Være ærlig eller holde meningene for seg selv?

[Hempa]

Vi har forøvrig aldri spurt andre hva de synes om navnevalgene på ungene. Folk uttaler seg da ganske rett frem og krasst likevel.

[Che]

Det kommer jo an på flere ting: Både på hvordan jeg spør og hva jeg blir spurt om....

Om noen hadde sagt: Vi tenker å kalle ungen for arne-bjarne, hva synes du om det?, så har jeg vel sagt det litt forsiktig at det ikke er et navn for meg, men likevel påpekt at det ikke er mitt barn.

Om jeg bare spør om navnet og får et merkelig/klissete/stygt navn som svar ser jeg an situasjonen: Til noen svarer jeg bare "åja", til andre kan jeg kanskje kommentere navnet på no' vis, men jeg kommer nok aldri til å si "schtøggt navn" heller....

Jeg lyver ikke, men kan unlate å si noe som helst om jeg føler det er det mest riktige i den situasjonen

(Da jeg var 15 ble jeg tante til en gutt. Foreldrene gav han navnet Didrik og jeg var helt over meg over hvor stygt navnet var - og da sa jeg klart ifra..heldigvis hørte de ikke på meg)