i mange år etter han flyttet hjemmefra...Han syntes det var greit å slippe.

[Jessica]

Ingen av oss er hjelpesløse. Min bror er byggeleder og flink med både familie og jobb.
Min søster får til alt hun vil og det er mye....

Jeg har slitt med helsa de siste 5,5 årene. Slik sett er nok jeg mer "hjelpesløs" på enkelte områder, men det er fordi jeg har et handikap. Før jeg ble syk gjorde jeg det meste og så ikke at det var ting jeg ikke kunne klare.

[Java]

Jeg ser det er en overvekt på at den yngste er mest uselvstendig. Kan det ha noe med at det er mange storesøsken som har stemt? Kanskje ikke den yngste er så mye mer uselvstendig, men oppfattes slik rett og slett fordi storesøsken ikke evner å se at den yngste også har blitt voksen? (det er jo noen innlegg her som går i den retning også) :dukker:

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg ser det er en overvekt på at den yngste er mest uselvstendig. Kan det ha noe med at det er mange storesøsken som har stemt? Kanskje ikke den yngste er så mye mer uselvstendig, men oppfattes slik rett og slett fordi storesøsken ikke evner å se at den yngste også har blitt voksen? (det er jo noen innlegg her som går i den retning også) :dukker:

Hos oss er det vel i så fall mer at familien ikke ser at lillesøster har blitt stor, og dermed ikke stiller krav til henne. Nå er det absolutt ingen tvil i verden om at jeg og min søster er helt utrolig ulike, og at søstra mi er veldig umoden og barnslig.
Men i mannen min sin familie er det motsatt. Han er yngst av 3. Storebroren og mellomsøstra er uselvstendige og trengende, mens mannen min alltid har måttet klare seg mer eller mindre selv. Søsknene er 38 og 42.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Jeg ser det er en overvekt på at den yngste er mest uselvstendig. Kan det ha noe med at det er mange storesøsken som har stemt?

Du får lage en ny poll og spørre alle som svarte i denne undersøkelsen om de selv er store- eller småsøsken.

[mkj]

Vi er to, både jeg og min lillebror klarer oss greit vil jeg si. Begge får hjelp og støtte om vi ber om det, og det regner like mye på barnebarna. Mine får mer tid sammen med besteforeldrene, men det har vel mer å gjøre med problemstillingen farmor kontra mormor. Niesen min har mye kontakt med sin mormor igjen.

Men på mannen min sin side er det helt klart forskjell... den midterste er en evig tenåring.

[Blåbær]

Jeg er enebarn, og eneste jeg kunne stemme da var at jeg er Hjelpesløs (med stor h til og med).
Nei, hos oss var det nok til tider mor som var den mest hjelpesløse (sykdom).
Jeg har alltid vert svært selvstendig av meg, men får alltid mye skryt da. :glise:

[Maverick]

Jeg tror også det er lettere for storesøsken å mene at yngre blir bedre behandlet enn motsatt.

Det er jo sånn verden fungerer, er det ikke? Yngst = bortskjemt. Fordommer, fordommer. :tsktsktsk:

Yngre søsken har muligens også et litt mer tilbedende forhold til sine storesøsken enn motsatt.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg tror også det er lettere for storesøsken å mene at yngre blir bedre behandlet enn motsatt.

Det er jo sånn verden fungerer, er det ikke? Yngst = bortskjemt. Fordommer, fordommer. :tsktsktsk:
.

Jamen vi trenger jo ikke synes at det er spesielt rart eller urettferdig selv om vi påpeker ulikheter? Jeg synes f.eks ikke det er urettferdig at søstra mi fikk mer leker, klær og utstyr da hun var liten enn det jeg fikk. Foreldrene mine hadde jo mer penger da, så det er jo helt naturlig. Jeg synes heller ikke søstra mi er bortskjemt selv om hun fikk mer. Foreldrene mine ga oss like mye både oppmerksomhet og penger ut i fra ressursene sine der og da, og hva vi som individer trengte.

Men jeg ser jo at man endrer holdning og forventninger til ungene sine etterhvert som man blir eldre selv og, da. Jeg har 4 unger. Jeg syntes eldste var stor, moden og flink mye tidligere enn nr 2. Nr 3 og 4 ser jeg på som mye mindre og uselvstendige enn det igjen. Jeg er sikker på at nr 3 og 4 objektivt sett er like store og flinke som 1 og 2 var på det samme stadiet, men eget syn på alder, modenhet og alt det der endrer seg. Her blir nok 3 og 4 mer degga for enn 1 og 2....

[Polyanna]

Eller så er du og mannen din hederlige unntak, Kanne.