Ville du nektet barnet ditt å spise så mye det ville?

[007]

Jeg synes du ser veldig enkel-penkel på dette og det er det jeg er uenig i. Det er ikke bare å legge om kosten, i alle fall ikke når det ikke er noe å legge om.

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Jeg synes du ser veldig enkel-penkel på dette og det er det jeg er uenig i. Det er ikke bare å legge om kosten, i alle fall ikke når det ikke er noe å legge om.

Jo enklere problemet er jo enklere tiltak kan settes i verk med resultater. Hvis det enkleste ikke er tilstrekkelig må man gå videre. Jeg har ikke bare nevnt kosthold. I kompliserte tilfeller er det vel lurt å få henvisning til overvektssenter, barn og overvekt prosjekt eller liknende. Og sjekke ut om det ligger sykdom til grunn.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av ullmor, her.

Jo enklere problemet er jo enklere tiltak kan settes i verk med resultater. Hvis det enkleste ikke er tilstrekkelig må man gå videre. Jeg har ikke bare nevnt kosthold. I kompliserte tilfeller er det vel lurt å få henvisning til overvektssenter, barn og overvekt prosjekt eller liknende. Og sjekke ut om det ligger sykdom til grunn.

Jeg hadde ikke gjort det med en tiåring, da måtte det i så fall være snakk om alvorlig overvekt. For mye ståk rundt det kan kanskje virke mot sin hensikt, tenker jeg.

[Mira]

Mine barn får spise så mye de vill.
Jeg har ei venninne som er livredd for at barna(4 og 6 år) skal bli overvektige.
Hun har sagt til barna at de alltid skal la det være litt igjenn på tallerkenen, fordi det er de som spiser seg mette som bli overvektige!

[ullmor]

Opprinnelig lagt inn av Mira, her.

Mine barn får spise så mye de vill.
Jeg har ei venninne som er livredd for at barna(4 og 6 år) skal bli overvektige.
Hun har sagt til barna at de alltid skal la det være litt igjenn på tallerkenen, fordi det er de som spiser seg mette som bli overvektige!

Skummelt!

[Pappalille]

Jeg gruer meg veldig til jenta mi blir større og håper hun får et "normalt" forhold til mat. Jeg har et skrudd forhold til det å spise, men jeg jobber med det og håper det løser seg før jeg overfører noe til frøkna mi.

Ellers synes jeg det er en sabla uting at det ikke går an å kose seg uten at det må involvere spising! Ingen Kims ingen kos meg midt i r**a.

[veobra]

Jeg begrenser den ene hvis jeg merker hun spiser veldig mye. Hun har en tendens til å fortsette å spise selv om hun er mett, spesiellt hvis vi har noe godt til middag. Det er snakk om vanlig sunn mat. Jeg ber henne kjenne etter om hun er mett og sier hun heller kan få rester på matpakka. Da er det ganske ofte hun slutter. Jeg mener det er fordi hun kjenner at hun er mett, ikke bare fordi det er fristenede med god matpakke. Hun er nok som meg og har vanskelig for å kjenne at hun er mett.

007, dere kan allerede sjekke om hun har insulinresistens. Enkel liten test, med sukkerbelastning og et par blodprøver.

007 - det er ikke noe gøy nei. Og stor klem fordi dere er en flott familie å vokse opp i som ser behovet hennes og hvor alle lojalt følger opp sånn at det skal gå greiest mulig for henne å leve sunt.

Jeg er enig med Albertine - få sjekket henne for insulinresistens. Den hungeren der kan høres ut som blodsukker på vandring. Trenger ikke være det - men det kan. Da vil hun gjerne bli kvitt den med en kostendring. En venninne av meg har nettopp vært gjennom tilsvarende med sin datter. Hun mistet babymagen som ikke er like fin mer når man er ti år og sluttet å ha oksehunger etter en oppfølging fra Lindbergklinikken.

Det ble da påvist insulinresistens hos jenta, hun ble satt på temmelig karborestriktiv diett noen uker for å fjerne suget etter søtt, deretter er hun plassert på det enhver vil anerkjenne som et meget godt kosthold - og hun holder seg mett på passe mye mat. Og har altså omsider mistet valpefettet.

[007]

Hun har karbohunger, så jeg bør sikkert sjekke det.

Om hun har insulinresistens, hva da? Dette kan jeg for lite om.

IR kan kostreguleres, dere gjør jo en veldig god jobb med det allerede. Videre kan man medisinere med Metformin, men jeg aner ikke om det gis til så unge. Jeg skal google litt.

[Floksa]

Selv har jeg vært overvektig hele livet og hadde restriksjoner på antal brødskiver alleredei barnehagen. For meg hjalp det ikke en dritt, utover at jeg spiste alt jeg kom over når ingen så og har en BMI på 43 i dag. Fremdeles spiser jeg når ingen ser...

Jeg hadde aldri begrenset mengden, men her er tilngangen og matvarene begrenset.
Mine barn er helt normalvektige og har et avslappet forhold til mat. De legger igjen is på tallerknen om de er mette men skulle en av dem begynne å vise tegn til overvekt ( hvilket er sannsnylig, da mannen også har anlegg for å legge på seg) så ville familiens matvaner endres raskt til mindre karbohydrater og mer proteiner.
Vi spiser i dag normalt sundt, men jeg har kunnskap nok til å kunne gjøre endringer, dersom behovet melder seg. Men å begrense mengde ville jeg ikke gjort. Har man lyst til å spise 2 hele blomkålhoder så hværsegod. Spør de etter noe mer etter å ha spist normalt, får de alltid det, som regel gulrot ( de spiser mange kg i uka )eller eple.
Tenk om jeg hadde fått til det samme for meg selv

Om hun har det så er det kostholdsendring.
Og da blir hun mett av maten hun får - mett og fornøyd.

Med andre ord - dette går helt fint, vennen.

Datteren til venninnen min gikk en måneds tid på temmelig striks diett. Mye grønnsaker, noe frukt, men ikke alle slags. Ikke noe sukker, ikke noe ferdigmat - type posesuppe og sånn. De ukene der var det ikke kake. Ikke i bursdag engang. Men etterpå er det helt ok å spise et stykke kake i selskap. Ett - ikke to. Det er viktig å unngå det i starten fordi de da fjerner karbocravingen.

Hun fikk spise så mye hun ville av kjøtt, egg og fisk. Hun fikk også spise noe brød, potet og ris, men ikke pasta. (Fordi akkurat for henne er pasta en trigger til overspisning.)

Jobben lå i å lage nok mat til henne - og god nok og variert nok mat. Jeg kan be venninnen min lage en oversikt over hva hun ga henne dersom dere trenger det - hun er mer enn gjennomsnittlig våken på balansert kosthold og både psykologien og fysiologien rundt dette.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Om hun har det så er det kostholdsendring.
Og da blir hun mett av maten hun får - mett og fornøyd.

Med andre ord - dette går helt fint, vennen.

Datteren til venninnen min gikk en måneds tid på temmelig striks diett. Mye grønnsaker, noe frukt, men ikke alle slags. Ikke noe sukker, ikke noe ferdigmat - type posesuppe og sånn. De ukene der var det ikke kake. Ikke i bursdag engang. Men etterpå er det helt ok å spise et stykke kake i selskap. Ett - ikke to. Det er viktig å unngå det i starten fordi de da fjerner karbocravingen.

Hun fikk spise så mye hun ville av kjøtt, egg og fisk. Hun fikk også spise noe brød, potet og ris, men ikke pasta. (Fordi akkurat for henne er pasta en trigger til overspisning.)

Jobben lå i å lage nok mat til henne - og god nok og variert nok mat. Jeg kan be venninnen min lage en oversikt over hva hun ga henne dersom dere trenger det - hun er mer enn gjennomsnittlig våken på balansert kosthold og både psykologien og fysiologien rundt dette.

Mye ville vært annerledes om dette var alment kjent!

[Ole Brumm]

Jeg ville nok begrenset et barn som var overvektig, mine er veldig glad i mat, men ikke overvektige.

[Floksa]

Vil begrensning av barn lære dem om metthetsfølse altså?
Eller vil det lære dem å spise når ingen ser?

[Knerten]

Ja, jeg begrenser barna når det gjelder mat. Dvs, ikke så mye når det gjelder normal og sunn mat, men det er virkelig ikke nødvendig med fem epler i løpet av en time heller.

Mine to eldste på 9 og snart 11 er tynne/normale. Datteren min på 9 har samme tendenser som meg og vil legge på seg hvis hun får spise det hun vil til alle måltider. Nå trener hun allerede 3 ganger i uken pluss at hun er rimelig aktiv ellers også, så hun er tynn/normal.

Vi har "aldri" kake eller vaffler hjemme. En gang eller to i året utover bursdager osv. De får litt godterier på lørdag, ingenting resten av uken.
Vi spiser sunne frokoster, jeg lager sunne lunsjer og vi spiser sunne middager. Vi spiser ikke kveldsmat, men er barna sultne, får de en frukt før de legger seg. Når de kommer hjem fra skolen kan de ta seg en brødskive eller to og frukt. De ringer av og til og spør om å få en is, og det hender det de får ta, men maks et par ganger i uken.

Ingen av dem overspiser på middag. Sønnen min kan hive innpå seks skiver med syltetøy hvis han får lov til det, men det får han ikke. Annenhver skive skal være med noe annet enn syltetøy. Nå er han tynn, men det er noe med å lære dem at kroppen trenger forskjellige byggesteiner og at kroppen ikke vil ha bare syltetøy på brødskiven.

Og så prøver jeg å være en god rollemodell selv. Helt bevisst kan jeg stoppe midt i måltidet og ikke spise mer hvis jeg er sulten. Det får jo barna med seg, og lærer at det er noe man kan gjøre. Det samme gjelder dessert. Det er kanskje en gang i måneden vi har dessert og da står jeg som oftest over med begrunnelsen at jeg er mett etter middagen.

Men aller mest legger vi vekt på regelmessig trening.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Knerten, her.

Ja, jeg begrenser barna når det gjelder mat. Dvs, ikke så mye når det gjelder normal og sunn mat, men det er virkelig ikke nødvendig med fem epler i løpet av en time heller.

Nei, men årsaken til det har ingenting med vekt å gjøre.
Man spiser ikke 5 epler på en time fordi man da både ødelegger apetitten til neste måltid og epler er kke fullverdig kost som kan erstatte et samensatt måltd OG fordi man får vondt i magen.

[gajamor]

I forhold til dette med normale/tynne unger: jeg sjekket på en kalorikalkulator hvor mye aktive tenåringer egentlig forbruker i løpet av et døgn. Det var nesten 3 ganger så mye som meg. Ungdommene jeg snakket med var veldig opptatt av lettprodukter, sunn mat var mager mat, og når de skulle sette opp en oversikt over hva de spiste i løpet av den dag, så lå det under det de faktisk forbrukte. (Mange av dem fyllte selvsagt på med sukker på toppen, og kom opp i 0.) Men jeg skulle tro at det gjør noe med stoffskiftet ditt hvis du i puberteten jevnlig spiser mindre enn du forbruker, og så fyller på med store mengder sukker og fett innimellom.

Milfrid, jeg husker ikke hvor gammel di er. Men minste min har hatt barnefasongen sin veldig lenge. Ikke vært det aller minste tykk, men fasongen har vært sånn som for en som er liten med runde kinn og barnemagen.

Det siste året har magen blitt borte, han har strukket seg enormt og fått guttefasongen - endelig. Kinnene er fortsatt runde, men magen er guttefigur nå. Han er ni år.