"Dele" opp familien når man flyr

[Divine]

Ja, men hvis de ikke tenker over det engang, HVORFOR gjør de det da? Det må jo bunne i NOE?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ja, men hvis de ikke tenker over det engang, HVORFOR gjør de det da? Det må jo bunne i NOE?

Det må jo bunne i frykten for nettopp det som skjedde i går? At et fly faller ned fra himmelen og alle ombord dør **for å si det enkelt** Hvis man har 200 longhaul flights i året så er kanskje dette en større del av hverdagen en for de av oss som ikke flyr så ofte?
Når jeg spør folk så er i alle fall kommentaren "well, you never know what may happen " osv. Det er nok mer en universell regel for folk som reiser hele livet, det er som sagt, mange i UD som gjør dette.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Det må jo bunne i frykten for nettopp det som skjedde i går?

Ja, men de må jo ha gjort seg opp noen tanker om hva det innebærer hvis noe skulle skje? Jeg er også redd for at slike katastrofer skal inntreffe meg, men jeg deler ikke familien av den grunn. Jeg har tatt et valg om at det er unaturlig for meg å dele familien på den måten, og det fører med seg unødige kvaler og katastrofetanker i hverdagen. Jeg regner med at deres handlemåte også må være resultat av en avgjørelse, så jeg lurte på hva argumentene deres var, annet enn at "det kan jo skje".

[Divine]

Jeg trodde frem til i dag at det bare var kongelige som ikke reiste i samme fly. Jeg undres også på hvorfor folk gjør det? Er det for at slekten skal kunne føres videre hvis bare deler av familien dør?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg trodde frem til i dag at det bare var kongelige som ikke reiste i samme fly. Jeg undres også på hvorfor folk gjør det? Er det for at slekten skal kunne føres videre hvis bare deler av familien dør?

Ja det er sant ... kongefamilien flyr jo heller ikke på samme fly i tilfelle noe skulle skje .... gjelder det kun når de flyr? De tar jo samme båt?

[Divine]

"En vet aldri hva som skjer" er et litt tåpelig argument, for det er jo en selvsagt ting. Men mener disse familiene bestemt at det er viktigere at noen i familien overlever enn at alle dør og ingen nære familiemedlemmer slipper å sitte med sorgen og den (sannsynlige) dårlige samvittigheten over å ha overlevd?

Og hva med argumentet allium kom med? Med å doble antallet fly man reiser med, så dobler man jo også sjansen for at noe kan gå galt.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

"En vet aldri hva som skjer" er et litt tåpelig argument, for det er jo en selvsagt ting. Men mener disse familiene bestemt at det er viktigere at noen i familien overlever enn at alle dør og ingen nære familiemedlemmer slipper å sitte med sorgen og den (sannsynlige) dårlige samvittigheten over å ha overlevd?

Og hva med argumentet allium kom med? Med å doble antallet fly man reiser med, så dobler man jo også sjansen for at noe kan gå galt.

Kan bare gjenta, hele enig i at det er irrasjonelt. Men, jeg synes tanken mange her utrykker, at det er bedre at hele familien dør en halve er så absurd for meg at jeg selvfølgelig skjønner hvorfor folk deler på seg fra dette perspektivet. igjen, hvis du flyr 20 timer i uka hele livet så kan jeg skjønne at dette blir et viktig argument.

Hvis man tar to fly så er jo sjangsen helt minimal, ikke ekisterende for at alle dør, ergo selvfølgelig gjør man det. Igjen, gå tilbake til linken min. Tror dere ikke familien til denne familien heller fortrakk at "bare" moren og sønnen døde en at hele familien døde? Fakta: hele familien måtte fly fra Brasil til Sverige på ferie. De har hele livet praktisert å dele på seg. Denne gangen var resultatet det at halve familien fortsatt lever, "bare" 2 av de døde. Hvorfor skulle noen føle skyld for det? Fatter ikke engang hvor "skyld" spørsmålet kommer inn??? Jeg er 100% sikker på at familien til denne familien er overlykkelige for at de fulgte denne praksisen.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Fakta: hele familien måtte fly fra Brasil til Sverige på ferie. De har hele livet praktisert å dele på seg. Denne gangen var resultatet det at halve familien fortsatt lever, "bare" 2 av de døde. Hvorfor skulle noen føle skyld for det? Fatter ikke engang hvor "skyld" spørsmålet kommer inn??? Jeg er 100% sikker på at familien til denne familien er overlykkelige for at de fulgte denne praksisen.

Men hvis de ikke hadde delt seg, så kunne jo alle ha reist med det andre flyet, slik at alle hadde overlevd. Det er jo en like sannsynlig vinkling. (Uten at det har noe med "skyld" å gjøre, altså.)

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men hvis de ikke hadde delt seg, så kunne jo alle ha reist med det andre flyet, slik at alle hadde overlevd. Det er jo en like sannsynlig vinkling. (Uten at det har noe med "skyld" å gjøre, altså.)

Nemlig.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men hvis de ikke hadde delt seg, så kunne jo alle ha reist med det andre flyet, slik at alle hadde overlevd. Det er jo en like sannsynlig vinkling. (Uten at det har noe med "skyld" å gjøre, altså.)

Hadde de ikke delt seg så hadde jo sjangsen vært like store for at de alle nå var døde.

[Koma]

Vi kommer nok til å fly sammen som familie, og jeg og samboer kommer sikkert også til å fly sammen dersom vi noensinne får oss en getaway.

Men når barna blir eldre så spørs det om de får lov til å være alle sammen på samme flyet hvis ikke jeg er med ...

Jeg tror heller ikke at noen andre enn samboer skal få lov til å kjøre bil med alle barna mine i bilen dersom ikke jeg er med. Tilsvarende når de selv blir eldre og får lappen får de neppe lov til å kjøre alle tre i samme bil alene.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Vi kommer nok til å fly sammen som familie, og jeg og samboer kommer sikkert også til å fly sammen dersom vi noensinne får oss en getaway.

Men når barna blir eldre så spørs det om de får lov til å være alle sammen på samme flyet hvis ikke jeg er med ...

Jeg tror heller ikke at noen andre enn samboer skal få lov til å kjøre bil med alle barna mine i bilen dersom ikke jeg er med. Tilsvarende når de selv blir eldre og får lappen får de neppe lov til å kjøre alle tre i samme bil alene.

Hvordan har du tenkt å hindre dine myndige barn i å kjøre bil sammen, lurer jeg på?

Det er utrolig mye man kan være redd for, og jeg kjenner av og til at angsten tar meg litt, særlig mht min kjære, som reiser en god del med jobben. Men jeg må bare ta meg i nakken og håpe på det beste.

Jeg kjenner foresten ei som er så redd for ungene at ikke en gang mannen får lov til å være alene med dem . Og da snakker vi ikke om alene i bil, m en alene hjemme med dem....

[Koma]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Hvordan har du tenkt å hindre dine myndige barn i å kjøre bil sammen, lurer jeg på?

Jeg kan vel neppe nekte dem det, men jeg kan vel oppfordre til at de finner andre løsninger?

Sålenge storesøster var enebarn så blånektet min mor å kjøre bil med henne, så vi måtte hente og levere henne der hvis mormor skulle passe henne. Etter at jeg fikk flere barn har hun motvillig gått med på det. Tror ingen av mine foreldre har lyst til å kjøre med alle tre barna i baksetet, selv om jeg hadde oppfordret til det.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Jeg kan vel neppe nekte dem det, men jeg kan vel oppfordre til at de finner andre løsninger?

Sålenge storesøster var enebarn så blånektet min mor å kjøre bil med henne, så vi måtte hente og levere henne der hvis mormor skulle passe henne. Etter at jeg fikk flere barn har hun motvillig gått med på det. Tror ingen av mine foreldre har lyst til å kjøre med alle tre barna i baksetet, selv om jeg hadde oppfordret til det.

Nå skal ikke jeg dra noen forhastede konklusjoner, men dette kan tyde på at du er oppdratt i samme type miljø som meg - med en katastrofetenkende mor?

At du i det hele tatt faktisk legger planer om at du skal styre og bestemme over dine voksne barn i framtiden på den måten du skisserer er bekymringsfullt, synes jeg. Et fryktstyrt liv er ikke noe særlig. Min mors kontrollbehov over oss pga hennes konstante frykt har ødelagt alt av nære bånd mellom oss. Jeg unner min egen familie langt bedre.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

At du i det hele tatt faktisk legger planer om at du skal styre og bestemme over dine voksne barn i framtiden på den måten du skisserer er bekymringsfullt, synes jeg. Et fryktstyrt liv er ikke noe særlig. Min mors kontrollbehov over oss pga hennes konstante frykt har ødelagt alt av nære bånd mellom oss. Jeg unner min egen familie langt bedre.

Signerer.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Og om man har flere barn så er jeg usikker også på nytten. Man fordobler jo risikoen for at noe alvorlig skal skje med familien, i og med at dersom det ene flyet faller ned så mister man jo en del av familien. Da tror jeg at jeg tenker alle i samme fly egentlig.

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Vi deler ikke opp familien på flyturer. Med den tankegangen burde jo heller ikke begge foreldre kjøre i samme bil.

(igjen)

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Nei, vi deler oss ikke. Jeg klarer ikke å leve med en slike katastrofetankegang. For hvem skal reise sammen? Hvem skal reise med hvilket av barna?

Jeg har en mor som har fucka opp hele livet sitt og deler av vårt ved å dyrke katastrofetenkning i ekstrem grad. Jeg har tatt en beslutning om at mitt liv skal være fritt for katastrofetanker. Om jeg havner i en situasjon der det er fornuftig å være redd, så kjenner jeg selvfølgelig på den følelsen, men ellers - nei.

Livet er farlig per def. Ingen ende på hva som kan skje. Og som mange påpeker her - det er langt større sannsynlighet for at noe skal skje i bil, så å gjøre flyturer til noe skrekkelig og potensielt uhyggelig er fullstendig uaktuelt. Vi skal leve livet, vi skal på ferie, vi skal kose oss - og vi skal slett ikke sitte fryktsomt å organiserer oss ihjel med en potensiell katastrofe i horisonten.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Jeg tror heller ikke at noen andre enn samboer skal få lov til å kjøre bil med alle barna mine i bilen dersom ikke jeg er med. Tilsvarende når de selv blir eldre og får lappen får de neppe lov til å kjøre alle tre i samme bil alene.

For meg høres det utrolig upraktisk og lite gjennomførbart i virkeligheten. Og stoler du ikke på andre enn deg selv og samboeren når det gjelder å kjøre bil?

[Koma]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Og stoler du ikke på andre enn deg selv og samboeren når det gjelder å kjøre bil?

Det har ingenting med det å gjøre, tvert imot får en nesten si ...
Nei, det er mer av nestekjærlighet tror jeg. Det har mere med at jeg ikke ønsker at noen jeg kjenner skal bli syndebukk dersom det verste skulle skje. Like lite som jeg selv hadde hatt lyst til å kjøre rundt med noen andres 3 barn.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Jeg tror heller ikke at noen andre enn samboer skal få lov til å kjøre bil med alle barna mine i bilen dersom ikke jeg er med. Tilsvarende når de selv blir eldre og får lappen får de neppe lov til å kjøre alle tre i samme bil alene.

Dette høres noe ekstremt ut, og jeg håper i grunnen du modererer deg etter hvert som barna blir eldre - eller i alle fall at du greier å ikke krisemaksimere på den måten overfor dem, men holder de tankene for deg selv. Det må være slitsomt på flere måter å måtte forholde seg til en mor som prøver å styre ting ut fra en slik tankegang.

[Koma]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Dette høres noe ekstremt ut, og jeg håper i grunnen du modererer deg etter hvert som barna blir eldre - eller i alle fall at du greier å ikke krisemaksimere på den måten overfor dem, men holder de tankene for deg selv.

Forhåpentligvis gjør jeg jo det. Det er sånn jeg føler det nå. Kan ikke huske at jeg tenkte noe særlig på dette da jeg bare hadde ett barn. Jeg har vokst opp med noe forsiktig hinting rundt dette selv, og kan love at det ikke har preget meg voldsomt. Min søster og jeg er gode venner, og har reist en del sammen, og også gjort mange ting som nok kvalifiserer for risikoaktiviteter sammen.