Synes dere det er morsomt i konfirmasjoner, barnedåp og bryllup?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Jeg føler meg bare beklemt om jeg må synge hjemmediktede sanger spekket med nødrim og med "morsomt" innhold. Aller verst er generelle sanger hvor bare brudeparets navn byttes ut fra gang til gang, og dessuten synes jeg at melodivalget "kjærlighetsvisa" er så parodisk at jeg bare fniser flaut hver gang den havner i sangheftet

Den har jeg brukt to ganger! Det er riktig nok godt over 10 år siden. Nødrim og hakkende rytme er jo virkelig underholdende (skjønt mine sanger er selvfølgelig ikke sånn .)

[oslo78]

Jeg synes det er utrolig mange kritiske mennesker her, jeg. Himmel og hav, finn på noe for å lage en spennende fest sjøl da istedenfor å okke dere over hjemmediktede sanger, kjedelige taler, feil musikk, feil melodi på sangen, for mange mennesker, for kjedelige mennesker, eller hva dere nå klager på.

Jeg synes alle typene selskaper er koselige. Det er alltid hyggelig å spise god mat, treffe kjente eller ukjente, danse litt, prate litt - og ikke minst hyggelig å være med å markere det ene eller det andre. For den som feires (i dåp er det jo egentlig foreldrene som har prestert noe stort) er dette en stor dag, og da kan man jo håpe på en smule velvilje fra gjestene. Kjenner jeg blir litt provosert her faktisk. (Men ser jo at det er mange som ikke har disse holdningene også da).

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

For den som feires (i dåp er det jo egentlig foreldrene som har prestert noe stort) er dette en stor dag, og da kan man jo håpe på en smule velvilje fra gjestene.

Det er sant. Det at jeg ikke liker dansing eller hjemmesnekrede sanger, for jeg ta på MIN kappe, folk må jo få lov til å invitere til den type fest de vil.

Jeg tenkte mye på dette i fjor, for da hadde vi konfirmasjon, og jeg var så redd for å gjøre noe "feil". At noe skulle bli teit, harry, kjedelig osv. osv. Til slutt måtte jeg bare sette meg ned og tenke: Hva vil konfirmanten ha? Hva vil JEG ha? Hadde JEG likt å komme i denne konfirmasjonen? Da klarte jeg å roe meg ned og tenke at "vel, det er slik VI vil ha det. Take it or leave it".

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg synes det er utrolig mange kritiske mennesker her, jeg. Himmel og hav, finn på noe for å lage en spennende fest sjøl da istedenfor å okke dere over hjemmediktede sanger, kjedelige taler, feil musikk, feil melodi på sangen, for mange mennesker, for kjedelige mennesker, eller hva dere nå klager på.

Jeg synes alle typene selskaper er koselige. Det er alltid hyggelig å spise god mat, treffe kjente eller ukjente, danse litt, prate litt - og ikke minst hyggelig å være med å markere det ene eller det andre. For den som feires (i dåp er det jo egentlig foreldrene som har prestert noe stort) er dette en stor dag, og da kan man jo håpe på en smule velvilje fra gjestene. Kjenner jeg blir litt provosert her faktisk. (Men ser jo at det er mange som ikke har disse holdningene også da).

Må få presisere at jeg hverken okker meg eller klager til arrangøren eller andre, tror faktisk aldri jeg har nevnt før at det ikke er min favorittaktivitet. Jeg syns jeg har rett til å ikke foretrekke de samme sosiale rammene som deg, uten at jeg blir stemplet som kritisk eller kjip. Jeg møter opp, jeg smiler, synger, danser, prater og spiser og er generelt så positiv jeg kan.
Er det virkelig sånn at man er Dårlig Menneske TM fordi man ikke liker festsanger?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Er det virkelig sånn at man er Dårlig Menneske TM fordi man ikke liker festsanger?

Jeg hater festsanger. Dårlig menneske blir man vel først hvis man høylytt rakker ned på sangene.

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg synes det er utrolig mange kritiske mennesker her, jeg. Himmel og hav, finn på noe for å lage en spennende fest sjøl da istedenfor å okke dere over hjemmediktede sanger, kjedelige taler, feil musikk, feil melodi på sangen, for mange mennesker, for kjedelige mennesker, eller hva dere nå klager på.

Jeg synes alle typene selskaper er koselige. Det er alltid hyggelig å spise god mat, treffe kjente eller ukjente, danse litt, prate litt - og ikke minst hyggelig å være med å markere det ene eller det andre. For den som feires (i dåp er det jo egentlig foreldrene som har prestert noe stort) er dette en stor dag, og da kan man jo håpe på en smule velvilje fra gjestene. Kjenner jeg blir litt provosert her faktisk. (Men ser jo at det er mange som ikke har disse holdningene også da).

Så flott at du evner å alltid kose deg i slike sammenhenger. Jeg har ikke noe imot at folk verken gifter seg, markerer barnefødsel eller konfirmasjon, jeg er bare kritisk til klisjeer og de oppleste og vedtatte rammene det absolutt skal foregå i. Jeg trives ikke i finstasen, jeg liker ikke (kirkelige) ritualer, jeg drikker ikke alkohol, hater dansing og jeg blånekter hver gang "festkommiteen" drar i gang en morsom lek som gjerne inkluderer meg i ett eller annet slags skuespill.
Jeg har vært gjest i hyggelige sammenkomster også, men det er helst små, intime tilstelninger hvor man kjenner hverandre for godt til å være formell.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Jeg har vært gjest i hyggelige sammenkomster også, men det er helst små, intime tilstelninger hvor man kjenner hverandre for godt til å være formell.

Jeg foretrekker også denne formen for samvær, og det er det JEG legger opp til når jeg inviterer til noe. Og da hadde jeg blitt sur dersom noe mente at opplegget ikke var stort nok, formelt nok eller festlig nok. Derfor prøver jeg å være litt raus når andre inviterer til ting jeg personlig ikke har sansen for. Det kan hende at jeg lider meg gjennom kvelden, men jeg prøver å ha fokus på at jeg tross alt er invitert og at det er en ære å få være til stede.

[Bluen]

Jeg er litt enig med deg, oslo78. Det frister ikke akkurat å invitere til selskap når man leser denne tråden.

[Dixie Diner]

Enig, da jeg skulle ha dåp sist stod jeg i to dager og bakte kaker og laget hele koldtbordet selv, jeg er glad gjestene koste seg og ikke følte det var et ork å komme. Man skal kle seg, møte opp og få god mat og skravlings, liksom. Åh, så trist.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Enig, da jeg skulle ha dåp sist stod jeg i to dager og bakte kaker og laget hele koldtbordet selv, jeg er glad gjestene koste seg og ikke følte det var et ork å komme. Man skal kle seg, møte opp og få god mat og skravlings, liksom. Åh, så trist.

Nå kan jeg kun snakke for meg selv, men for min del handler det mye om hvem man kan slappe av sammen med og kose seg. Det er en del minefelter på begge siden av familier, og det blir fort til at man løper rundt, prøver å hjelpe til og dekke over konflikter.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

, men for min del handler det mye om hvem man kan slappe av sammen med og kose seg.

Jeg husker at jeg gråt da vi hadde dåp for yngstemann, for faren min ødela alt. Han var sterkt medisinert på fåglarna vet hva, og måtte nesten fotfølges for at han ikke skulle si og/eller gjøre upassende ting. Jeg var rasende på han. Han var psyk, men jeg klarte ikke å opparbeide noe sympati og syntes bare han ødela dagen.

Jeg har dessuten et annet famiiemedlem som aldri klarer å koble ut fra jobbmodus, så i alle selskaper skal det snakkes om produktene hun selger og helst verves litt også. Jeg får helt makk av det.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg er litt enig med deg, oslo78. Det frister ikke akkurat å invitere til selskap når man leser denne tråden.

Du kan invitere meg. Jeg skal kose meg med maten, prate med gamle tante Gunda og smile av nødrimene. Også kan jeg godt bake en kake til deg.

[Dixie Diner]

Oj, ja den skjønner jeg, altså. Vi har våre feider vi også men vi går stort sett godt overens i selskaper, heldigvis.

[Nessie]

Nja, det kommer an på?!
Bryllup er (som regel) morsomt synes jeg.
Dåp og konfirmasjon er som regel helt ok. Det blir mer som en vanlig bursdag i vår familie noen ganger, fordi vi er ganske mange. Det er liksom mat, kaker og skravling. Samt litt løping etter barn. Ikke noe sånn liksom, men heller ikke noe hatprosjekt.

[Malama]

Jeg liker det.
Jeg synes det er veldig trist at vi ikke får gått i de tre konfirmasjonene vi er bedt i i år. Og gleder meg til dåpen til nevøen min, vi prioriterer den over konfirmasjonene.
Jeg liker å kle meg i bunaden min (gjelder ikke til bryllup, men å pyyyyyynte seg er heller ikke dumt, jeg har bare ikke vært i bryllup som voksen enda, eneste var vårt eget, og det er jo annerledes) og treffe slekta og prate med folk vi ikke får sett så ofte.

[Skilpadda]

Brylluper pleier å være både hyggelige og morsomme, konfirmasjoner har jeg ikke vært i siden min egen, og den eneste dåpen jeg har vært i, var for nevøen min, som snart blir 21. Men det var et hyggelig selskap, mener jeg å huske.

[Robyn]

Som regel er det jo nær familie i dåp og konfirmasjon, og stort sett syns jeg det er veldig hyggelig.
I går var vi i konfirmasjon til eldste niese (mannens side) og jeg stor-koste meg.

Bryllup og pleier å være hyggelig, men det kan variere litt mer i forhold til hvem som er der og hvilket type bryllup det er. Erfaringsmessig er det flere lange (kjedelige) taler og mer stillesitting i bryllup enn dåp og konfirmasjon. Men det kan jo ofte rødvin veie litt opp for.

[Bomull]

Bryllup er kjekt, konfirmasjon og dåp not so much, men i nær familie/krets er det vel så kjekt å treffe kjente der som andre plasser.

[Hermine]

Jeg liker slike selskaper fordi det ofte er en anledning til å treffe familiene våre som bor langt unna.
Vi skal ha konfirmasjonsselskap til helga, og jeg tror det blir både morsomt og koselig. Nå blir det stort sett bare den nærmeste familien, slik at alle kjenner alle. Mulig det hadde vært noe annet med 100 gjester og masse taler.

[Agent Scully]

80-talls-dåp pleier å være morsomt. Og toga-konfirmasjon.