Barn og søvn

[Lykken]

Ja, da ble det "psykologkrig"…

Hva synes dere, hvem er dere mest enige med? Regner med å sette igang en ny og heftig Ferberdiskusjon…or not.

[Lykken]

http://www.aftenposten.no/helse/article3012231.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle3007850.ece

[Olympia]

Jeg er bare glad for dette utsagnet:

Sitat:

Atle Jensen Solbue reagerer spesielt på Teigens uttalelser om at barn ikke forstår at foreldre som går ut av rommet, fremdeles er i nærheten.
- Dette er en eldgammel teori som det ikke er dekning for. Spedbarnsforskning har solid konkludert at barn ned mot 7-8 måneder fint forstår at "ute av øye" ikke betyr "ute av sinn". Det høres jo ut som om alternativet til å være inne hos barnet er å gå ned i kjelleren, slukke alt lys og være helt stille. Det er jo tvertimot viktig å holde et normalt støynivå i huset, sier Solbue.

Jeg roller nemlig hver gang jeg hører denne påstanden.

[Lisa]

Jeg synes det blir feil å kalle 6-7 mnd gamle babyer for "barn". Det er babyer og det er etter min mening naturstridig å la små babyer skrike seg i søvn.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes det blir feil å kalle 6-7 mnd gamle babyer for "barn". Det er babyer og det er etter min mening naturstridig å la små babyer skrike seg i søvn.

Det er ikke det han sier, er det vel. At de skal skrike seg i søvn.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Det er ikke det han sier, er det vel. At de skal skrike seg i søvn.

Gråte eller skrike ... samme greia for meg. Jeg kan ikke annet en å riste på hode av det han sier. Foreldre har ikke "tid", ord som "luksus" om man sitter med barnet til det sover ... nei, for all del, det har vi det alt for travelt til. Og bare så det er sagt, jeg har et barn som ikke sov gjennom natta før hun var nærmere 3 år men jeg lot henne aldri gråte seg i søvn.

[Travolta]

Hvis vi skulle sitte sammen barna til de er i dyp søvn, ja, da hadde vi ikke fått mye tid til andre ting. Lillesøster sovner raskt, men storesøster bruker ofte lenger tid. Dog uten å skrike, og hun sovner uten at vi må være der.

Det har vært lite problemer hos oss ifm. legging. Storesøster på 4,5 år kan ha hatt perioder hvor det tar lang tid å sovne, men det har vært lite skriking. Lillesøster på snart 8 mnd. virker å være samme type. Hun spreller og er helt hyper når vi legger henne i senga - selv om hun er mett og trøtt. Men hun skriker ikke, bare vifter med armer og bein, smiler og turner i senga. Det eneste vi gjør er å gå inn med jevne mellomrom for å legge henne til rette, samt dytte inn smokken. Hun blir mindre og mindre hyper for hver gang, og til slutt har hun sovnet av seg selv (ca. 10-15 minutter).

Når hun er urolig om natta er det som regel tilstrekkelig å dytte inn smokken eller holde en hånd over kinnet hennes. Hvis det ikke hjelper tar jeg henne opp en liten stund, holder henne inntil meg, så legger jeg henne ned igjen. Da blir det som oftest rolig.

Jeg tror ikke barnet blir utrygg av at vi ikke sitter i samme rom til det sovner. Men jeg tror at barnet vil kreve slik tilstedetværelse dersom det blir vant til at mor/far sitter der til det sovner.

Sitat:

- Ferbers prinsipper kan ofte være veldig nyttige for både utslitte spedbarn og foreldre. Barn er ikke små porselensdukker som man må unngå å frustrere for enhver pris. Man skal ikke undervurdere spedbarns læringskompetanse - fra barna er 6-7 måneder kan de fleste barn utmerket godt lære seg å sovne uten at foreldrene trenger å bysse dem i søvn hver eneste gang, sier Solbue til Aftenposten.no.

Barns læringskompetanse? Nei, man skal ikke undervurdere den. Og da mener jeg at man heller ikke skal undervurdere den læringen som ligger i å være redd og alene mens du roper på dine nærmeste på ditt eneste språk - nemlig gjennom gråt - og det ikke kommer noen. Det er mye god læring i det, eller......

[Lykken]

Varianter av Ferber går ikke ut på at barnet ligger og skriker, lærer å være redd og ingen kommer. Det er heller ikke snakk om å skrike og skrike uten at foreldrene reagerer. Det er snakk om å gå ut og inn i intervaller, gi trøst og prat.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Varianter av Ferber går ikke ut på at barnet ligger og skriker, lærer å være redd og ingen kommer. Det er heller ikke snakk om å skrike og skrike uten at foreldrene reagerer. Det er snakk om å gå ut og inn i intervaller, gi trøst og prat.

Jeg merker meg at du sier varianter av Ferber og kanskje de er annerledes en de jeg har sett praktisere Ferber. Det jeg har sett er foreldre som sitter med klokka og gjør det helt etter boka, timer og går inn og gir trøst og rett ut igjen. Ofte illskriker babyer i opp til en halvtime / time før de utmattet sovner. Det er vondt og grusomt å observere og igjen, for meg en ganske grotesk (kan ikke komme på noe annet ord) ting å gjøre.

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg merker meg at du sier varianter av Ferber og kanskje de er annerledes en de jeg har sett praktisere Ferber. Det jeg har sett er foreldre som sitter med klokka og gjør det helt etter boka, timer og går inn og gir trøst og rett ut igjen. Ofte illskriker babyer i opp til en halvtime / time før de utmattet sovner. Det er vondt og grusomt å observere og igjen, for meg en ganske grotesk (kan ikke komme på noe annet ord) ting å gjøre.

Jeg har til og med lest råd for de som praktiserer Ferber om hvordan de skal reagere hvis barnet gråter så mye at det kaster opp. Da skal man gå rolig inn, vaske bort oppkastet uten et hyggelig ord og så gå rett ut igjen. Noe annet vil ødelegge metoden.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg merker meg at du sier varianter av Ferber og kanskje de er annerledes en de jeg har sett praktisere Ferber. Det jeg har sett er foreldre som sitter med klokka og gjør det helt etter boka, timer og går inn og gir trøst og rett ut igjen. Ofte illskriker babyer i opp til en halvtime / time før de utmattet sovner. Det er vondt og grusomt å observere og igjen, for meg en ganske grotesk (kan ikke komme på noe annet ord) ting å gjøre.

jeg er helt enig med deg at det der høres helt grusomt ut. Men er det virkelig så mange som driver på sånn?
Jeg tror da de fleste velger å bruke sunn fornuft og finner en mellomløsning på ting.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

jeg er helt enig med deg at det der høres helt grusomt ut. Men er det virkelig så mange som driver på sånn?
Jeg tror da de fleste velger å bruke sunn fornuft og finner en mellomløsning på ting.

Jeg aner ikke hvor vanlig det er men jeg kjenner flere som har gjort det. Par som fortviler når barnet ikke sovner av seg selv ved ca 6 mnd alder, "behovet" for å få igjen kveldene er sterke og ofte tror jeg helsesøstere sier det er helt ok å la babyer gråte seg i søvn ... mulig det er en generalisering men som sagt, jeg snakker ut fra meg selv og de jeg kjenner som praktiserer Ferber ...

[goldnugget]

Vi har 3 helt forskjellige barn, men de har lagt seg om kvelden og funnet søvnen selv. Dette har vi øvd på helt fra dag 1 med alle 3 og ingen "ferber" er velkommen her i huset!

Jeg tror at babyer som får ferber-behandling gir opp til slutt fordi de vet at ingen gir dem trøst likevel!

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Varianter av Ferber går ikke ut på at barnet ligger og skriker, lærer å være redd og ingen kommer. Det er heller ikke snakk om å skrike og skrike uten at foreldrene reagerer. Det er snakk om å gå ut og inn i intervaller, gi trøst og prat.

Men babyer ned i 6-7 mnd har jo ingen begrep om tid, 2 minutter kan være en evighet for de.

[Travolta]

Opprinnelig lagt inn av Kaskis, her.

Barns læringskompetanse? Nei, man skal ikke undervurdere den. Og da mener jeg at man heller ikke skal undervurdere den læringen som ligger i å være redd og alene mens du roper på dine nærmeste på ditt eneste språk - nemlig gjennom gråt - og det ikke kommer noen. Det er mye god læring i det, eller......

Men han sier vel også at det er greit å gå inn med jevne mellomrom. Jeg er ingen tilhenger av å la barnet skrike i en evighet uten å komme, men jeg er heller ingen tilhenger av å lage rutine som går ut på å sitte i samme rom hele tiden. For når vi snakker om læring, så vet man jo like godt at barn lærer raskt hvordan de skal utnytte situasjonen.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Travolta, her.

Men han sier vel også at det er greit å gå inn med jevne mellomrom. Jeg er ingen tilhenger av å la barnet skrike i en evighet uten å komme, men jeg er heller ingen tilhenger av å lage rutine som går ut på å sitte i samme rom hele tiden. For når vi snakker om læring, så vet man jo like godt at barn lærer raskt hvordan de skal utnytte situasjonen.

Utnytte situasjonen? En baby på 6-7 mnd som vil ha nærhet fra voksene? Jeg synes ikke man kan snakke slik om babyer, det er naturlig for de å ville ha nærhet og trøst. Det er en uting i vår vestilige kultur synes jeg å se på babyer som "bortskjemte" og at de lærer seg å ville ha nærhet som om det er noe feil i det. Det er helt naturlig.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Travolta, her.

For når vi snakker om læring, så vet man jo like godt at barn lærer raskt hvordan de skal utnytte situasjonen.

Seriøst? En baby? Så klart vil de ha nærhet og trygghet. Er det så vanskelig å kunne gi det da og legge livet sitt opp etter det en periode? Synes så mange har så store vanskeligheter med å være villig til å være til for noen andre, og ikke bare tenke på seg selv og egne behov. "Alt man ikke kan", "alt som er så vanskelig", man er "så bundet", "må gjøre sånn og sånn". Man skal ikke skjemme bort, ikke lage dårlige vaner, ikke la seg utnytte. Som om en baby er en utspekulert liten plagånd, som må temmes fra dag 1. At de kan bli bortskjemt på kos. Bortskjemt på morsmelk. Bortskjemt på alt.

Noen babyer kan legges og sovner. Noen kan sikkert "øves" litt i dette ved at man sitter der i nærheten. Jeg satt/sitter med dem i stua jeg, og de har sovet/sover ved siden av låret mitt i sofaen til jeg legger meg. Det er nært, trygt, lukter mamma og aldri noen gråting. Gråt/klynk er språk, og det å respondere raskt gjør at de får bekreftet at de blir forstått. Det gjør godt inni meg å ha denne nære kontakten. Det er godt å kunne gi dem det de ønsker for å ha det bra.

[Travolta]

Dreide artikkelen seg kun om babyer på 6-7 mnd.? Det var i så fall ikke det jeg mente. Selvfølgelig er det forskjell på en baby og en 2-åring, og som sagt flere ganger tidligere, så er jeg ingen tilhenger av å la barnet skrike seg i søvn.

Men å måtte sitte i samme rom som en 2-åring for at barnet skal klare å sove, ja, det mener jeg feil. En 2-åring vet hvordan snurre mamma eller pappa rund fingeren (ikke en baby). Jeg tar opp min baby dersom hun gråter vondt, men i likhet med Gajamor hører jeg forskjell på gråten.

[Minerva]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Seriøst? En baby? Så klart vil de ha nærhet og trygghet. Er det så vanskelig å kunne gi det da og legge livet sitt opp etter det en periode? Synes så mange har så store vanskeligheter med å være villig til å være til for noen andre, og ikke bare tenke på seg selv og egne behov. "Alt man ikke kan", "alt som er så vanskelig", man er "så bundet", "må gjøre sånn og sånn". Man skal ikke skjemme bort, ikke lage dårlige vaner, ikke la seg utnytte. Som om en baby er en utspekulert liten plagånd, som må temmes fra dag 1. At de kan bli bortskjemt på kos. Bortskjemt på morsmelk. Bortskjemt på alt.

Noen babyer kan legges og sovner. Noen kan sikkert "øves" litt i dette ved at man sitter der i nærheten. Jeg satt/sitter med dem i stua jeg, og de har sovet/sover ved siden av låret mitt i sofaen til jeg legger meg. Det er nært, trygt, lukter mamma og aldri noen gråting. Gråt/klynk er språk, og det å respondere raskt gjør at de får bekreftet at de blir forstått. Det gjør godt inni meg å ha denne nære kontakten. Det er godt å kunne gi dem det de ønsker for å ha det bra.

Er det noe jeg har lært meg av å ha barn er det å ikke dømme andre som gjør ting forskjellig fra meg.

Det trenger ikke å handle om å ha "store vanskeligheter med å være villig til å være til for noen andre, og bare tenke på seg selv og egne behov". Som oftest handler det vel rett og slett om at man gjør det som man selv synes er best for sine egne barn?

Og også å tenke langsiktig. Ikke brenne ut lyset i begge ender. Det gavner ikke mine barn at vår hverdag bare handler om dem. Og jeg vet at jeg har trygge barn selv om jeg har lært dem at mamma sover i sin seng og de i sin.