Er det noen andre som synes denne var morsom?

[Interference]

Jeg kjenner meg så godt igjen her. Og nå ler jeg så tårene triller både av Cyan og alle historiene som har kommet her.

Jeg har sagt og gjort mye rart i halvsvima på morgenen selv. Mannen kjente seg veldig godt igjen med stakkaren i rute nr 3.

[Kirsebær]

Jeg ler med lyd, men egentlig var den ikke haha-morsom. Jeg er nok trøtt.

Alberto leste nettopp stripa og utbrøt "det der kunne vært deg". I rest my case.

[Matilda]

Jeg måtte lese den igjen jeg også, etter at Albertine gjorde det. Den er morsom. Jeg har mascara i hele ansiktet.

Altså, jeg husker fortsatt den natta da eldstemann var et par måneder gammel og jeg drømte at han holdt på å ramle ut av senga vår. Ansiktsuttrykket til min kjære ektemann Alberto da jeg kastet meg over ham og veltet ham nærmere meg var ubetalelig.

Det er sikkert derfor han har så stor medfølelse med uttrykket til stakkaren i rute 3.

[Betty]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Det er sikkert derfor han har så stor medfølelse med uttrykket til stakkaren i rute 3.

Mannen min hadde nok lignende uttrykk da jeg under prøverørsforsøk satt meg opp i senga og lette etter eggene mine.

[Nenne]

Jeg lo, og så lo jeg enda mer av Elinblus eks-samboer og Albertines brytergrep nattestid.

[Mani]

Fortsatt ike morsom, men så har jeg heller ingen gøyale nattehistorier å komme med da. Er det så vanlig altså?

[Enhjørning]

Åh, som jeg ha ledd og ledd og ledd av denne!
Den, og den der Cyan har drømt at hun hadde to skruer, en ny og en som var flere hundre år gammel, men det gjorde ikke noe, for den ene skulle lære den andre å være ny - og Leo reiser seg og sier: "Jeg setter på kaffe - ja?"



Jeg kjenner meg nemlig godt igjen.
Jeg sier de utroligste ting når jeg våkner.
En morgen, da mannen skulle på jobb og vekket meg for å si hadet, smilte jeg stort og trøtt til ham og ba ham jobbe godt sammen med alle giraffene.

[safran]

Jeg lo. Kanskje fordi jeg har opplevd at helten har gjort det der endel ganger, og jeg ligger som fyren på bilde nummer 3.

[Enhjørning]

For ikke å snakke om (og gudene må vite hva jeg hadde drømt da) den gangen jeg våknet midt på natten, vekket min sovende mann med et irritert dytt i venstre skulder, freste "Din helvetes drittsekk!" og la meg ned igjen.
Han skjønte virkelig null.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Minner meg om den gangen min kjære, ut av det blå, mens vi begge sov, satte seg opp i senga og virkelig HVEEEESTE som en gal katt,
for å skremme vekk den katten han trodde hadde kommet inn i rommet

Åh, herregud!

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Altså, jeg husker fortsatt den natta da eldstemann var et par måneder gammel og jeg drømte at han holdt på å ramle ut av senga vår. Ansiktsuttrykket til min kjære ektemann Alberto da jeg kastet meg over ham og veltet ham nærmere meg var ubetalelig.

Det der har helten også gjort! Flere ganger!

Det var ikke like morsomt da, altså. Jeg ble egentlig ganske sint.

[Inagh]

[Kirsebær]

Jeg ler og ler av natthistoriene!

[Fersken]

[Salt]

Herregud for noen historier!

[GydaG]

En fabelaktig tråd, ler så jeg griner av alle historiene.
Og min mann våkner stadig opp av at jeg sparker ham ut av sengen mens jeg sier ting som "drittsekk" og kjefter ham huden full for sidesprang og det som verre er. Det verste er jo at jeg selv etter at jeg har våkna går rundt og furter i timesvis fordi han er så innmari dust.

[Crimina]

Jeg måtte le litt, og jeg er ikke trøtt.

[ming]

Jeg ler og ler så tårene triller både av tegneseriestripa og av alle historiene.

Frøkna og venninna som sitter her og produserer smykker, lurte fælt på hva som var så morsomt, så nå fikk vi en runde med gå/snakke-i-søvne-mimring her også.