Er du i stand til å se en sak fra flere sider?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Pedofili er en legning (og noen pedofile er monstre som lever ut legningen sin mens andre ikke gjør det) mens det å være i en tilstand der man velger å ta livet sitt, da er man syk, veldig syk.

Jeg er uenig i det å kalle pedofili for en "legning", slik at det høres ut som noe normalt og medfødt, omtrent som å være homofil eller heterofil. Jeg tror ikke det er vanlig at folk som ikke selv har vært utsatt for overgrep og/eller har psykiske lidelser utvikler en seksualitet som er rettet mot barn, jeg tror det er en forstyrrelse som det er mer konstruktivt å kalle for en psykisk lidelse (eller som symptom på en psykisk lidelse, kanskje). Jeg tror heller ikke friske mennesker blir "monstre" uten å ha blitt utsatt for monstrøs behandling, og å avfeie overgripere som "monstre" er å forenkle hele spørsmålet, synes jeg.

Opprinnelig lagt inn av Interference, her.

Jeg har ingen problemer med å se en sak fra flere sider. I RL er det veldig gøy å diskutere for eller mot ulike sider av samme sak, for diskusjonens del og for å bli mer opplyst. Men enkelte saker nekter jeg å ta innover meg at kan ha flere sider.
Jeg synes og at sammenligningen pedofili og selvmord var helt absurd, selv om jeg kan skjønne intensjonen bak sammenligningen, så er det bare så feil så feil å sammenligne de to. Pedofili er en legning (og noen pedofile er monstre som lever ut legningen sin mens andre ikke gjør det) mens det å være i en tilstand der man velger å ta livet sitt, da er man syk, veldig syk.

Jeg må komme tilbake igjen til dette senere, noen sølte ut en liter melk her.

Og her er vi fundamentalt og dypt uenige ser jeg.
Om en pedofil var et monster slik du tror - skulle du ikke da vært i stand til å kjenne igjen en pedofil? Ihvertfall om du ser ham sammen med offeret sitt?

Sannsynligvis har du også en eller flere overgripere rundt deg. De er såpass mange der ute som bedriver incest at de fleste av oss vel kan regne med å kjenne til noen. Men ser vi det på dem? Nei. Ser vi det på dem sammen med barna? Nei.

De elsker sine barn de og. Men de er alvorlig forstyrrede mennesker som har på et eller annet tidspunkt valgt å la sin subjektive oppfatning av hvordan virkeligheten egentlig er ta over for den oppfatningen hele samfunnet rundt dem er dypt overbevist om at er rett. På samme måte som en som tar livet av seg. De fleste er vel enige om at det stort sett er en alvorlig feil å gjøre.

For ordens skyld: Jeg forsvarer ikke overgrep mot barn i noen som helst form. Jeg mener bare at det å velge å begå overgrep er et valg på linje med andre ting man kan velge hvor man påfører andre skade for livet.

[Sitron]

Men det er jo ulogisk å si at man velger å bli forstyrret. Det blir jo det samme som å si at man hadde et valg allerede som barn da man selv ble misbrukt. Og så enkelt er det rett og slett ikke.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men det er jo ulogisk å si at man velger å bli forstyrret. Det blir jo det samme som å si at man hadde et valg allerede som barn da man selv ble misbrukt. Og så enkelt er det rett og slett ikke.

Man velger ikke å bli forstyrret. Men man velger å overhøre den krystallklare regelen som er definert som rett i det samfunnet man lever i og heller utagere noe man med sitt intellekt vet at er feil. Da er man ansvarlig for det man gjør. Medmindre man er så til de grader psyk at man ikke har den minste styring på armer eller bein. Men da er man neppe i stand til så mye sprell heller. Jeg mener fra dypet av min sjel at man er ansvarlig for sine handlinger og valg når man er syk også.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men det er jo ulogisk å si at man velger å bli forstyrret. Det blir jo det samme som å si at man hadde et valg allerede som barn da man selv ble misbrukt. Og så enkelt er det rett og slett ikke.

@SF: Ja jeg har slike rundt meg, og har en del erfaring på området, uten å ville gå mer inn på det her på åpent forum.

Monster var en forenkling, jeg tar selvkritikk på det punktet, men jeg har ikke noe bedre ord for å beskrive de som forgriper seg på barn på den måten. Jeg nekter å kalle dem noe snillere, mildere eller hva_har_du.

[Nooria]

Jeg søker alltid å se "den andres" "verdensbilde" som ligger til grunn for meninger eller handlinger jeg i utgangspunktet er uenig i.

[Sitron]

Er man forstyrret så er det jo ingen selvfølge at man forstår eller hører noe til samfunnets spilleregler i det hele tatt. Det vet jo du ytterst godt.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Er man forstyrret så er det jo ingen selvfølge at man forstår eller hører noe til samfunnets spilleregler i det hele tatt. Det vet jo du ytterst godt.

At man ikke kjenner det rett det som samfunnet mener er rett - det skjønner jeg. Men man vet likevel at det man gjør er galt. Da er man også istand til å avstå fra handlingen om man vil. Det er jo en grunn til at overgripere helst holder skjult det de driver med - de skjønner at det er feil.

Idet man skjønner at det er feil, og klarer å kontrollere kroppsdelene sine så er man ansvarlig for de handlingene man gjør.

[Sitron]

Hvordan kan du si noe sånt? Det er jo hele poenget med å være i psykisk ubalanse, nettopp at man IKKE nødvendigvis vet at det man gjør er galt. Nå syns jeg du er veldig lite gjennomtenkt her altså.

[Pebbles]

Jeg ser saker fra så mange sider at jeg stadig vekk blir helt svimmel av det, særlig på jobb. Det er sikkert derfor jeg synes det er deilig å være litt mindre rund i kantene på et forum som dette.

Generelt setter jeg stor pris på at folk klarer å se en sak fra mange sider. Folk som ikke evner det, ser jeg på som enkle sjeler. :ærlig:

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvordan kan du si noe sånt? Det er jo hele poenget med å være i psykisk ubalanse, nettopp at man IKKE nødvendigvis vet at det man gjør er galt. Nå syns jeg du er veldig lite gjennomtenkt her altså.

Det er grader av psykisk ubalanse. Om man er i stand til å ha en jobb man fungerer i, kjøre bil, betale regninger og lage middag så er man også i stand til å gjenkjenne de av sine gjerninger som vil stride totalt mot samfunnets aksept vel?

Jeg skjønner at en som er psykotisk kan være hundre prosent ute av kontroll. Men for de som ikke er det så ligger det på et eller annet plan et valg. Også om man er i ubalanse - i mildere grad?

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er grader av psykisk ubalanse. Om man er i stand til å ha en jobb man fungerer i, kjøre bil, betale regninger og lage middag så er man også i stand til å gjenkjenne de av sine gjerninger som vil stride totalt mot samfunnets aksept vel?

Jeg skjønner at en som er psykotisk kan være hundre prosent ute av kontroll. Men for de som ikke er det så ligger det på et eller annet plan et valg. Også om man er i ubalanse - i mildere grad?

Selvsagt er det grader. Og som du ser skrev jeg "ikke nødvendigvis". Og jeg forstår ikke helt hvordan du får deg til å tro at om noen er så forbanna langt inni en helt annen verden enn den du og jeg lever i, at de evner å ta valg som følger VÅRE spilleregler.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Selvsagt er det grader. Og som du ser skrev jeg "ikke nødvendigvis". Og jeg forstår ikke helt hvordan du får deg til å tro at om noen er så forbanna langt inni en helt annen verden enn den du og jeg lever i, at de evner å ta valg som følger VÅRE spilleregler.

Jeg ser nå at det står ikke nødvendigvis. Og skjønner nå at det betyr at det da finnes unntak - ikke at det bare finnes unntak.

Jeg anerkjenner at det finnes tider da et menneske er så ute og kjøre at det ikke evner å ta valg som følger vanlige spilleregler. Men jeg mener at alle overgripere, selvmordere, dyreplagere og andre slettes ikke automatisk kommer innunder den grensen da.

[Turban Smukk]

For å svare generelt på spørsmålet: jeg er sikkert litt for flink til å se alle mulige sider, derfor egner jeg meg også ganske dårlig på diskusjonsforum. Det aller meste kan forstås (dvs kanskje heller forklares) siden det aller meste har en grunn eller mange. På den annen side (haha) velger jeg av og til å ikke forholde meg til, ikke forstå, bare fordi jeg blir litt lei av meg selv og synes det er befriende å være unyansert.

[Sitron]

Nei, jeg snakker heller ikke om at alle automatisk kommer innenfor eller utenfor en eller annen grense. Jeg sier bare at enkelte er så totalt ute å kjøre at det å tro at de tar valg på lik linje som andre er helt på trynet.

[Karamell]

Ja. :født i vekten:

[him]

Ja, jeg mener selv at jeg er i stand til å se en sak fra flere sider. Jeg mener også at jeg er nogenlunde god på å oppfatte hvordan og når jeg kan fremme at en sak har flere sider. Det er ikke bestandig at jeg synes det passer. Er det slik at noen har det veldig vondt ønsker de først og fremst forståelse for sin, egen subjektive opplevelse ikke en objektiv redegjørelse for sakens forskjellige sider. De er neppe uten grunn at mange folk som har opplevd voldtekt sier at de oppleve møtet med rettsapperatet som et nytt overgrep.

Og det ser man også på nett. Det er folk som blir så kraftig emosjonelt berørt at de ikke makter å innta et objektivt ståsted. Følelsene blir så kraftige at de rett og slett ikke greier det. Man ser det ofte i på temaer som du nevner: Incest, selvmord, senabort, aktiv dødshjelp, mobbing, behandling av psykisk syke etc Jeg vil tro at en av grunnene til at jeg evner å være rimelig objektiv er at jeg er - tross alt - er heldig. Jeg er ikke så personlig berørt av selvmord som noen som har opplevd det nærmeste krets. (Den ene gangen jeg ble veldig emosjonelt berørt av en diskusjon vurderte jeg faktisk å slutte på FP, man blir veldig sårbar i settinger, hvor den man diskuterer med kanskje ikke en gang skjønner hvor alvorlig det oppfattes.)

Jeg tenker at begge deler: Både den objektive, "saklige" vurderingen og det sterke følelsesmessige engasjementet, er verdifulle, men i hver sin setting. Det er to perspektiver som forhåpentligvis utfyller hverandre, eventuelt blir satt opp mot hverandre. Det siste er jo ikke noe sælig heldig.

[maria78]

Desverre kan jeg nok se ting fra flere siden, noe som gjør det vanskelig å konkludere med ting vi kanskje behøver å sette faste regler ved, feks ; min mann er veldig bestemt med vår eldste gutt mens jeg ser ting fra hans side også og hvis jeg ikke passer meg da så kan det fort bli noen heftige diskusjoner.