Feminist?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

Feminisme ble i utgangspunktet brukt om det å kjempe for kvinners rettigheter - dvs at kvinner skal ha samme rettigheter som menn, men i dag brukes det også om menns kamp for å oppnå likestilling på de områder hvor de ikke har det.

Jeg er uenig i det store skillet ditt mellom før og nå. Hvis kvinner skal ha like rettigheter som menn, så må det nødvendigvis gjøre noe med menns rettigheter også. Det er en grunn til at blant mennene til feministene for 40 år siden var det mange som var hjemme med barna mens kvinnene jobbet.

Jeg syns f.eks. ikke menns rett til opptjening av permisjonspenger er en "mannekamp", det er da absolutt en stor fordel for kvinner (og barn) også.

Jeg tror de aller fleste, hvertfall blant dem som er positive til begrepet, legger likestillig i begrepet. Jeg er enig i at ordlyden er skjev, men det er også rettighetene, spesielt på verdensbasis.

[Dixie Diner]

Men hvorfor ikke kalle det ekvillisme? For poenget er jo likestilling/likeverd?

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men hvorfor ikke kalle det ekvillisme? For poenget er jo likestilling/likeverd?

Jeg avventer en mer ideologisk helhetlig presentasjon av ekvillismen.

Hvordan stiller ekvililsmen seg til porno og prostitusjon? Hva slags samfunnsanalyse ligger til grunn for ekvillismen? Veronal, føler du deg kallet? Eller den nyomvendte Esme?

[Sitron]

Vel, da antar jeg alle feministene her gjør en særdeles stor innsats mot fattige kvinner i Afrika.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Vel, da antar jeg alle feministene her gjør en særdeles stor innsats mot fattige kvinner i Afrika.

Jeg støtter ulike organisasjoner som jobber innen ulike områder i Afrika, ja.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Vel, da antar jeg alle feministene her gjør en særdeles stor innsats mot fattige kvinner i Afrika.

Hvorfor skulle man måtte det? Det er da ingen som forlanger at Shirin Ebaidi er mest opptatt av Darfurkonflikten liksom?

Man jobber jo mest med sitt eget miljø og sin egen kultur, selv om en feminist neppe synes det er riktig at kvinner i Afrika skal være undertrykket. Men jeg vet ikke, det er flere minutter siden jeg var feminist.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg putter menns rettigheter til for eksempel normal arbeidsdag og familieliv inn i feministbåsen min, jeg. :enkel og løsningsorientert:

Og jeg er selvsagt feminist og stolt av det.

Er min ryggmargsrefleks. Men jeg likte godt begrepet ekvilist.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Min ryggmargsrefleks er:

Jeg opplever at for meg personlig er likestilling en så integrert del av meg og mitt private liv at jeg veldig sjeldent tenker på det. Jeg har alltid hatt det slik. Likestilling var rett og slett ikke et tema da jeg vokste opp, faren min jobbet først og da var moren min hjemme, men da han sluttet å jobbe var han hjemme og gjorde det som var nødvendig der. Mannen min har heller aldri gjort noen forskjell på oss på grunn av kjønn, han har vært stolt av meg de gangen jeg har tjent mer, jeg har aldri opplevd å bli (negativt) forskjellsbehandlet på skole eller i jobb fordi jeg er kvinne.

Mener du med dette at siden du personlig aldri har opplevd noe annet enn likestilling så behovet for arbeid for likestilling i samfunnet rundt deg uinteressant/irrelevant eller hva nå enn skulle bety?

Ellers synes jeg ekvilist høres ut som et fint begrep. Jeg har aldri hørt det før.
Likevel forundres jeg over at begrepet feminist fører til himling med øynene. Er det en himling med øynene over selve begrepet - eller himles det med øynene fordi man ikke ser behov for å fortsatt ha kvinnesak på agendaen, alternativt at man ikke anerkjenner den enorme jobben som er gjort for kvinners rettigheter de siste hundre årene?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Vel, da antar jeg alle feministene her gjør en særdeles stor innsats mot fattige kvinner i Afrika.

Kvinnefronten har noen supre prosjekter i Afrika, bla. på Zanzibar i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund.

[Irma]

Jeg hørte ordet ekvilist for noen år siden (jeg antar at det var Veronal som introduserte det på NM?) men siden glemte jeg begrepet, og har lenge tenkt på å sende Veronal en PM og spørre. Nå trenger jeg ikke det. Jeg ser poenget med at feminisme også gavner menn, men har som sagt lenge følt på at det blir feil for meg og bare kalle meg feminist. De siste årene synes jeg faktisk at jeg har vært mer engasjert i forhold til menns rettigheter i forhold til likestilling, enn kvinners. (Selv om en del god del menn sikkert ikke føler behovet for mitt engasjement på deres vegne.) Skal vi få menn mer på banen i forhold til dette, så tror jeg også at ordet feminisme er feil å bruke. Jeg forbinder vel egentlig likestillingsbegrepet med kvinners rettigheter selv om det ikke ligger et spor av feminisme i selve ordet.

[Harriet Vane]

Jeg blir veldig stolt når de eldre damene eller de unge jentene i partiet kaller meg feminist, for det er et skikkelig kompliment. Når eldre menn kaller meg det, så betyr det selvsagt at de synes jeg er en sjefete vanskelig bitch.

Min mor synes feminister er fryktelige og er egentlig litt redd sånne damer, for de er Vanskelige og Krevende. Jeg er oppvokst på gård med ekstrem kjønnsbasert arbeidsdeling, med en far som aldri har utført primæromsorg eller husarbeid og en mor som aldri har nærmet seg noe motorisert. Å riste av seg de holdningene til kjønn som jeg er innpodet i fht hvem som kan gjøre hva, hva som er "naturlig" i fht kjønn og få inn Analalysen har vært en lang vei. Men nå sitter det i ryggmargen.

Å være feminist handler strengt tatt bare om å se og anerkjenne at det finnes urettferdighet som følger kjønn, og gjerne å ønske å gjøre noe med det. Så spesielt vrient er det ikke.

[Ru]

[Eia]

De aller fleste gangene noen har kalt meg feminist, har det blitt brukt som en slags ed, i mangel på bedre argumenter. Derav himlingen.

[Blå]

Jeg er feminist og stolt av det.

I likhet med Teofelia mener jeg at det å kjempe for kvinners og menns rettigheter er to sider av samme sak. Kjemper man for det ene vil man også automatisk kjempe for det andre.

Og ja, Scarlett, jeg tror at du er litt naiv og godt vant. Det er ingen tvil om at for mange menn og kvinner i Norge er det en lang vei igjen før likestilling er naturlig.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Travolta, her.

Tro det eller ei, Him, men det finnes arbeidsplasser hvor kvinner automatisk tjener mindre enn menn.

Ja, det er jeg klar over. Jeg er også klar over mye annen urettferdighet i verden, men jeg engasjerer meg ikke i alt. Jeg oppfattet også spørsmålet dithen at dette var et personlig spørsmål, og ikke et spørsmål om hva vi mente om likelønn? Jeg er selvfølgelig for likelønn, noe annet hadde vært helt fjernt for meg.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Mener du med dette at siden du personlig aldri har opplevd noe annet enn likestilling så behovet for arbeid for likestilling i samfunnet rundt deg uinteressant/irrelevant eller hva nå enn skulle bety?

Jeg mente at jeg hadde blitt veldig overrasket hvis noen kalte meg en feminist. Jeg oppfattet at Veronal spurte om våre personlige preferanser og ikke hva vi mente om likestilling generelt.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

I likhet med Teofelia mener jeg at det å kjempe for kvinners og menns rettigheter er to sider av samme sak. Kjemper man for det ene vil man også automatisk kjempe for det andre.

Dette kjenner jeg meg ikke helt igjen i. Jeg har f.eks lagt merke til at enkelte kvinner er for likelønn og likestilling på kvinners premisser, og som samtidig er i mot at fedre skal ha sterkere rettigheter når det gjelder foreldrepermisjon, omsorg for barn etter samlivsbrudd og lignende. Menn eller gutter som trer inn på typiske feminine områder får høre det (litt sånn godslig mobbing), og gjerne da fra kvinner som kaller seg feminister. Det er ikke få ganger folk himler eller er særdeles imponert fordi mannen min klarer å sette bilder i album, eller lage kort. At han er knakende flink til komplisert legobygging og rørlegging er det få som lar seg imponere av. Pysjamas på menn er visstnok også veldig upassende har jeg skjønt etter å ha lest en tråd her på FP om temaet, jeg lar meg forbause, det må jeg innrømme.

Ved å kjempe for kvinners rettigheter blir menn automatisk tvunget inn i ukjent landskap. Jeg mener allikevel at det i seg selv ikke er en kamp for menns rettigheter.

Irma, jeg er enig i noen av betraktningene dine, men ikke alle. Jeg mener at etter samlivsbrudd så er det ikke fedres rettigheter som bør styrkes, men barnas. I dag er eierskap til barn altfor fokusert, og barnets skjebne lagt for lite vekt på.

Men at menn skal få være hjemme lenge i permisjon for eksempel er to fluer i ett smekk - det er bra for både far og barn, og bør også være bra for mor. Likedeling av foreldrepermisjonen ser jeg vel ikke som helt naturlig før vi også kan fordele bekkenløsning, barseltid, ammeproblemer og denslags mellom foreldrene. Det er nå engang noe annet med mor enn med far i den mest kritiske babyfasen. Men absolutt lengre pappaperm. Mye lengre.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Irma, jeg er enig i noen av betraktningene dine, men ikke alle. Jeg mener at etter samlivsbrudd så er det ikke fedres rettigheter som bør styrkes, men barnas. I dag er eierskap til barn altfor fokusert, og barnets skjebne lagt for lite vekt på.

Men at menn skal få være hjemme lenge i permisjon for eksempel er to fluer i ett smekk - det er bra for både far og barn, og bør også være bra for mor. Likedeling av foreldrepermisjonen ser jeg vel ikke som helt naturlig før vi også kan fordele bekkenløsning, barseltid, ammeproblemer og denslags mellom foreldrene. Det er nå engang noe annet med mor enn med far i den mest kritiske babyfasen. Men absolutt lengre pappaperm. Mye lengre.

Mener du at jeg talte i mot barns rettigheter ved det jeg skrev? I såfall må jeg ha uttalt meg klønete. Tidligere skjedde det vel knapt at fedre ble tildelt hovedomsorg for barn, enda de i mange tilfeller var bedre skikket til å ta vare på barna enn mødrene. I mange andre land er dette fortsatt tilfelle. (Til dels her også kanskje?) Det er etter min mening absolutt ikke til barnas beste at fedre diskrimineres i foreldrerollen. Når man snakker om diskriminering så er selvsagt barnas behov i utgangspunktet ivaretatt. Det blir litt på samme måte som at kvinner med bedre kompetanse enn menn i arbeidslivet har blitt forbigått på grunn av kjønn. Kompetansen og ikke kjønn må være utgangspunktet, ergo barnas behov.

Jeg lider og har lidd av invalidiserende bekkenløsning, store plager både i svangerskap og etter fødsel, ammeproblematikk og enda litt til. Jeg ser ikke det som et argument for at fedres foreldrepermisjonsrettigheter og opptjeningsrett ikke skulle styrkes. Så lenge barna har to oppegående foreldre så har de behov for begge to, om mor er invalidisert av bekkenløsning synes jeg ikke det taler for at far skal diskrimineres.

[Candy Darling]

... og der kom det opp nok et uttrykk jeg misliker. Kvinnekamp. Det er et ekstremt konfronterende og ikke akkurat konstruktivt ord. Det er ikke det at jeg er mot noe av arbeidet feministene gjør, hvilket oppegående menneske ville vært det? Men hvis det nå er sånn at man definerer en masse andre likestillingsoppgaver inn i feminismen, hvorfor ikke bare bruke et ord som dekker det bedre?

:nyekvilist sammen med Esme:

Irma, er nok godt mulig at jeg tilla deg utsagn i debatter du strengt tatt er totalt uskyldig i.

Det jeg mente var at der det diskuteres fedres rettigheter og hvor svært mange mener at omtrent alle mødre som sier nei til delt omsorg påberoper seg å ha eierskap til ungene, så er det sjelden noen som sier at det kanskje er best for ungene at de blir boende på ett sted selvom det betyr at de går glipp av tid med den andre forelderen sin. Så før man snakker om å likestille foreldre i barnefordeling så er det et stykke vei å gå før man tar stort nok hensyn til barn i den situasjonen der. Etter at ungene er tatt hensyn til så kan man se på å likestille foreldre.

Forøvrig er jo menn og kvinner likestilte ved barnefordeling og foreldrerettigheter i lovverket nå.

Det med bekkenløsning var et poeng for at man som kvinne faktisk har gjennomgått et svangerskap med en fødsel og en barseltid. Det gjør at man har behov for permisjon ut fra dette også - man er ikke helt likestilt som foreldre den første tiden.

Men etterhvert er mamma og pappa like viktige for ungen der hvor ting går som de skal.