Kjendiser

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Kanne har aldri bedt om en autograf i hele sitt liv. Jeg tullet. Jeg prøver selvfølgelig å virke helt uberørt.

Jeg derimot var notorisk.

[Miss Norway]

Jeg har ikke møtt så mange kjendiser at det gjør noe. Og de få gangene jeg har gjort det har jeg ligget lavt i terrenget; tenkt at de nok får så mye oppmerksomhet til vanlig at de ønsker litt fred på privaten - sånn som folk flest. Dessuten vil jeg gjerne ha oppmerksomhet selv også.

[Miss Norway]

Jeg er dessuten helt håpløs på å kjenne igjen folk. Jeg stoppet Wenche Myhre på Karl Johan etter at jeg hadde flyttet til Oslo; jeg var sikkert på at hun var en av min mors venninner. Det var noe kjent lissom...

[Tøtto]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg er dessuten helt håpløs på å kjenne igjen folk. Jeg stoppet Wenche Myhre på Karl Johan etter at jeg hadde flyttet til Oslo; jeg var sikkert på at hun var en av min mors venninner. Det var noe kjent lissom...

Det har hun sikkert opplevd mange ganger.

En kollega av meg stoppet nyhetsankeren i tv2 og var helt sikker på at de hadde gått i klasse på barneskolen. Dette til tross for at hun var mye eldre enn ham

Jeg vet ikke hvordan jeg ville reagert om jeg traff en vanlig norsk kjendis på gaten, men hadde Brad Pitt dukket opp hadde jeg sannsynligvis gått fullstendig av henslene

[Elise]

Mannen min var på butikken en gang hvor det var en kjendis. (Det skjer svært sjelden her i byen.) Så var det en annen som så henne og ble helt forundret og roper ut i hele butikken: "JAMEN, jeg så deg jo på tv for FEM MINUTTER SIDEN! Hallo?"

[Ru]

Det kommer litt an på.
I helgen, f.eks., så var mannen bak musikken til "Kometkameratene" invitert til samme fest som jeg var på. (Jeg har festet med ham før, altså.)
Han skal være glad han ikke kom, for den helsikes sangen har det med å feste seg til hjernen og det hadde jo vært en once-in-a-lifetime til å kverke komponisten!

[Hønni]

Hvis det er en kjendis jeg respekterer later jeg som jeg ikke vet hvem det er for å la personen være i fred.

Hvis det er en kjendis jeg ikke respekterer like mye later jeg som jeg ikke vet hvem det er for å ikke anerkjenne kjendisstatusen.

[bina]

Jeg har ikke tenkt over hvordan jeg oppfører meg overfor kjendiser. De gangene jeg har truffet noen, har det vært sånn der-og-da-naturlig. Man hilser, presenterer seg gjensidig, småprater. Akkurat som jeg ville gjort med hvem som helst andre. Men så har de kjendisene jeg har truffet vært ordentlige mennesker også, ikke noen primadonnanykker.

Til det siste, forresten, jo, jeg har en gang møtt en med primadonnanykker. En som jeg hilste på, men som ikke ville presentere seg og som sa "vet du ikke hvem jeg er?" - hvorpå jeg svarte "Nei? Men jeg antar at du vet hvem jeg er?". Så stirret jeg på han et par sekunder, smilte, og snudde ryggen til og gikk.

[Hønni]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg har en sønn som satt i stua og heiet høylydt da Showbiz gikk på TV sist. Jeg tror ikke han hadde klart å latt vinnerlaget være i fred om han traff noen av dem på gata.

Hvis noen hadde kjent meg igjen fra Showbiz på gata hadde jeg blitt stolt jeg.

[tink]

Det kommer veldig an på.

En del kjente fjes hilser jeg på uten å tenke over at jeg ikke kjenner dem på ordentlig. Litt sånn: "Hei!" (nikker og smiler) litt senere begynner jeg å lure på hvem dette egentlig var. Eh, joda det var Trond Viggo Torgersen.

Ofte kan jeg bli litt starstruck, særlig dersom det er noen jeg beundrer. Prøver så godt jeg kan å oppføre meg NATURLIG - men er slett ikke sikker på om jeg overbeviser...

Andre ganger kan jeg nok bli veldig overlegen.

En gang skrøyt jeg til en besøkende på jobb at vi hadde hatt besøk tidligere av en som klatret på alle maskinene og kranene her, balanserte og tok stilige bilder. "Joa - det var meg det." Sa han da, det er vel en B eller C kjendis, er ikke helt sikker på hvor grensa går.

[Polyanna]

Men altså, er det noen som HILSER på kjendiser de møter, sånn tilfeldig ellr på gata, liksom?

Det gjør man jo rett som det er, i Oslo i hvert fall. Til og med jeg, som ikke kjenner igjen mange av dem...

Men av og til møter man dem jo på fest, i jobbsammenheng eller med venner, og da vil det jo være litt unaturlig å "la dem være i fred".

Jeg svarte i hvert fall ut fra når man MØTER kjendiser på "ordentlig", altså i en sammenheng der det er naturlig å prate sammen.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men altså, er det noen som HILSER på kjendiser de møter, sånn tilfeldig ellr på gata, liksom?

Jeg gjør det, når jeg ser noen som virker kjent og som jeg ikke husker navnet på så er det som oftest en pasient og da sier jeg fort hei eller noe sånt. Og jeg tror de fleste kjendiser er på samme måte, de møter så mange så de pleier å si hei tilbake.

Ingrid Bjørnov møtte jeg rett som det var en periode og begge var sånn: "Heiii! Ha en fin dag!" ganske lenge før jeg husket hvor jeg hadde henne fra.

Når jeg møter kjendiser ellers, litt mer møte enn tilfeldig på gata, så er jeg heller reservert enn overstrømmende.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg gjør det, når jeg ser noen som virker kjent og som jeg ikke husker navnet på så er det som oftest en pasient og da sier jeg fort hei eller noe sånt.

Jeg hilser aldri på pasienter utenfor sykehuset.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg hilser aldri på pasienter utenfor sykehuset.

Jeg gjør ikke det uten at de ser ut som at de vil ha kontakt jeg heller, og jeg ser det som et brudd på taushetsplikt om jeg hilser på en pasient som er i følge med noen og som ikke gjør tegn til å hilse.

Men når folk ser ut som de kjenner meg og er litt sånn åpen i ansiktet så hilser jeg. Og jeg tror kjendiser ofte er litt sånn åpne for at folk kjenner dem. Vet ikke, det blir i hvert fall ofte sånn at jeg hilser på kjendiser.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg gjør ikke det uten at de ser ut som at de vil ha kontakt jeg heller, og jeg ser det som et brudd på taushetsplikt om jeg hilser på en pasient som er i følge med noen og som ikke gjør tegn til å hilse.

Det også. Og så kjenner jeg fader meg dem aldri igjen heller. *ansiktsblind*

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men altså, er det noen som HILSER på kjendiser de møter, sånn tilfeldig ellr på gata, liksom?

Klart man hilser! Jeg, som æresmedlem i Korttidsminneforeningen, hilser på alle ansikter jeg mener å ha sett før. Så kan det hende jeg etterpå kommer på at det var legesekretæren hos fastlegen, kassadama på Prix, en venninne fra barneskolen, naboen til svigermor eller en kjendis fra TV. Jeg kan ikke ta meg tid til å plassere alle før jeg hilser. Derfor går jeg rundt i gatene som en bygdetulling, hilser på alle jeg syns ligner på noen jeg kanskje har kjent, smiler og nikker.

[Fadese]

Jeg skal tilstå at jeg i mine yngre dager har vært fjåsete sammen med enkelte kjendiser. :kremt: Men jeg fikk fine komplimenter og alt, så det var greit.
Ellers har jeg stort sett møtt kjendiser i hverdagslige situasjoner der jeg ikke har oppført meg annerledes enn jeg ville gjort overfor andre. Eller, jo, i èn situasjon. Lillemor snakket litt med en jente som har en ganske kjent pappa, og jeg turde ikke spørre jenta hva hun het, i frykt for at de skulle tolke meg som påtrengende.

[Maverick]

Jeg tror ikke jeg har starstruck-genet, jeg møtte nr. 1 på den Internasjonale Laminerte Listen min i sommer, men dette var da i jobbsammenheng, og gleden over å se ham up close gikk fort over. (Dog hadde det muligens vært litt annerledes om settingen hadde vært en annen.)

Kjendiser = jobb.

:I don't care if you're David Bowie or the milkman, get on stage in time!"

[Polyanna]

Ja, det har skjedd meg også. Hvis man oppnår øyekontakt med henne (og det gjør man gjerne, siden man tross alt gjerne titter et par ekstra sekunder når man treffer henne), så hilser hun høflig og blidt. Hun er søt, da!

[Miss Norway]

WF er noe for seg selv. Hun er kompis med mannen min; de deler frisørstol nemlig. Og mer skal det ikke til; hun må da være noe av det mest joviale som finnes.