Bedriver dere utstrakt bytting av julegaver?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Du er jo helt gal, både bytter og regifter! Det vil jo si at du ender opp med ting du faktisk ønsker deg og som du bruker, samt at du gir videre gaver som andre kan ha mer nytte av. Du burde heller legge ting til nedstøving og bruke mer penger på "friske" varer.

[Majsa]

Vi bytter nesten aldri, tror kanskje vi aldri har gjort det, faktisk. I år må vi bytte gaven fra søsteren min til storesøster, et par skistøvler som var en størrelse for små, men det blir jo ikke bytting på samme måte. Det kan hende vi bytter en CD vi fikk av en gammel tante, CD-en til Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga, for den vil aldri bli spilt. Kjenner jeg oss rett blir den liggende med plasten på og støve ned.

[Gaia]

Jeg bytter størrelser, dersom plaggene ikke passer og bøker hvis jeg har lest dem eller har dem fra før. I år må jeg dessuten bytte noe flott superundertøy jeg har fått fordi det er i ull og jeg tåler ikke det rett mot huden. Giveren trodde det var en annen type jeg hadde fått, så det er med givers "velsignelse".

[Katta]

Det virker som om mange ikke liker å bytte gaver - synes dere det er like ille andre veien også? Altså at noen bytter noe dere har kjøpt? Eller sørger dere for byttekort for å være sikker på at gaven kommer til nytte på den ene eller den andre måten?

[Esme]

Jeg synes det er supert om gaver jeg kjøper og bommer på, blir byttet. Tanken bak gaven er jo at jeg håper at jeg kjøper noe som den som mottar trenger eller har ønsket seg, og om det blir sånn i runde 2 i stedet for med en gang så er jeg happy.

Jeg burde være flinkere bytter enn hva jeg er. Jeg har alt for mange smykker som ligger og samler støv som jeg aldri bruker, ikke fordi jeg synes de er stygge eller noe, men fordi jeg så godt som aldri bruker sånne glassmykker, brukskunstsmykker og nipsesmykker.

Å bytte ting man har to av, feil størrelse og slikt ser jeg på som en selvfølge at man gjør.

[Sitron]

Det spørs jo hvorfor det byttes. Jeg liker ikke byttere som bytter bare fordi de vil ha alt annet istedet. Men byttekort er alltid med, i tilfelle de har noe fra før eller jeg bommer totalt.

[Sitron]

Jo, men bomming er en ting. Men disse som bytter bare fordi "atte den var jo egentlig fin, men jeg har sett noe finere, så jeg vil heller ha det". Kjenner dere ikke til sånne? Med SÅ vanvittig mye bytting som er etter jul, så er det nødt til å være mange slike. Med mindre er jo halvparten av gavekjøperne tullinger som aldri får noe rett. Eller kanskje de bare er menn.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jo, men bomming er en ting. Men disse som bytter bare fordi "atte den var jo egentlig fin, men jeg har sett noe finere, så jeg vil heller ha det". Kjenner dere ikke til sånne? Med SÅ vanvittig mye bytting som er etter jul, så er det nødt til å være mange slike. Med mindre er jo halvparten av gavekjøperne tullinger som aldri får noe rett. Eller kanskje de bare er menn.

Det er mange fine ting som over hodet ikke passer hjemme hos meg eller på meg... Jeg bytter aldri noe jeg faktisk liker og kan tenke meg å bruke. Men noe jeg i og for seg synes er fint, men som er av en sånn art at jeg vet det ikke blir brukt kunne jeg tenke meg å bytte. Jeg bytter ikke et plagg jeg liker fordi jeg vet de har noe jeg har litt mer lyst på i samme butikk. Uten at jeg er sikker på hvor grensene går for hva som er akseptabel byttegrunn i så måte. Jeg burde egentlig bli flinkere til å bytte gaver, det er heller slik at det blir liggende og slenge i skap hos meg.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jo, men bomming er en ting. Men disse som bytter bare fordi "atte den var jo egentlig fin, men jeg har sett noe finere, så jeg vil heller ha det". Kjenner dere ikke til sånne? Med SÅ vanvittig mye bytting som er etter jul, så er det nødt til å være mange slike. Med mindre er jo halvparten av gavekjøperne tullinger som aldri får noe rett. Eller kanskje de bare er menn.

Jeg kjenner ei sånn. Jeg må innrømme at det er en av mange ting som gjør at jeg stadig mister litt respekt for henne. Hun beholder absolutt ingen gaver hun får, og får nærmest panikk om hun får noe hun ikke kan bytte. Jeg synes det er helt sprøtt, og jeg gidder i alle fall ikke legge sjela mi i å finne på gave til henne... Hun bytter alt fra ting kjøpt av ungene hennes, til smykker fra mannen, stæsj til huset som hun har ønsket seg men sett for seg annerledes osv.

[Heddamor]

Bytter sjelden, men bytter hvis dobbelt eller feil str. I fjor byttet jeg et kjede fra mannen som absolutt ikke var meg. Men det satt langt inne, sjelden jeg gjør sånn. Selv har jeg overhodet ingen problemer med at folk bytter gaver de har fått av meg, heller det enn at det skal ligge å støve ned.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jo, men bomming er en ting. Men disse som bytter bare fordi "atte den var jo egentlig fin, men jeg har sett noe finere, så jeg vil heller ha det". Kjenner dere ikke til sånne? Med SÅ vanvittig mye bytting som er etter jul, så er det nødt til å være mange slike. Med mindre er jo halvparten av gavekjøperne tullinger som aldri får noe rett. Eller kanskje de bare er menn.

Om det betyr at gaven ikke blir brukt, så syntes jeg de skal få bytte den selv på det grunnlaget. Noen er særere enn andre, og det viktigste er jo at mottageren er fornøyd og at gaven ikke bare blir liggende, syntes jeg.

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Jeg bytter dersom det er noe jeg vet ikke blir brukt, og det koster mye penger. Noen ganger sier jeg ifra til den jeg har fått gaven fra, andre ganger ikke.

Men det kan by på noen utfordringer dette med gavebytte. Jeg har fått et dyrt armbånd til jul, som jeg ikke tror vil bli brukt. Syns det er litt vanskelig, men jeg kan kanskje gjøre det uten å si noe til vedkommende jeg fikk det fra? Vi ses ikke så ofte.

I fjor ga vi et pelspledd til nær familie, kr 500. De ønsket å bytte det i noe annet, men da de skulle det, var pelspleddet allerede på halv pris og de fikk dermed ikke fullt utbytte for pengene. Jeg ble oppringt av personen fordi han trengte kvitteringen for teppet sånn at han fikk kjøpt noe annet til den opprinnelige summen, og ikke halvparten. "Ikke for å være frekk, men vi vil bytte gaven og trenger kvitteringen.". Det var vel greit nok, tenkte jeg, men kvitteringen var og ble borte. Jeg beklaget det men fikk gjentakende tyn fra vedkommende humørløse svigerslektning som syns det var utrolig sløvt av meg, og han fikk atter muligheten til å si at jeg alltid måtte ta vare på kvitteringer. Han hadde tatt flere telefoner til butikkene og diskutert med dem og bedt om en måte å løse dette, jeg måtte også ta noen telefoner til butikken jeg kjøpte det i (kjede) men jeg hadde betalt kontant så jeg hadde ingen kontoutskrift å legge frem heller. Tilslutt tilbød den vennlige butikksjefen seg å gå gjennom kassakvitteringene, jeg hadde omtrentlig tidspunkt for når jeg kjøpte pelspleddet - så hun fant endelig innslått beløp for riktig dato - og vedkommende svigerslektning fikk reist til nabobyen og byttet gaven.

Sluttbeskjeden jeg fikk fra julegavemottakeren var: Da håper jeg du har lært ei lekse: ta alltid vare på kvitteringer.

Jeg syns det hele ble en utrolig pinlig affære, så i år spurte vi hva de ønsket seg til jul, og vi kjøpte det.

Jeg ble helt satt ut av å lese dette. Det er så frekt og ufint at jeg finner ikke ord.

[Pebbles]

Amelie; jeg er ikke spesielt tøff av meg, men akkurat den slektningen du snakker om, hadde jeg faktisk ikke kjøpt gave til mer. Makan! Voksne mannen! For min del er hele poenget med gaver borte når det blir sånn.

Når jeg leser alle de sterke meningene folk har om gaver, bytting, regifting og sånn, kjenner jeg at jeg er glad for at jeg ikke har et så lidenskapelig forhold til gaver. Det ække viktig, liksom. Det er hyggelig å få en oppmerksomhet, men for meg er det fremmed å mene så mye om hvordan egne gaver bør være anskaffet og hva andre gjør med gaver en selv har gitt.

Det blir sikkert lett kræsj mellom folk når noen legger veldig mye i symbolverdien i en gave, mens andre ikke har så stor fokus på akkurat det med gaver.

[Maz]

Jeg bytter ikke mye, men jeg blir ikke fornærmet om noe jeg kjøper byttes.

[Filifjonka]

Det er sjelden jeg bytter ting. Stort sett bare om det er klær som ikke passer eller ting vi har fra før.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Det er sjelden jeg bytter ting. Stort sett bare om det er klær som ikke passer eller ting vi har fra før.

Ja. Jeg tror aldri jeg har byttet noe i hele mitt liv.
Men de aller fleste gavegiverne kjenner oss så godt at det ikke blir bom noensinne.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Men de aller fleste gavegiverne kjenner oss så godt at det ikke blir bom noensinne.

Det er noe med det også, ja. "Feilen" ligger ikke alltid hos en kresen mottaker når noe byttes heller, tenker jeg. Noen ganger kan en jo lure på hvor mye omtanke som ligger bak enkelte gaver - som når jeg får kaffe av noen som utmerket vet at jeg aldri har drukket det, f.eks., eller et avholdsmenneske får vin.

[Crimina]

Jeg vil bare tilføye at jeg er helt enig i at det er MYE bedre å bytte ting, enn at det skal ligge i et skap, og aldri bli brukt. Det er jo bare teit synes jeg. Jeg ser ikke problemet med å bytte, men jeg er ikke flink til det selv.

Jeg synes nok det er litt flau på en måte å bytte. Er redd for å fornærme noen eller virke utakknemlig rett og slett.

Men å bytte en film man har fra før, eller bytte genseren som er en størrelse for stor osv er helt uproblematisk for meg.

[D'Arcy]

Vi fikk badehåndklær i år i perfekte farger, men ett nummer for små. Jeg foretrekker de største, og da vi fikk 4 - 2 i hver farge, bytter jeg de i 3 samme farge ett nummer større. Gjør jeg det ikke, blir de aldri brukt. Jeg kan da aldri tenke meg at det skulle være et problem for giveren, og ikke kommer jeg til å spørre giveren om lov heller. Jeg synes det er fint at folk bytter det de ikke liker, eller ikke vil ha sånn at gaven kommer til nytte. Da blir jeg mer fortvilet over plastrælet ungen alltid får som jeg ikke aner hvor er kjøpt eller om det i det hele tatt kan byttes.

I år fikk Mannen jakke av meg. Det var jakka han ønsket seg, men det er mulig den blir byttet i en annen størrelse/annen type. Jeg er bare glad til at han fikser det. Heller det enn at en svindyr jakke skal bli hengende bare fordi han føler seg forpliktet til å beholde den.

[Nabojenta]

Vi kommer til å bytte 2 bøker, 1 genser og 2 tallerkner(tallerkener?) i år. Bøkene fordi guttene allerede hadde dem, genseren fordi den var i minste laget og tallerknene fordi jeg ikke trenger flere enn til 12, og fordi jeg trenger flere dessertskåler.