Spørsmål om skikk og bruk i barnedåp

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Er det egentlig vanlig å boikotte dåp eller navnefester på grunn av personlig overbevisning?

Nei, jeg tror da ikke det?
Etter at jeg kom "ut av skapet" som kirke-utmeldt og HEF-innmeldt for mange år siden, så får jeg faktisk ofte spørsmål om jeg møter i kirken når jeg blir bedt i dåp og konfirmasjoner. Ja selvsagt, sier jeg, det er jo liksom ikke forbudt selv om jeg er meldt ut.
Jeg blir jo med likevel, for å se når min slektning er der framme ved alteret. De samme folka ble jo med i kulturhuset da mitt barn var med på navnefest i HEF-regi.

[Gri]

Eg ser på det som "obligatorisk", sjølv om ein har td- småbarn som skal ammast og kanskje skrik, det kan da skje med dåpsbarna også det... Det er jo også lett å gå ut ein tur viss ein har eit urolig barn. Det er jo trass alt det som skjer i kyrkja ein feirer denne dagen. Eg er på lik linje nå det gjeld namnefest, bryllaup, konfirmasjon ol.

Eg var ein gong i ein barnedår der tanter og onklar av dåpsbarnet kom rett på festen og droppa kyrkja fordi dei hadde så veeeldig lang veg, ein time eller noko slikt. Det var ganske mange, meg inkludert som reagerte på dette.

[Inagh]

Nå er jeg en av disse fæle hedningene som ikke ser poenget med barnedåp...

Men de gangene jeg er blitt invitert i dåp, har det vært naturlig for meg å stille i kirken, av respekt for menneskene som inviterte meg. Jeg syns ikke det er obligatorisk å stille, nei - men har man ikke en gyldig grunn til fravær, ala de årsakene Teos fortreffelige venninne nevner, syns jeg altså man bør stille - enda så drepende, forskrekkelig kjedelig det er.

[Acsa]

Jeg synes man skal ha en god grunn for å la være å møte i kirken når det er dåp, eller på seremonien når det er navnefest (og det er plass til alle). Litt må man da lide seg gjennom for å få kake...

Men som ateist som har vært invitert til svært få dåpsseremonier med tilhørende fester så må jeg innrømme at jeg har tenkt at man feirer barnet, ikke at menigheten har fått et medlem til. Ellers kunne vel dåpsgaven vært byttet ut med litt ekstra kollekt?

[Ema]

Det er ikke obligatorisk, men jeg synes man bør.

[Honda]

Om alle vi hadde invitert til barndåp skulle ha møtt opp i krika sist vi hadde dåp hadde vi nesten fylt kirka

Folk får gjøre som de vil men er jeg\vi bedd i barndåp så går vi i kirka og.
Om vi ikke r bed på "etterpå"barndåps fest da står jeg over kirka for at den familien fyller kirken helt selv

[Polyanna]

For meg går nok "intents ubehag i kirken" som "gyldig grunn", og jeg hadde hatt forståelse om noen gjester mente det, hvis de forklarte det på en hyggelig måte. Jeg kan godt se på dåpshandlingen og "velkommen til verden"-festen etterpå som to relativt separate ting.

[Røverdatter]

Jeg syns det må være greit å droppe kirken og kun gå i selskapet, men jeg vet jo godt at folk blir fornærmet for alt mulig rart, så jeg ville nok for fredens skyld dukket opp i kirken. Å droppe hele selskapet fordi jeg ikke er kristen syns jeg ikke er nødvendig, det er jo ikke jeg som skal døpe det uskyldige barnet.

Faktisk så har jeg aldri vært i kirkelig barnedåp i voksen alder, men jeg har gått i kirken i brylluper og det blir vel litt av samme greia. Jeg syns egentlig jeg er ganske raus siden det vrenger seg i meg når jeg deltar i seremonier med kristent innhold.

[Evita]

Jeg synes egentlig det er opp til den enkelte om man vil delta i kirke/dåpsseremonien, så jeg stemte på valgfritt.

[turi]

Syns det er valgfritt om en vil gå i dåp, konfirmasjon eller bryllup, selvom en er bedt i selskapet etterpå.

[Anne C]

Jeg hadde blitt litt forundret om de jeg bad i dåpen til gutta ikke hadde kommet i kirken også.

[Hondacrv]

Man bør. Med mindre man er fadder. Da må man selvfølgelig.

[Dali]

Jeg stemte "sette mine ben i en kirke?" men har hittil møtt opp i kirken i alle dåper jeg har vært invitert i. Tenker at om man ikke ønsker å møte opp i kirken kan man avklare hva foreldrene mener om dette før man eventuelt takker ja?

[Tito]

Jeg mener ikke det er obligatorisk, men jeg synes man bør ha en veldig god grunn til å holde seg borte. Selv om man ikke liker kirken, burde man klare å tåle den for en dag, av hensyn til dåpsfamilien. De setter pris på at alle kommer.

[Maverick]

Jeg er ingen utpreget fan av barnedåp. Surprise, surprise. Dog skal man ikke se bort i fra at jeg hadde dukket opp allikevel, for jeg kan (til en viss grad) holde kjeft om jeg må. Allikevel hadde jeg vært mer komfortabel med en nøytral navnefest, og hadde nok lettere meldt avbud til en dåp enn en navnefest av den grunn.

(Og i mitt hode kan ikke bryllup og dåp sammenlignes, bryllup er (forhåpentligvis) to voksne mennesker som vet hva de gjør, hovedpersonen i en barnedåp har ikke helt den samme muligheten til å uttale seg om personlig overbevisning.)

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

.
(Og i mitt hode kan ikke bryllup og dåp sammenlignes, bryllup er (forhåpentligvis) to voksne mennesker som vet hva de gjør, hovedpersonen i en barnedåp har ikke helt den samme muligheten til å uttale seg om personlig overbevisning.)

[Skremmern]

Vi tar da mange avgjørsler på barnas vegne - skjønner ikke hva som er så unikt med barnedåp.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Vi tar da mange avgjørsler på barnas vegne - skjønner ikke hva som er så unikt med barnedåp.

For meg er det i overkant ambisiøst å ta trosavgjørelser for barna. Du kan få mene hva du vil.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

hovedpersonen i en barnedåp har ikke helt den samme muligheten til å uttale seg om personlig overbevisning.)

Man bestemmer vel ikke barnets tro i dåpen. Man innlemmer det i et fellesskap og gir det tilhørighet. Barnet selv får jo velge hva det vil tro på når det blir eldre. Dåpen bare åpner porten, og så velger barnet selv om det vil gå gjennom porten senere. Slik ser i alle fall jeg på det.

Ehh, jeg kaller meg forresten ikke kristen, om noen skulle begynne å tro det.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Man bestemmer vel ikke barnets tro i dåpen. Man innlemmer det i et fellesskap og gir det tilhørighet. Barnet selv får jo velge hva det vil tro på når det blir eldre. Dåpen bare åpner porten, og så velger barnet selv om det vil gå gjennom porten senere. Slik ser i alle fall jeg på det.

Ehh, jeg kaller meg forresten ikke kristen, om noen skulle begynne å tro det.

Så vidt jeg har skjønt er det fullt mulig å bli kristen når men vet hva det faktisk betyr også, i litt mer voksen alder, uten å være døpt på forhånd. ...og jeg har intet ønske whatsoever om at mine barn skal være innlemmet i noe religiøst fellesskap, eller gi de tilhørighet til noe sånt.