Kunne du vært surrogatmor?

[MegaMie]

Ja.

[Milfrid]

Nå sier det vel seg i grunnen selv at jeg ikke kan være surrogatmor for andre siden jeg ikke kan bli gravid selv. Men rent bortsett fra det så tror jeg ikke jeg hadde vært i stand til å gjøre det psykisk. Jeg vet veldig godt at biologi ikke har noen betydnig til hvor sterkt man knytter seg til et barn, og jeg tror aldri jeg hadde vært i stand til å gi fra meg et barn jeg hadde båret i magen i ni mnd, om det aldri så mye var noen andres biologisk sett.

[nikki]

Nei,aldri i livet.

[Mani]

Jeg skal si ikke si hva jeg ville gjort om jeg hadde vært lutfattig og ute av stand til å ta meg av barna mine, i desperasjon kunne jeg vel sikkert ha funnet på litt av hvert.

Men slik livet er for meg nå, så nei aldri i verden. Jeg har store nok problemer med å låne bort det jeg eier og har, langt mindre gitt bort noe så verdifullt som et lite barn jeg har båret på i ni måneder.

[Trulte]

Aldri i livet!!
Jeg hater å gå gravid, kroppen min blir helt ødelagt, og det f.... vondt å føde/ keisersnitt.

Og psykisk hadde jeg nok heller ikke taklet det.

Never ever.

Men hadde jeg vært i økonomisk ruin og eneste mulighet for å ta vare på egne barn, ja hvem vet

[Mex]

Ja, for søstrene mine kunne jeg nok vært det ja.

[Divine]

Nei.

Jeg ville ikke vært surrogatmor, og jeg ville heller ikke brukt surrogatmor. Jeg ville heller ikke vært eller brukt eggdonor og jeg ville ikke ha brukt sæddonor. Men det er meg. Hva andre gjør, er ikke min business.

[Flubby]

Jeg stemte nei, men det finnes et par mennesker i mitt liv jeg kunne gjort hva som helst for om det hadde vært nødvendig.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Nei.

Jeg ville ikke vært surrogatmor, og jeg ville heller ikke brukt surrogatmor. Jeg ville heller ikke vært eller brukt eggdonor og jeg ville ikke ha brukt sæddonor. Men det er meg. Hva andre gjør, er ikke min business.

Jeg ville heller hverken vært eller benyttet meg av egg-/sæddonor.

Det som gjør at jeg synes å være surrogatmor høres enklere ut er nettopp det at dette ikke er "mitt" barn overhodet.

[Morella]

Nei, det hadde jeg nok ikke klart.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Det som gjør at jeg synes å være surrogatmor høres enklere ut er nettopp det at dette ikke er "mitt" barn overhodet.

Og det er derfor jeg synes at det å være surrogatmor høres verst ut for meg. Å gi liv til et barn som ikke er mitt, står for meg som et sant mareritt. Jeg hadde aldri i livet taklet det.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Og det er derfor jeg synes at det å være surrogatmor høres verst ut for meg. Å gi liv til et barn som ikke er mitt, står for meg som et sant mareritt. Jeg hadde aldri i livet taklet det.

For meg hadde det vært vanskelig å gi slipp på et barn jeg hadde båret i 9 måneder.

Uansett hvor lite biologisk mitt det hadde vært, hadde jeg nok følt en viss tilknytning. Det er en av grunnene til at dette kun hadde vært aktuelt som tjeneste til noen som står meg nær, da kunne jeg hatt en eller annen rolle overfor barnet også etter fødsel. Å bære frem et barn jeg ville bli "tante" til hadde jeg kunnet leve med.

[Claire]

Nei, det kan jeg nok si ganske sikkert at jeg ikke ville gjort. Og litt motsatt av det flere nevner, så ville det vært enda mer utenkelig dersom det var en nær slektning - jeg ser for meg at det kunne blitt vanskelig å se barnet ofte.

[Divine]

Ja, en nær slektning hadde vært verre enn verst.

[Pingis]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Jeg stemte nei, men det finnes et par mennesker i mitt liv jeg kunne gjort hva som helst for om det hadde vært nødvendig.

Samme her. Jeg kunne gjort det for søstra mi, tror jeg.

[Divine]

Det finnes faktisk INGEN i denne verden jeg hadde gjort dette for. Uansett om noen av mine næreste og kjæreste hadde vært nesten ødelagt av barnløshet, og hadde jeg ikke ofret psyken min for at de skulle få barn.

[Ru]

Nei, jeg er ingen god gravid. Jeg blir så dårlig og har så dårlig statistikk på svangerskapene, at jeg ikke synes det er verdt å en gang få de barna jeg selv ønsker meg, og da er det helt utenkelig å bære fram barn for andre.
Ikke minst fordi at det faller så mye på mannen i mitt liv når jeg ligger flat ut i månedsvis og ikke kan løfte en finger.

Jeg kunne sikkert gitt bort et egg eller fem, jeg skal jo ikke bruke dem så det er jo bare fint om det kan komme andre til nytte.

[Moonlight]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Aldri. Ikke liker jeg å gå gravid, og ikke ville jeg være komfortabel med at det fantes et barn i verden som jeg hadde født, men ikke fikk være mor til.

Jeg synes godt at andre kan få lov til å være surrogatmødre likevel.

signerer.

liker i utgangspunktet å gå gravid, men etter 3 barn sliter kroppen min litt for mye på slutten, og det er så alt for vondt til å gjøre for andre enn oss selv..

[Myrull]

Nei.

Jeg ville heller ikke ha donert egg, og jeg sa "nei" da mannen min spurte om han kunne donere sæd.

[Vianne Rocher]

Nei, aldri! Jeg mislikte å være gravid og har år motivasjonsarbeid foran meg før poden får ett søsken, i tillegg må jeg ha KS. Så en graviditet til er noe jeg utelukkende kommer til å gjøre for oss selv.

I tillegg kommer selvsagt det følelsesmessige, det hadde nok ikke skjedd at jeg hadde kunnet gi fra meg barnet med lett hjerte etter svangerskap og fødsel.

Men jeg, som de fleste andre, synes det er fantastisk at det finnes kvinner/familier som gjerne gjør dette for andre. Det er jo beundrelsesverdig!