Er offentlig ansatte bortskjemte?

[Trollet]

Opprinnelig lagt inn av ming, her.

Nei, jeg regner ikke med det. Skrev jeg noe som fikk det til å virke som om jeg mente at det var ideelt i andre yrker?

nja, nei, kanskje ikke, når jeg tenker meg om. Men da jeg leset det tenkte jeg med en gang litt sånn "-åhh, lærere er flinke til å klage, som om det er noe bedre for oss andre liksom..."

Men du skrev jo ikke at dere hadde det noe værre enn oss andre så jeg trekker det tilbake.

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Trollet, her.

nja, nei, kanskje ikke, når jeg tenker meg om. Men da jeg leset det tenkte jeg med en gang litt sånn "-åhh, lærere er flinke til å klage, som om det er noe bedre for oss andre liksom..."

Men du skrev jo ikke at dere hadde det noe værre enn oss andre så jeg trekker det tilbake.

Jeg klager sjelden over jobben min. Det var ment som et svar til en eller annen som trakk inn velferdsperm for planleggingsdager som et gode offentlig ansatte har. Ville bare understreke at det i tilfelle ikke gjelder alle offentlig ansatte.

Forøvrig regner jeg med at det er mange yrker der det er mye verre å ha med seg unger på jobb. For meg som er lærer på småskolen er det faktisk gjennomførbart, om enn ikke hverken ideelt eller populært.

[Harriet Vane]

Jeg har to timer ammefri.

Jeg synes det høres stressende ut å være lærer eller på annen måte ha helt fast arbeidstid uten et sekund i slækk. Det er deilig å kunne komme litt senere hvis det er en røff morgen, eller jeg skal noe, eller gå tidlig hvis det er noe spesielt.

Floksa: All sympati. Jeg tjener nå dobbelt så mye som foreldrene mine tilsammen. De er bønder på en stor og lønnsom gård. Folk synes mat skal være gratis, og at de som produserer den ikke skal tjene penger så klart. Og dyrevelferd tror man visst er gratis.

[rine]

...

[Harriet Vane]

Når man er småbarnsmor har det i hvertfall klare fordeler å være i det offentlige. Og organisert.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Når man er småbarnsmor har det i hvertfall klare fordeler å være i det offentlige. Og organisert.

Amen.

[MsM]

Det er både fordeler og ulemper med å jobbe i det offentlig, og det er selvfølgelig også store forskjeller. Jeg stortrives i det offentlige, og ønsker meg overhodet ikke tilbake til det private. Jeg liker de ordnede forholdene, fleksitid,sommertid osv.
Jeg opplever også at jeg i de to offentlige foretakene jeg har jobbet at jeg veldig raskt har fått mye ansvar og fått lov til å lære mye og få utfordringer. jeg har enda til gode å få avslag på søknader om kurs, og når jeg har vist interesse for spennende oppgaver, så har jeg fått ta del. Det er faktisk den viktigste årsaken til at jeg trives så godt. Lønna er også OK. Men jeg liker ikke uttrykket bortskjemt. Jeg føler meg absolutt priviligert, men det er absulutt ikke sånn at det ikke stilles krav og at jeg og mine kollegaer ikke jobber veldig hardt til tider.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Når man er småbarnsmor har det i hvertfall klare fordeler å være i det offentlige. Og organisert.

Det kommer vel alt an på hvilken privat bedrift man eventuelt hadde jobbet i.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det kommer vel alt an på hvilken privat bedrift man eventuelt hadde jobbet i.

Og hvor i det offentlige.

[Blånn]

Jeg føler ikke at jeg er spesielt bortskjemt, nei. Men heller ikke at jeg har alt for mye å gjøre eller er utrygg. Men jeg ser at jeg har en jobbtrygghet som er god å ha. Og feriene/den tvungne avspaseringen er ikke dum den heller. Selv om jeg mye heller ville jobbet 8-16 enn slik det er nå hvor all avspasseringen må tas på sommeren.

[safran]

Er det å være bortskjemt når man har en trygg arbeidsplass? Med fleksitid og betalt lunsj? Å stresse seg gjennom hele arbeidsdagen og likevel ikke bli ferdig? Å jobbe for en kommune som sparer og sparer og ikke har råd til noe som helst av personalaktiviteter? Ja, da er jeg visst bortskjemt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Er det å være bortskjemt når man har en trygg arbeidsplass? Med fleksitid og betalt lunsj? Å stresse seg gjennom hele arbeidsdagen og likevel ikke bli ferdig? Å jobbe for en kommune som sparer og sparer og ikke har råd til noe som helst av personalaktiviteter? Ja, da er jeg visst bortskjemt.

Jeg tenkte faktisk på den biten også. Akkurat når det gjelder økonomien, tror jeg nok en del av privat ansatte har en del mer å rope hurra for. Jeg har mange venner/familie som jobber i det private. Når de forteller om råflotte spa-weekender på hotell, julebord med alt inkludert, supre julegaver og bonus fra bedriften, barnas dag, gratis trening etc, etc, ja da tenker jeg at jeg ikke er spesielt bortskjemt. Jeg har f.eks til nå ikke vært på et eneste julebord jeg ikke har betalt selv. Har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har betalt småting til klasserommet, eller betalt for elever som har glemt penger osv av egen lomme. Gidder sjelden å be om penger igjen av jobben, det er alltid så mye pes...

[safran]

Jeg har jobbet i det private i mange år, og vi har alltid fått fine julegaver og julebord av bedriftene. Nå betaler vi alt selv. Julegaver får vi ikke. Vi skal ha en avslutningsfest for sjefen, som slutter snart. Vi skal betale hele gildet selv, og i tillegg spandere på henne. Det blir minst 600,- per person slik opplegget er nå. I tillegg kommer drikke og transport. Enda bra vi er så godt betalt!

[apan]

Jeg var med på IT-toppen i det private hvor det fløt med helgeturer, gratis alkohol og fine gaver. Jeg var også med på nedturen hvor alt forsvant. I løpet av samme periode var jeg utleid til det offentlige, der de betalte en del selv, men hvor arrangementene til gjengjeld ikke forsvant i dårlige tider, og hvor stemningen alltid var upåklagelig. Jeg var gjerne med (og betalte selv). Senere har jeg vært med på mer moderate tider i det private (i en mer moderat bedrift og bransje i tillegg) hvor jeg har betalt noe selv, og fått noe betalt. Fine opplevelser alt sammen - og masse ubrukelige julegaver.
Nå betaler jeg det meste selv, selv om skolen er flink til å sponse fester og slikt. Oppmøtet er upåklagelig og stemningen minst like bra som da jeg var med på festene der gratisalkoholen fløt. Til jul er det ingen julegave, men en fantastisk hyggelig lunsj med helt grei mat og samvær i flere timer, samme til sommeren. Og jeg foretrekker det fremfor de avslutningene i det private der vi hev i oss maten på en halvtime og løp tilbake til jobb og fakturering.

Jeg føler jeg har prøvd en del av spekteret her. Det er fordeler og ulemper med alt, men julegaver og gratisfester har jeg ikke savnet et eneste sekund. Det er ikke det som gjør jobben verdt å være på, og heller ikke det som gjør at man føler at man blir satt pris på.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

A-HA!

Men 26 kroner timen? Really?

You should try it!
Det er faktisk slik, skremmende nok. Litt av grunnen til at bønder står opp i gryota, går i fjøset, steller seg for så å gå på sin vanlige jobb, komme hjem og atter ta fjøset, spise middag og gå i fjøset igjen. For ikke å snakke om slåtten, da jobber man døgnet rundt. Så at reallønnen er ned mot 26 kr timer er jeg ikke i tvil om. Det er ingen dårlig spøk en gang.

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg føler jeg har prøvd en del av spekteret her. Det er fordeler og ulemper med alt, men julegaver og gratisfester har jeg ikke savnet et eneste sekund. Det er ikke det som gjør jobben verdt å være på, og heller ikke det som gjør at man føler at man blir satt pris på.

Samme her. Det jeg savner noen ganger er firmabilene, det å skifte bil noen ganger i året og å ha en som virker hele tiden, det var et gode som var virkelig godt å ha.
Når det er sagt er jeg der at jeg trives med at jeg blir satt pris på både for den jeg er og for jobben jeg gjør. Det er så mye bedre og ikke minst at jeg kan gå hjem og faktisk ha fri, det kunne jeg aldri før.

[Anne C]

Jeg har igrunn ikke noe behov for å teste ut det private. Jeg har en venninne som er jurist, hun har bevisst valgt å jobbe i det offentlige fordi hun gjerne vil ha tid til annet enn jobb. Det som er skikkelig sært er at mange av juristvennene hennes ser ned på henne fordi hun har valgt som hun har. De mener at hun ikke har noen ambisjoner. Til og med kjæresten hennes sier det samme.

[Perhonen]

At bøndene er dårlig betalt er ingen hemmelighetl, og en yrkesgruppe det absolutt bør arbeides for at skal få bedre kår. Det gjelder selvsagt ikke alle der heller, men de jeg kjenner er på jobb 24/7 og har særledes lite fritid. Vokst opp på småbruk som jeg er kjenner jeg godt til den problematikken.
For "fotfolket" innenfor offentlig sektor er heller ikke tilværelsen spesielt lukrativ og der jeg jobber merker vi godt til "finanskrisen" med nedbemanninger, jobbe uten vikar ved sykdom osv. Er nok en grunn til at jeg tasser rundt med et blodtrykk som ikke er særlig sunt for meg for øyeblikket. Det skal spares på alt. Også utstyr til barna/barnehagen. Vi får i år 4 nye sykler fordelt på 60 barn. Fra før har vi 4 stykker som nesten ikke henger sammen. Vi har fått ny sand i sandkassen, og det er det hele av hva vi får til nytt utstyr i år. Vi har fått en pott på 1000 kroner for hver avdeling til innkjøp av materiale til bruk på avdelingen, det være seg møbler eller andre ting. Det fins ikke penger så enkelt er det. Noe som garantert er samme situasjon i det private næringsliv også.
Jeg syns ikke vi sutrer. I hvertfall ikke de jeg kjenner i det offentlige. Å jobbe for en god pensjonsavtale syns jeg ikke å være sutrete.
Jeg har heller ikke lange ferier, og vi har ikke sommertid eller kan avspaserere når vi vil. Jeg samler opp avspasering til jul og påske for å unngå å belaste mine medarbeidere. Hver gang noen av foreldrene henter barna sine for sent, som i praksis vil si hver dag, så jobber jeg gratis. Noe som egentlig er helt greit. Alt administrativt arbeid på avdelingen gjør jeg hjemme i min ubundentid, noe som vil si at jeg bruker langt mer enn det jeg er betalt for. Alle foreldresamtaler tar jeg utenfor arbeidstid for å gjøre det best mulig for mine kollegaer og for å unngå ekstra belastning på avdelingen.
Jeg elsker jobben min og de fantastiske menneskene jeg møter hver dag. Men jeg skal også leve både nå og siden og jeg har ikke tenkt å jobbe ræva av meg for en "takk" når jeg går av med pensjon som 67 åring.

[Skjevo]

Nok en førskolelærer som jobber ræva av seg melder seg. Fast stilling har jeg heller ikke, får et nytt årsvikariat hver høst og kan hverken ha syke barn eller være syk selv den første måneden. Det er en slitsom og travel jobb, såvisst er den givende og interessant også, men jeg har alltid dårlig samvittighet overfor barna for alt som jeg ikke rekker. Dette året har jeg studert spesialpedagogikk ved siden av jobben (valgte å gå ned 20 % for å ha tid til alt). Studiet kostet meg drøyt 25000 kr, mye arbeid og forsakelser. Ikke en krone i lønnsøkning, selv om kunnskapene er etterspurte og relevante i jobben.

[Harriet Vane]

Jeg møtte noen staute damer fra Fagforbundet i går. Tøffe hjelpleierdamer som opplever at kravene til effektivitet og "produktivitet" går over alle støvleskaft. Kommunen vil tvinge dem til å ha 13-timers skift (også vanlig i barnevernet) og det uthuler jo normalarbeidsdagen vi har kjempet for i alle år. De fjerner renholdere og kjøkkenassistenter og bruker fagpersonale til renhold, matlaging og andre oppgaver som de ikke er utdannet til. Å ha normal arbeidstid er veldig viktig, og hvordan kan feks en alenemor ha 3 13-timers vakter på rad en helg? Eller en far eller mor som har lyst til å se familien sin?

[Tjorven]

Nei, jeg synes på ingen måte de som jobber i det offentlige er bortskjemte. Men til tider har de et litt feil bilde av hvor enormt lukerativt det er i det private næringsliv.

Jeg har alltid jobbet privat, og har definitivt tatt min dose av ubetalt arbeidstid. Ikke har jeg sett noe til noen lukerativ spa-weekend på selskapets regning heller. Jeg klager ikke, men ekstremt fancy, schmancy er det heller ikke.