Spinoff: Å legge om dialekten ...

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Haha, der lærte jeg noe nytt. Har aldri noensinne hørt det ordet. Festlig.
Nå har vi jo mange halvrare ord i Stavanger også da.

Jeg vasket ut vår forrige leilighet sammen med en venninne. Når jeg dro ut oppvaskmaskinen og skulle vaske bak der, sa jeg "her va det møje graps!". Venninnen så på meg som et spørsmålstegn og sa "graps?". Tenkte ikke at det kunne være et ord de ikke brukte her borte.

[Harriet Vane]

Men altså, ikke skjønne graps? Selv om man ikke har hørt ordet før, så skjønner man vel hva det betyr? Jeg synes det virker helt fjernt å ikke skjønne, og tenker at da gjør man seg demonstrativt teit. Bøss, sier de forresten hjemme.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men altså, ikke skjønne graps? Selv om man ikke har hørt ordet før, så skjønner man vel hva det betyr? Jeg synes det virker helt fjernt å ikke skjønne, og tenker at da gjør man seg demonstrativt teit. Bøss, sier de forresten hjemme.

Jeg har ikke hørt graps før, men skjønte hva det betydde ut fra sammenhengen, ja. Jeg holder bra på dialekten, fordi jeg har lyst til å gjøre det, men det sniker seg nok inn litt mer bergensk år for år. Jeg tror ikke knoting har noe med verken musikalitet eller selvtillit å gjøre, men at det handler om hvor språklig bevisst man er. Jeg tror nok jeg kan snakke de fleste dialekter hvis jeg vil, dvs, jeg sliter litt med de som har rulle-r, men alt sør for Sogn og fjordane og vest for Voss går greit.

[Dronningen]

Jeg forsøker å snakke min dialekt, men opplever mest markant at jeg endrer tonefall på noe, samt får e-endelse på noen verb av og til. Hjemme ville jeg sagt: "Å gå ut" med trykk på ut, mens i Drammen legger de mer trykk på gå. Med ungene snakker jeg vel mest dialekt, men kan "moderere" meg hvis jeg snakker med andre barn.

Jeg hører det ikke så godt selv, men andre sier barna våre snakker med innslag av nordlending.

To kjente av meg derimot, knoter noe voldsomt når de snakker med ungene, og har selv sagt at det er fordi barna skal forstå dem bedre. Det høres ikke ut, og man blir sittende der litt sånn satt ut faktisk. Det skjedde liksom på så kort tid etter at de fikk barn. Synes det er en undervudering av egen dialekt.

[Nora H]

Da jeg bodde på Østlandet snakket jeg nok litt "penere". Jeg jobbet på sykehus hvor det er mange eldre, tunghørte mennesker, og da må man gjerne legge om litt for å bli forstått. Etter at jeg flyttet tilbake til Sørlandet, har jeg gått tilbake til min gode, gamle dialekt.

Det er utrolig moro med ulike dialekter, og jeg har ingen problemer med å forstå de aller fleste. Men Setesdaldialekt skjønner jeg ikke mye av. Synes det er flott å høre på, men jeg skjønner ikke et kvekk.

[bina]

Jeg er veldig lite opptatt av dialekt, både egen og andres. Jeg har flyttet noen ganger, og dialekten min bærer preg av det. Jeg plukker opp litt her og litt der, noen ord forsvinner, noen kommer til, og sånn er det bare.

Forøvrig kjenner jeg at jeg ikke liker når andre skifter dialekter alt etter hvem de snakker med. Jeg vet aldri helt om de gjør det "bare fordi" eller fordi de tror at den de snakker med er "helt iddiot" og ikke skjønner hva de sier - eller om det er for å herme og gjøre narr. Og så liker jeg ikke når nordmenn gir seg til å knote på svensk bare de ser en svenske på TV.

rine - kan du snakke Odd Nordstogask? Jeg greier altså ikke å ta dialekten hans. Uansett hvor mye jeg prøver. Jeg kan en sang med ham utenat bare fordi jeg skulle lære meg dialekten (og fordi sangen var morsom), men fremdeles greier jeg ikke å si en eneste selvstendig setning på det målet der.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men altså, ikke skjønne graps? Selv om man ikke har hørt ordet før, så skjønner man vel hva det betyr? Jeg synes det virker helt fjernt å ikke skjønne, og tenker at da gjør man seg demonstrativt teit. Bøss, sier de forresten hjemme.

Jo, ut i fra sammenhengen skjønner jo jeg også hva det betyr. Jeg kunne likevel stilt spørsmålet - "graps??" - fordi jeg da ville vite om dette faktisk var et ORD som også andre bruker, eller bare et tulle-ord som akkurat denne personen brukte der og da. For det er mye av den sorten også.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

rine - kan du snakke Odd Nordstogask? Jeg greier altså ikke å ta dialekten hans. Uansett hvor mye jeg prøver. Jeg kan en sang med ham utenat bare fordi jeg skulle lære meg dialekten (og fordi sangen var morsom), men fremdeles greier jeg ikke å si en eneste selvstendig setning på det målet der.

Eh..nei. Ikke med særlig hell, iallfall. Men så har han også en form for østlandsdialekt (Telemark?) og det er jeg ikke god på. Jeg sa vel ikke at jeg kunne snakke alle dialekter, eller? I så fall må jeg nok moderere meg litt.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er ikke alltid så lett å skjønne ting ut i fra sammenhengen heller. Når folk fra Stavanger sier: "Hu e snåle" kan det lett misforstås av folk som har andre dialekter.

Men akkurat ordet "snåle" tror jeg at brukes forskjellig av folk der også. Noen kan bruke det som et positivt ord; hun er søt/snill, mens andre bruker det som; hun er rar.

[Maverick]

Å legge om engelsken etter hvordan engelsk de man snakker med snakker (gådd, for en setning!) er vel aksent, ikke dialekt?

Det er jeg håpløs på, og prøver alltid å få snakket med en engelskmann først på dagen, sånn at jeg ikke går og stotrer spanskengelsk eller polskengelsk.

[Divine]

Mannen min ER engelsk, men når han snakker med ytlendinger, legger han om til en slags dårlig søreuropeer-engelsk. Han sier han er nødt til det i jobbsammenheng, men han klarer ikke å unngå å snakke slik i private sammenhenger heller, så jeg sitter der og gremmes ...

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Å legge om engelsken etter hvordan engelsk de man snakker med snakker (gådd, for en setning!) er vel aksent, ikke dialekt?

Det kommer vel an på om den du snakker med snakker dialekt eller med aksent. Er det en spanjol som snakker spansk-engelsk, så er det aksent, men er det en skotte eller australier, så er det dialekt.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det kommer vel an på om den du snakker med snakker dialekt eller med aksent. Er det en spanjol som snakker spansk-engelsk, så er det aksent, men er det en skotte eller australier, så er det dialekt.

Er det? Jøss. Jeg har vært overbevist om at skotteslengen og australierslengen har vært aksent det også. Jaja, da bytter jeg dialekt når jeg snakker engelsk.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Er det? Jøss. Jeg har vært overbevist om at skotteslengen og australierslengen har vært aksent det også. Jaja, da bytter jeg dialekt når jeg snakker engelsk.

Mener du at folk som har engelsk som morsmål ikke snakker dialekt, eller misforstod jeg hva du mente nå?

Forresten, jeg tror vel man skal være ganske god for å greie å faktisk snakke dialekt på utenlandske språk, så det er sikkert riktigere å si aksent, egentlig. At man kan få en skotsk-klingende aksent av å snakke med folk som snakker skotsk dialekt, altså.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Mener du at folk som har engelsk som morsmål ikke snakker dialekt, eller misforstod jeg hva du mente nå?

Forresten, jeg tror vel man skal være ganske god for å greie å faktisk snakke dialekt på utenlandske språk, så det er sikkert riktigere å si aksent, egentlig. At man kan få en skotsk-klingende aksent av å snakke med folk som snakker skotsk dialekt, altså.

Jeg tror kanskje jeg bæsja på leggen.

[Teofelia]

Jeg har flyttet hele oppveksten og alltid lagt om dialekten etter hvor jeg bodde, og forøvrig også etter hvem jeg snakket med. Som barn snakket jeg minst fire dialekter flytende, og kunne skifte mellom alle sammen helt ubevisst, om så i løpet av samme setning, avhengig av hvem blikket mitt falt på under samtalen. Fortsatt snakker jeg én dialekt med foreldrene mine og sort-of-en-annen med alle andre. Ja, også har jeg begynt å snakke trøndersk med ungene i det siste, merker jeg.

Så nei, jeg har ikke noen dialekt som jeg holder fast ved, nei.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det kan hende at jeg er særdeles begavet altså, jeg ser ikke bort fra det, men jeg har ALDRI hatt problemer med å skjønne noen noen gang, uansett dialekt.

Det kan også hende at du aldri har spist middag sammen med min svigerfamilie.

[Polyanna]

Jeg forstår de aller, aller fleste dialekter, uten at jeg skal påstå at jeg er plagsomt musikalsk. Mamma forstår IKKE dialekter, og irriterer seg voldsomt over "grautmål" på radio og tv. (<--- Morsommere hvis du hadde hørt mamma snakke - noen vil nok også kalle det grautmål. )

Jeg har to dialekter: En jeg bruker der jeg kommer fra, eller når jeg snakker med noen derfra, og en jeg bruker ellers. Nummer to er veldig utvannet. "Alle" og ikke "adle", for eksempel. Det har skjedd over tid, og går helt automatisk. Jeg traff en tante i sommer, og hun skrøt over hvor "godt" jeg holdt på dialekten. Så traff vi noen andre slektninger senere, og siden de er østlendinger så la jeg automatisk over. Og tante satt bare der og glodde storøyd på meg.


Og jeg snakker også jalla-engelsk med folk som snakker dårlig engelsk. For det hjelper jo veldig, for folk som ikke forstår engelsk så godt, å bli tilsnakket på SKIKKELIG dårlig engelsk.

[Maverick]

Jammen Polyanna, noen ganger hjelper det. Jeg snakket med en, øh, greker som ikke var helt dreven i å konversere på engelsk, og når jeg bablet i vei uten å tenke, så skjønte han ikke så mye. Når jeg derimot kuttet ordforrådet til en tredel og snakket veldig sakte, da gikk det mye bedre.

(Ikke at jeg er så dreven selv, men jeg er vaffal bedre enn ham. :flirer: )

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og jeg snakker også jalla-engelsk med folk som snakker dårlig engelsk. For det hjelper jo veldig, for folk som ikke forstår engelsk så godt, å bli tilsnakket på SKIKKELIG dårlig engelsk.

Det leste jeg faktisk nettopp en liten artikkel om i et blad, det der er noe "alle" gjør. Men faktisk så hjelper det litt, man legger seg jo på deres nivå.