Skjedde noe komisk da du fødte?

[Claire]

Ikke annet enn at korridoren utenfor fødestuen der jeg fødte ble regnet som et ikke-egnet-oppholdssted for de som ikke hadde gått i fødsel ennå.
Ble fortalt dette av min romvenninne på barsel som resolutt hadde blitt geleidet bort derfra av sin mann. "Nei, dette kan du ikke høre på nå."

[Eria]

*****

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Eria, her.

Den skjønner jeg faktisk litt. Jeg lå på venterom vegg i vegg med fødestua da jeg skulle ha Bris. Hun som lå å fødte da hylte så jeg trodde hun skulle revne i to og skrek: "Jeg dør! Jeg døøøør!!"

Hadde jeg ligget og ventet på å føde nummer en da, tror jeg bare jeg hadde reist meg og gått.

Jeg kjenner også følelsen. Jeg hørte nemlig en annen vegg i vegg før jeg gikk i fødsel.

Til mitt forsvar må det sies at jeg gikk fra 4 til 10 cm åpning i løpet av fem minutter, og alt var kaos. Igangsettelsens bakside.

[annemede]

Morsomt? Kanskje.
På første fødselen fant de ikke hjertelyden til fosteret. Til slutt tok jeg instrumentet fra jordmora og plasserte det der jge mente hjertet var, og da kom lyden. JM skulle heve ryggen for meg, den gikk ned, hun skulle legge den ned, og fotdelen gikk opp. Jeg fikk kontrollen selv. Jordmora sa jeg måtte gi beskjed når jeg ville begynne å presse. Jeg ville ikke presse så jeg lå en stund med pressrier uten å si et ord. Jeg hadde jo ikke lyst til å begynne enda ...

[Frida]

Under min siste fødsel ødela jeg sengen på Rikshospitalet
Jeg spente så hardt ifra med bena i enden på fødesenga at den rett og slett løsnet og falt av Jordmoren hadde aldri opplevd maken til krefter før
Sønnen min kom rett etter og jeg ble livredd for at han skulle falle på gulvet.

Etterpå fikk vi oss en aldri så liten latter kan du si

[Nabojenta]

Da jeg ble født, i 1977, kom jeg en måned forsinket. Min mor var sikker på terminen, da mine foreldre hadde forsøkt og forsølt og fosøkt i flere år. Hun ver 100% sikker på unnfangelseøyeblikket, og ut fra den, var min termin 10.februar(min fars bursdag). Legene ville ikke tro henne da hun begynte å gå laaaangt over tiden, så de ville ikke sette i gang noen fødsel. Da jeg endelig kom 10. mars, poppet jeg ut i gangen mellom fødestue og ankomstrom. Huden min var så skrukkete og flassete etter flere uker for lenge i livmoren at min mor utbrøt: "Fysj for en stygg unge! Hun ligner jo på svigerfar!"

Min mor er veldig flink i dag til å si at jeg ikke ligner på ham lenger, men er blitt en vakker ung dame!

[Silence]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

(...) "Fysj for en stygg unge! Hun ligner jo på svigerfar!"
(...)

Hva sa din svigerfar til den kommentaren?

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av Jill, her.

Hva sa din svigerfar til den kommentaren?

Det vet jeg faktisk ikke ...

[Magica]

Lilleville: den var drøy!! :S

[Røverdatter]

:shock: LilleVille - det er det verste jeg har hørt!

[safran]

Jeg hadde en jamrer i rommet ved siden av, jeg. Jeg lå og hørte på bråket hennes i timesvis og fikk ikke sove pga henne. Jeg kjempet med lang åpningstid. Hadde hun bare kunnet holde tåta og tenkt på oss andre. Hadde jeg ikke vært lenket fast hadde jeg reist meg og bedt henne holde kjeft.

[Nabojenta]

Jeg skrek ikke under fødslene ... Jeg BRØLTE! Heldigvis varte fødselene bare 5 og 1 time hver seg!

[safran]

Jeg har aldri skjønt brølere. Jeg var helt lydløs, jeg. Annet enn når jeg ba om mat og kjeftet for at jamreren bråkte.

[Nabojenta]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg har aldri skjønt brølere. Jeg var helt lydløs, jeg. Annet enn når jeg ba om mat og kjeftet for at jamreren bråkte.

Det er urkvinnen i oss som kommer frem, kan du skjønne!

Det begynner som en liten lyd nederst i strupen ... Så bygger det seg opp, og så kommer det dypt fra innerst i urkvinnekroppen et dypt og meget mannelig BRØL!

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Det er urkvinnen i oss som kommer frem, kan du skjønne!

Det begynner som en liten lyd nederst i strupen ... Så bygger det seg opp, og så kommer det dypt fra innerst i urkvinnekroppen et dypt og meget mannelig BRØL!

Det skal jeg love deg. Jeg var usannsynlig hes etterpå...

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Nabojenta, her.

Det er urkvinnen i oss som kommer frem, kan du skjønne!

Det begynner som en liten lyd nederst i strupen ... Så bygger det seg opp, og så kommer det dypt fra innerst i urkvinnekroppen et dypt og meget mannelig BRØL!

Vel,urkvinnen i meg er svært veldoppdragen....
Under fødselselen sa jeg mellom to rier: "Beklager så veldig at jeg roper sånn altså, men jeg greier bare ikke å la være...."

[chara]

Med første mann gikk alt veldig fort. Vi dro på sykehuset selv om vi egentlig ikke fikk lov og komme. Slapp så vidt inn. (riene var ikke vonde og hadde vel vart en time da vi kom.) Følte meg litt pingle, men hadde en sterk følelse av at dette ville gå veldig fort.
Vel inne på sykehuset var jeg igang jeg. Ned i fødeseng, jordmor tok vannet ved en feiltagelse og pressriene kom for fullt. Da sa jeg til mannen; hvis dette ikke er ferdig på 10 minutter foreslår jeg at vi venter til i morgen. hvorpå jeg hyler til jordmor at det er hennes feil som tok vannet så nå får du ta ansvar for få ut denna ungen ellers drar jeg hjem. (følte meg veldig voksen og kontrollert etterpå).
Mine foreldre skulle reise til skottland dagen etter å være borte i 14 dager. (jeg fødte 3 uker før tiden). så mannen ringte på hos dem på vei hjem fra sykehuset i seks tiden for å spørre om de ville være med å feire guttens bursdag. Min far trodde han var full og det tok litt tid før de skjønnte at de faktisk hadde blitt besteforeldre for første gang.
_______________
Chara

[Silence]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg har aldri skjønt brølere. Jeg var helt lydløs, jeg. Annet enn når jeg ba om mat og kjeftet for at jamreren bråkte.

Skjønte ikke jeg heller etter første fødsel. Etter den andre derimot... Jeg er sikker på at jeg hørtes ut som en brølape. Etter den fødselen har jeg litt problemer med å forstå hvorfor ikke fødestuene er bedre lydisolert.

[turi]

På første gikk vannet på morran(på gulvet...), og med en stressa ekskjæreste som bare løp i bilen med kofferten og ropte at jeg skulle forte meg, tok det litt av da jeg fant frem vaskebøtte for å vaske gulvet før jeg var klar til å dra.

Da vi kom på sykehuset og alt var godt i gang gikk jeg naken ut av rommet og over gangen på do(Og jeg er forferdelig sjenert....) og da en dame kom og banket på dodøra og lurte på hva jeg dreiv med, ropte jeg "jeg driter".

Under fødselen lå jeg på siden og en jordmor hjalp til å holde beinet mitt oppe, hun sa hu ville flytte den litt bakover og jeg sa "neitakk", og da hun gjorde det alikevel 2 sekunder etterpå, vrei jeg meg bakover, tok tak i armen hennes og vrei den bakover alt jeg orket(og det var litt skjønte jeg på lyden hennes....) og sa "IKKE EN GANG TIL....."

anser meg selv for å være en rolig og fattet person, men ikke under fødsler gitt....

[Turte]

Vel, så morsomt var det vel ikke, hadde vært mye morsommere om det hadde skjedd 6 timer senere.

Dette skjedde under min andre fødsel, resultatet ble en flott gutt, forresten.
Klokka 3 på natta fikk vi tildelt fødestue, og etter en røykepause hadde min mann lagt mobilen tilbake i jakkelomma. Klønete som han er klarte han samtidlig å ringe opp sin svigermor. Mamma visste jo at det var fødsel på gang og spratt opp av senga for å få høre nyheten om sitt nyankomne barnebarn. Isteden satt hun det neste kvarteret og hørte på mumlende stemmer, før hun slukøret måtte gå til sengs for å vente videre...