Spinoff: Å legge om dialekten ...

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men altså, ikke skjønne graps? Selv om man ikke har hørt ordet før, så skjønner man vel hva det betyr? Jeg synes det virker helt fjernt å ikke skjønne, og tenker at da gjør man seg demonstrativt teit. Bøss, sier de forresten hjemme.

Jeg har ikke hørt graps før, men skjønte hva det betydde ut fra sammenhengen, ja. Jeg holder bra på dialekten, fordi jeg har lyst til å gjøre det, men det sniker seg nok inn litt mer bergensk år for år. Jeg tror ikke knoting har noe med verken musikalitet eller selvtillit å gjøre, men at det handler om hvor språklig bevisst man er. Jeg tror nok jeg kan snakke de fleste dialekter hvis jeg vil, dvs, jeg sliter litt med de som har rulle-r, men alt sør for Sogn og fjordane og vest for Voss går greit.

[Nora H]

Da jeg bodde på Østlandet snakket jeg nok litt "penere". Jeg jobbet på sykehus hvor det er mange eldre, tunghørte mennesker, og da må man gjerne legge om litt for å bli forstått. Etter at jeg flyttet tilbake til Sørlandet, har jeg gått tilbake til min gode, gamle dialekt.

Det er utrolig moro med ulike dialekter, og jeg har ingen problemer med å forstå de aller fleste. Men Setesdaldialekt skjønner jeg ikke mye av. Synes det er flott å høre på, men jeg skjønner ikke et kvekk.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men altså, ikke skjønne graps? Selv om man ikke har hørt ordet før, så skjønner man vel hva det betyr? Jeg synes det virker helt fjernt å ikke skjønne, og tenker at da gjør man seg demonstrativt teit. Bøss, sier de forresten hjemme.

Jo, ut i fra sammenhengen skjønner jo jeg også hva det betyr. Jeg kunne likevel stilt spørsmålet - "graps??" - fordi jeg da ville vite om dette faktisk var et ORD som også andre bruker, eller bare et tulle-ord som akkurat denne personen brukte der og da. For det er mye av den sorten også.

[Dronningen]

Jeg forsøker å snakke min dialekt, men opplever mest markant at jeg endrer tonefall på noe, samt får e-endelse på noen verb av og til. Hjemme ville jeg sagt: "Å gå ut" med trykk på ut, mens i Drammen legger de mer trykk på gå. Med ungene snakker jeg vel mest dialekt, men kan "moderere" meg hvis jeg snakker med andre barn.

Jeg hører det ikke så godt selv, men andre sier barna våre snakker med innslag av nordlending.

To kjente av meg derimot, knoter noe voldsomt når de snakker med ungene, og har selv sagt at det er fordi barna skal forstå dem bedre. Det høres ikke ut, og man blir sittende der litt sånn satt ut faktisk. Det skjedde liksom på så kort tid etter at de fikk barn. Synes det er en undervudering av egen dialekt.

rine - kan du snakke Odd Nordstogask? Jeg greier altså ikke å ta dialekten hans. Uansett hvor mye jeg prøver. Jeg kan en sang med ham utenat bare fordi jeg skulle lære meg dialekten (og fordi sangen var morsom), men fremdeles greier jeg ikke å si en eneste selvstendig setning på det målet der.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

rine - kan du snakke Odd Nordstogask? Jeg greier altså ikke å ta dialekten hans. Uansett hvor mye jeg prøver. Jeg kan en sang med ham utenat bare fordi jeg skulle lære meg dialekten (og fordi sangen var morsom), men fremdeles greier jeg ikke å si en eneste selvstendig setning på det målet der.

Eh..nei. Ikke med særlig hell, iallfall. Men så har han også en form for østlandsdialekt (Telemark?) og det er jeg ikke god på. Jeg sa vel ikke at jeg kunne snakke alle dialekter, eller? I så fall må jeg nok moderere meg litt.

[Maverick]

Å legge om engelsken etter hvordan engelsk de man snakker med snakker (gådd, for en setning!) er vel aksent, ikke dialekt?

Det er jeg håpløs på, og prøver alltid å få snakket med en engelskmann først på dagen, sånn at jeg ikke går og stotrer spanskengelsk eller polskengelsk.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Å legge om engelsken etter hvordan engelsk de man snakker med snakker (gådd, for en setning!) er vel aksent, ikke dialekt?

Det kommer vel an på om den du snakker med snakker dialekt eller med aksent. Er det en spanjol som snakker spansk-engelsk, så er det aksent, men er det en skotte eller australier, så er det dialekt.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det kommer vel an på om den du snakker med snakker dialekt eller med aksent. Er det en spanjol som snakker spansk-engelsk, så er det aksent, men er det en skotte eller australier, så er det dialekt.

Er det? Jøss. Jeg har vært overbevist om at skotteslengen og australierslengen har vært aksent det også. Jaja, da bytter jeg dialekt når jeg snakker engelsk.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Er det? Jøss. Jeg har vært overbevist om at skotteslengen og australierslengen har vært aksent det også. Jaja, da bytter jeg dialekt når jeg snakker engelsk.

Mener du at folk som har engelsk som morsmål ikke snakker dialekt, eller misforstod jeg hva du mente nå?

Forresten, jeg tror vel man skal være ganske god for å greie å faktisk snakke dialekt på utenlandske språk, så det er sikkert riktigere å si aksent, egentlig. At man kan få en skotsk-klingende aksent av å snakke med folk som snakker skotsk dialekt, altså.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Mener du at folk som har engelsk som morsmål ikke snakker dialekt, eller misforstod jeg hva du mente nå?

Forresten, jeg tror vel man skal være ganske god for å greie å faktisk snakke dialekt på utenlandske språk, så det er sikkert riktigere å si aksent, egentlig. At man kan få en skotsk-klingende aksent av å snakke med folk som snakker skotsk dialekt, altså.

Jeg tror kanskje jeg bæsja på leggen.

[Teofelia]

Jeg har flyttet hele oppveksten og alltid lagt om dialekten etter hvor jeg bodde, og forøvrig også etter hvem jeg snakket med. Som barn snakket jeg minst fire dialekter flytende, og kunne skifte mellom alle sammen helt ubevisst, om så i løpet av samme setning, avhengig av hvem blikket mitt falt på under samtalen. Fortsatt snakker jeg én dialekt med foreldrene mine og sort-of-en-annen med alle andre. Ja, også har jeg begynt å snakke trøndersk med ungene i det siste, merker jeg.

Så nei, jeg har ikke noen dialekt som jeg holder fast ved, nei.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det kan hende at jeg er særdeles begavet altså, jeg ser ikke bort fra det, men jeg har ALDRI hatt problemer med å skjønne noen noen gang, uansett dialekt.

Det kan også hende at du aldri har spist middag sammen med min svigerfamilie.

[Divine]

Mannen min ER engelsk, men når han snakker med ytlendinger, legger han om til en slags dårlig søreuropeer-engelsk. Han sier han er nødt til det i jobbsammenheng, men han klarer ikke å unngå å snakke slik i private sammenhenger heller, så jeg sitter der og gremmes ...

[Polyanna]

Jeg forstår de aller, aller fleste dialekter, uten at jeg skal påstå at jeg er plagsomt musikalsk. Mamma forstår IKKE dialekter, og irriterer seg voldsomt over "grautmål" på radio og tv. (<--- Morsommere hvis du hadde hørt mamma snakke - noen vil nok også kalle det grautmål. )

Jeg har to dialekter: En jeg bruker der jeg kommer fra, eller når jeg snakker med noen derfra, og en jeg bruker ellers. Nummer to er veldig utvannet. "Alle" og ikke "adle", for eksempel. Det har skjedd over tid, og går helt automatisk. Jeg traff en tante i sommer, og hun skrøt over hvor "godt" jeg holdt på dialekten. Så traff vi noen andre slektninger senere, og siden de er østlendinger så la jeg automatisk over. Og tante satt bare der og glodde storøyd på meg.


Og jeg snakker også jalla-engelsk med folk som snakker dårlig engelsk. For det hjelper jo veldig, for folk som ikke forstår engelsk så godt, å bli tilsnakket på SKIKKELIG dårlig engelsk.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og jeg snakker også jalla-engelsk med folk som snakker dårlig engelsk. For det hjelper jo veldig, for folk som ikke forstår engelsk så godt, å bli tilsnakket på SKIKKELIG dårlig engelsk.

Det leste jeg faktisk nettopp en liten artikkel om i et blad, det der er noe "alle" gjør. Men faktisk så hjelper det litt, man legger seg jo på deres nivå.

[Maverick]

Jammen Polyanna, noen ganger hjelper det. Jeg snakket med en, øh, greker som ikke var helt dreven i å konversere på engelsk, og når jeg bablet i vei uten å tenke, så skjønte han ikke så mye. Når jeg derimot kuttet ordforrådet til en tredel og snakket veldig sakte, da gikk det mye bedre.

(Ikke at jeg er så dreven selv, men jeg er vaffal bedre enn ham. :flirer: )

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jammen Polyanna, noen ganger hjelper det. Jeg snakket med en, øh, greker som ikke var helt dreven i å konversere på engelsk, og når jeg bablet i vei uten å tenke, så skjønte han ikke så mye. Når jeg derimot kuttet ordforrådet til en tredel og snakket veldig sakte, da gikk det mye bedre.

(Ikke at jeg er så dreven selv, men jeg er vaffal bedre enn ham. :flirer: )

Eh, jo, sikkert. Men å snakke dårlig og gebrokkent, det tror jeg ikke er så nyttig at det gjør noe...

[Che]

jeg blir forøvrig litt forstyrret av store dialektsprang hos voksne mennesker. Ei venninne av meg flyttet til byen da hun gikk på ungdomskolen. Jeg ble kjent med henne på vgs og da snakket hun Trøndersk. Etter endte studier flyttet hun tilbake til hjembyen og nå snakker hun helt annen dialekt igjen! - Merkelig, rett og slett.

Tanteungene mine bodde forøvrig 3 mnd i mo i rana - og la om dialekta kjemperaskt. Jeg kjente nesten at jeg følte at de var fremmede

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Eh, jo, sikkert. Men å snakke dårlig og gebrokkent, det tror jeg ikke er så nyttig at det gjør noe...

Joda. :klamrer meg til halmstrå:

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Eh, jo, sikkert. Men å snakke dårlig og gebrokkent, det tror jeg ikke er så nyttig at det gjør noe...

"Gebrokkent" innebærer jo ofte "veldig sakte og tydelig og med korte, enkle ord", og det er gjerne enklere å forstå enn veldig "flytende" tale, dersom man ikke er veldig flink i det aktuelle språket. Men noen typer gebrokkent er bare dårlig uten å være tydelig, ja, og da blir det gjerne bare enda verre.