Er du en klager/sutrer?

Maz · 10-02-07, 08:13

Jeg tror nok ikke de jeg anser som klagete eller sutrete nødvendigvis anser seg selv slik.

Litt morsomt at det ikke er spesielt mange her som innrømmer å være sutrehøner.

Jeg tror nemlig ikke jeg nødvendigvis er værre enn alle andre, men er jeg rett person til å bedømme det? Neppe.

m^2 · 10-02-07, 01:09

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg vil dele et innlegg fra et annet forum med dere. Når folk er i hennes sko, har man virkelig klagegrunn.

Joda, jeg ser at hun har klagegrunn. Men samtidig er alt relativt.
Noe som virker tilsynelatende enkelt for en person, kan være bortimot umulig for en annen. Jeg har hatt noen runder med meg selv faktisk, fordi jeg tar meg å tenke at enkelte sutrer over småting fordi jeg mener jeg har hatt større problemer å stri med selv. Men så innser jeg jo at alle har sitt å stri med på en måte, innenfor rammene av det de har opplevd.

Skal vi se om jeg klarer å ordlegge meg (har litt gangsperre på språket i kveld - skrivesperre?): Hvis jeg tenker meg at spennet av det jeg opplever går fra det aller mest negative/triste/vanskelige jeg har opplevd, til det sterkeste/flotteste/mest fantastiske jeg har opplevd. Så er det min skala for ting jeg opplever i mitt liv, krydret med erfaringer og hvordan man er skrudd sammen og alt mulig rart.
Hvis vi så tar et hvilket som helst annet menneske, så vil skalaen være annerledes, og ytre (eller indre) faktorer være annerledes. Hvis dette mennesket så sier til meg "å guuud, så vanskelig og tøft det er at <et eller annet som virker greit for meg>", så er det jo fort gjort å si at dette mennesket syter og klager og sutrer. Det ligger jo litt i de ordene at hun gjør dette uten å ha "fortjent" det, uten å ha "rett" til det. I forhold til vår egen skala, liksom.
Bare fordi jeg ikke skjønner dette andre menneskets grunn til å klage/syte/sutre, så er det jo tydelig at opplevelsen er så sterk at hun føler behovet. Og da ER det så ille for det mennesket, uavhengig av hva jeg mener liksom.
Dette mennesket vil sannsynligvis ikke oppleve det som syting og klaging selv, det ER jo ille.

Ble det bare tull eller kom jeg i mål ?

Kronekspempelet: min mor. "Ja, men jeg hadde jo tre barn, en hund og en skiftarbeidende mann, og det klarte jeg fint" er svaret på ethvert tilløp til tungsindige tanker om hverdagslivets motgang.
Det bryr meg jo midt i ryggen at hun opplevde sitt liv som greit.
Det har jo null og niks med hvordan jeg opplever mitt liv.

10-02-07, 01:13

Opprinnelig lagt inn av m^3, her.

Joda, jeg ser at hun har klagegrunn. Men samtidig er alt relativt.
Noe som virker tilsynelatende enkelt for en person, kan være bortimot umulig for en annen. Jeg har hatt noen runder med meg selv faktisk, fordi jeg tar meg å tenke at enkelte sutrer over småting fordi jeg mener jeg har hatt større problemer å stri med selv. Men så innser jeg jo at alle har sitt å stri med på en måte, innenfor rammene av det de har opplevd.

Skal vi se om jeg klarer å ordlegge meg (har litt gangsperre på språket i kveld - skrivesperre?): Hvis jeg tenker meg at spennet av det jeg opplever går fra det aller mest negative/triste/vanskelige jeg har opplevd, til det sterkeste/flotteste/mest fantastiske jeg har opplevd. Så er det min skala for ting jeg opplever i mitt liv, krydret med erfaringer og hvordan man er skrudd sammen og alt mulig rart.
Hvis vi så tar et hvilket som helst annet menneske, så vil skalaen være annerledes, og ytre (eller indre) faktorer være annerledes. Hvis dette mennesket så sier til meg "å guuud, så vanskelig og tøft det er at <et eller annet som virker greit for meg>", så er det jo fort gjort å si at dette mennesket syter og klager og sutrer. Det ligger jo litt i de ordene at hun gjør dette uten å ha "fortjent" det, uten å ha "rett" til det. I forhold til vår egen skala, liksom.
Bare fordi jeg ikke skjønner dette andre menneskets grunn til å klage/syte/sutre, så er det jo tydelig at opplevelsen er så sterk at hun føler behovet. Og da ER det så ille for det mennesket, uavhengig av hva jeg mener liksom.
Dette mennesket vil sannsynligvis ikke oppleve det som syting og klaging selv, det ER jo ille.

Ble det bare tull eller kom jeg i mål ?

Kronekspempelet: min mor. "Ja, men jeg hadde jo tre barn, en hund og en skfitarbeidense mann, og det klarte jeg fint" er svaret på ethvert tilløp til tungsindige tanker om hverdagslivets motgang.
Det bryr meg jo midt i ryggen at hun opplevde sitt liv som greit.
Det har jo null og niks med hvordan jeg opplever mitt liv.

Jeg synes det er stor forskjell på klaging/sutring og på det å fortelle om ting man ikke synes går så bra. Gode venner merker forskjellen og bør være obs på den...

My · 10-02-07, 14:14

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Jeg synes det er stor forskjell på klaging/sutring og på det å fortelle om ting man ikke synes går så bra. Gode venner merker forskjellen og bør være obs på den...

Dette er jeg helt enig i. Det er ikke dette jeg mener med klaging. Klaging og sutring for meg er når man surmuler over at det regner, over at man er misfornøyd med hårsveisen, at man har gått opp i vekt (hvis det ikke er snakk om de som virkelig har et problem) at utvalget i kantina er for dårlig, at man snart blir et år eldre, våren kommer så seint, toget er forsinket -sånne ting.

Hvis man sitter på en flyplass og flyet har blitt kansellert eller forsinket, slik at man ikke kommer seg videre på en lang stund, så kan man velge å gjøre det beste ut av det (gå og kjøpe seg noe å spise, lese en bok, spøke, le, snakke om noe helt annet med de man reiser sammen med, galgenhumor etc) eller man kan syte og klage, gråte og banne kontinuerlig over hvor håpløst dette er, helt til man omsider sitter på flyet på vei hjem. Uansett hva man velger får man ikke gjort noe fra eller til. Likevel er det overraskende mange som velger det siste alternativet. Det er klart det har mye å gjøre med hvordan man føler seg, men det går faktisk an å bestemme seg også, og prøve, for begge deler er en selvforsterkende prosess. Bestemmer man seg for å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, bruke galgenhumor, fokusere på noe annet, ikke klage, påvirker man de rundt seg i positiv retning, lager en god stemning og gjør situasjoen litt mindre uutholdelig. Klager man og dyrker det negative gjør man alt bare verre og lager sur stemning i tillegg.

Noe helt annet er å lette sitt hjerte til en venn når man har problemer. Det er ikke sutring. Det er noe alle har behov for innimellom.

kie · 10-02-07, 02:11

Det er litt situasjonsavhengig.
Jeg er syk som en mann. Når jeg er syk blir jeg utrolig sytete og navlebeskuende.

Ellers synes jeg dette blogginnlegget hadde en interessant vinkling på det med å "syte".
http://beatesrasteplass.wordpress.co...e-ut-i-smerte/

Line* · 10-02-07, 02:36

Jeg er nok egentlig bare et rasshøl med egne meninger. :har ikke lest tråden:

MokkMokk · 10-02-07, 09:35

Jeg har nok periodevis vært en klager, ja. Er litt problemorientert av natur, noe som stort sett fungerer greit for meg (syns det er lettere å finne løsningene når problemene først er definert, enn å være en sånn superpositiv, løsningsorientert person som aldri ser problemer overhodet). Men jeg merker at klaging suger energi, og jobber med meg selv ift. dette. Blir gjerne oppmerksom på at jeg klager idet jeg gjør det, og tar meg selv ofte i det der og da.

Det å få et alvorlig sykt barn gjorde forøvrig mye med meg sånn sett - idag har jeg lettere for å glede meg over de små tingene og sette pris på at vi faktisk stort sett har det veldig bra. Gidder ikke lenger irritere meg så veldig over bagateller, eller forhold jeg ikke har mulighet til å gjøre noe med uansett.

Hyacinth · 10-02-07, 10:08

Sier som en venninne sier: Enhver er seg selv nærmest. Det er veldig sant.

Tinka · 10-02-07, 10:19

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Det å få et alvorlig sykt barn gjorde forøvrig mye med meg sånn sett - idag har jeg lettere for å glede meg over de små tingene og sette pris på at vi faktisk stort sett har det veldig bra. Gidder ikke lenger irritere meg så veldig over bagateller, eller forhold jeg ikke har mulighet til å gjøre noe med uansett.

Signerer denne og er helt enig.

Bluen · 10-02-07, 12:14

Som glisende grinebiter med som favorittsmiley må jeg jo svare i denne tråden. Flat og fargelös sutring er jo kjedelig å höre på, men jeg må innrömme at jeg blir mer skeptisk til folk som aldri klager, jeg da - de som smiler blekt og synes det går bra uansett, eller som er krampeoptimistiske. Det må da väre kjedelig å mangle temperament? Jeg kan nok väre fäl til å klage, men pröver å gjöre det på en morsom måte og er ikke en sur person. Jeg håper "blid pessimist" er en mer dekkende betegnelse. De fleste skjönner at ikke alt er like alvorlig ment, men skikkelige gladjenter og jeg kan nok ha litt problemer med å komme overens. Det topper seg når folk taper så det suser i kortspill, men smiler og sier at "det er jo bare et spill". Det vitner om manglende engasjement og blir kjedelig (uten at det dermed er sagt at folk skal bör like ille som meg, som er en så elendig taper at jeg lett mister både hodet, sjarmen og livsgnisten i spillsammenheng ).

Når det gjelder alvorlige problemer i livet, tror jeg det er sunt å klage og få ut sorg og frustrasjon. For meg har det värt av uvurderlig betydning å skrive av meg det vonde i forbindelse med ufrivillig barnlöshet og min brors heroinmisbruk. Ved å virkelig klage min nöd og la alt väre virkelig svart der og da, har det blitt mulig å gå videre. Man må kjenne på bunnen for å kunne sparke ifra og komme seg opp igjen.

Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.

Dylan Thomas

Sitron · 10-02-07, 12:16

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Det må da väre kjedelig å mangle temperament?

Dette er omtrent det dummeste jeg har hørt på lenge. Mangler man temperament om man ikke klager? Seriøst?

**Skilpadda** · 10-02-07, 12:45

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Dette er omtrent det dummeste jeg har hørt på lenge. Mangler man temperament om man ikke klager? Seriøst?

Hun sa ikke det, da; hun sa at hun syntes det var kjedelig med folk som er bare "blekt optimistiske" hele tiden. Man trenger jo ikke å klage eller sutrefor å være noe annet enn det, man kan f.eks. innimellom være sur og gretten. Har jeg hørt.

Jessica · 10-02-07, 17:32

Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her.

Det å få et alvorlig sykt barn gjorde forøvrig mye med meg sånn sett - idag har jeg lettere for å glede meg over de små tingene og sette pris på at vi faktisk stort sett har det veldig bra. Gidder ikke lenger irritere meg så veldig over bagateller, eller forhold jeg ikke har mulighet til å gjøre noe med uansett.

Der står jeg og etter jeg hadde tøffe tak med kreft. Det meste blir bagateller. Man LEVER jo

Samtidig har jeg respekt for at andre klager ut i fra sitt ståsted. Det må de ha lov til

Sitron · 10-02-07, 12:48

Nettopp. Man mangler temperament om man er alltid optimist.

Sitron · 10-02-07, 13:02

Så rart at du ikke sa det da.

Bluen · 10-02-07, 13:09

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Så rart at du ikke sa det da.

Det kan nok hende at vi har forskjellige definisjoner på hva som er klaging også, da. Personlig synes jeg det er bedre å klage litt i ny og ne enn å väre konstant pottesur og kritisk til alt andre sier - for eksempel.

Pastill · 10-02-07, 13:04

Sutrer og klager når jeg føler for det. Men det er ikke altfor ofte.

Må være lov å ikke være fornøyd ALLTID syntes jeg.

Sitron · 10-02-07, 13:10

Til alt? Definér ALT, er du snill.

Bluen · 10-02-07, 13:12

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Til alt? Definér ALT, er du snill.

Det var ikke bokstavelig ment. Du kan rette det til "kritisk til mye av det andre sier som ikke stemmer overens med ens egen oppfatning".

007 · 10-02-07, 13:44

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Det var ikke bokstavelig ment. Du kan rette det til "kritisk til mye av det andre sier som ikke stemmer overens med ens egen oppfatning".

Veldig bra formulert!
Og jeg er bare enig med heltene og skriver derfor: signerer!

10-02-07, 08:13	#1
Maz Pauset Medlem siden: Dec 2006 Hvor: Barteby Innlegg: 7.430	Sv: Er du en klager/sutrer? Jeg tror nok ikke de jeg anser som klagete eller sutrete nødvendigvis anser seg selv slik. Litt morsomt at det ikke er spesielt mange her som innrømmer å være sutrehøner. Jeg tror nemlig ikke jeg nødvendigvis er værre enn alle andre, men er jeg rett person til å bedømme det? Neppe.

10-02-07, 01:09	#2
m^2 Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 14.070 Blogginnlegg: 122	Sv: Er du en klager/sutrer? Opprinnelig lagt inn av Sitron, her. Jeg vil dele et innlegg fra et annet forum med dere. Når folk er i hennes sko, har man virkelig klagegrunn. Joda, jeg ser at hun har klagegrunn. Men samtidig er alt relativt. Noe som virker tilsynelatende enkelt for en person, kan være bortimot umulig for en annen. Jeg har hatt noen runder med meg selv faktisk, fordi jeg tar meg å tenke at enkelte sutrer over småting fordi jeg mener jeg har hatt større problemer å stri med selv. Men så innser jeg jo at alle har sitt å stri med på en måte, innenfor rammene av det de har opplevd. Skal vi se om jeg klarer å ordlegge meg (har litt gangsperre på språket i kveld - skrivesperre?): Hvis jeg tenker meg at spennet av det jeg opplever går fra det aller mest negative/triste/vanskelige jeg har opplevd, til det sterkeste/flotteste/mest fantastiske jeg har opplevd. Så er det min skala for ting jeg opplever i mitt liv, krydret med erfaringer og hvordan man er skrudd sammen og alt mulig rart. Hvis vi så tar et hvilket som helst annet menneske, så vil skalaen være annerledes, og ytre (eller indre) faktorer være annerledes. Hvis dette mennesket så sier til meg "å guuud, så vanskelig og tøft det er at <et eller annet som virker greit for meg>", så er det jo fort gjort å si at dette mennesket syter og klager og sutrer. Det ligger jo litt i de ordene at hun gjør dette uten å ha "fortjent" det, uten å ha "rett" til det. I forhold til vår egen skala, liksom. Bare fordi jeg ikke skjønner dette andre menneskets grunn til å klage/syte/sutre, så er det jo tydelig at opplevelsen er så sterk at hun føler behovet. Og da ER det så ille for det mennesket, uavhengig av hva jeg mener liksom. Dette mennesket vil sannsynligvis ikke oppleve det som syting og klaging selv, det ER jo ille. Ble det bare tull eller kom jeg i mål ? Kronekspempelet: min mor. "Ja, men jeg hadde jo tre barn, en hund og en skiftarbeidende mann, og det klarte jeg fint" er svaret på ethvert tilløp til tungsindige tanker om hverdagslivets motgang. Det bryr meg jo midt i ryggen at hun opplevde sitt liv som greit. Det har jo null og niks med hvordan jeg opplever mitt liv. Sist redigert av m^2 : 10-02-07 kl 01:17.

10-02-07, 01:13	#3
TBM Passiv Innlegg: n/a	Sv: Er du en klager/sutrer? Opprinnelig lagt inn av m^3, her. Joda, jeg ser at hun har klagegrunn. Men samtidig er alt relativt. Noe som virker tilsynelatende enkelt for en person, kan være bortimot umulig for en annen. Jeg har hatt noen runder med meg selv faktisk, fordi jeg tar meg å tenke at enkelte sutrer over småting fordi jeg mener jeg har hatt større problemer å stri med selv. Men så innser jeg jo at alle har sitt å stri med på en måte, innenfor rammene av det de har opplevd. Skal vi se om jeg klarer å ordlegge meg (har litt gangsperre på språket i kveld - skrivesperre?): Hvis jeg tenker meg at spennet av det jeg opplever går fra det aller mest negative/triste/vanskelige jeg har opplevd, til det sterkeste/flotteste/mest fantastiske jeg har opplevd. Så er det min skala for ting jeg opplever i mitt liv, krydret med erfaringer og hvordan man er skrudd sammen og alt mulig rart. Hvis vi så tar et hvilket som helst annet menneske, så vil skalaen være annerledes, og ytre (eller indre) faktorer være annerledes. Hvis dette mennesket så sier til meg "å guuud, så vanskelig og tøft det er at <et eller annet som virker greit for meg>", så er det jo fort gjort å si at dette mennesket syter og klager og sutrer. Det ligger jo litt i de ordene at hun gjør dette uten å ha "fortjent" det, uten å ha "rett" til det. I forhold til vår egen skala, liksom. Bare fordi jeg ikke skjønner dette andre menneskets grunn til å klage/syte/sutre, så er det jo tydelig at opplevelsen er så sterk at hun føler behovet. Og da ER det så ille for det mennesket, uavhengig av hva jeg mener liksom. Dette mennesket vil sannsynligvis ikke oppleve det som syting og klaging selv, det ER jo ille. Ble det bare tull eller kom jeg i mål ? Kronekspempelet: min mor. "Ja, men jeg hadde jo tre barn, en hund og en skfitarbeidense mann, og det klarte jeg fint" er svaret på ethvert tilløp til tungsindige tanker om hverdagslivets motgang. Det bryr meg jo midt i ryggen at hun opplevde sitt liv som greit. Det har jo null og niks med hvordan jeg opplever mitt liv. Jeg synes det er stor forskjell på klaging/sutring og på det å fortelle om ting man ikke synes går så bra. Gode venner merker forskjellen og bør være obs på den...

10-02-07, 14:14	#4
My Semiaktiv Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Trondheim Innlegg: 31.147	Sv: Er du en klager/sutrer? Opprinnelig lagt inn av TBM, her. Jeg synes det er stor forskjell på klaging/sutring og på det å fortelle om ting man ikke synes går så bra. Gode venner merker forskjellen og bør være obs på den... Dette er jeg helt enig i. Det er ikke dette jeg mener med klaging. Klaging og sutring for meg er når man surmuler over at det regner, over at man er misfornøyd med hårsveisen, at man har gått opp i vekt (hvis det ikke er snakk om de som virkelig har et problem) at utvalget i kantina er for dårlig, at man snart blir et år eldre, våren kommer så seint, toget er forsinket -sånne ting. Hvis man sitter på en flyplass og flyet har blitt kansellert eller forsinket, slik at man ikke kommer seg videre på en lang stund, så kan man velge å gjøre det beste ut av det (gå og kjøpe seg noe å spise, lese en bok, spøke, le, snakke om noe helt annet med de man reiser sammen med, galgenhumor etc) eller man kan syte og klage, gråte og banne kontinuerlig over hvor håpløst dette er, helt til man omsider sitter på flyet på vei hjem. Uansett hva man velger får man ikke gjort noe fra eller til. Likevel er det overraskende mange som velger det siste alternativet. Det er klart det har mye å gjøre med hvordan man føler seg, men det går faktisk an å bestemme seg også, og prøve, for begge deler er en selvforsterkende prosess. Bestemmer man seg for å prøve å gjøre det beste ut av situasjonen, bruke galgenhumor, fokusere på noe annet, ikke klage, påvirker man de rundt seg i positiv retning, lager en god stemning og gjør situasjoen litt mindre uutholdelig. Klager man og dyrker det negative gjør man alt bare verre og lager sur stemning i tillegg. Noe helt annet er å lette sitt hjerte til en venn når man har problemer. Det er ikke sutring. Det er noe alle har behov for innimellom. __________________ µ 05 07 07

10-02-07, 02:11	#5
kie weird Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 5.456	Sv: Er du en klager/sutrer? Det er litt situasjonsavhengig. Jeg er syk som en mann. Når jeg er syk blir jeg utrolig sytete og navlebeskuende. Ellers synes jeg dette blogginnlegget hadde en interessant vinkling på det med å "syte". http://beatesrasteplass.wordpress.co...e-ut-i-smerte/ __________________ You did in your twenties what you knew how to do. When you knew better, you did better. And you should not be judged for the person that you were, but for the person that you're trying to be and for the woman you are now. -- Maya Angelou

10-02-07, 02:36	#6
Line* Expired Medlem siden: Dec 2006 Innlegg: 5.455	Sv: Er du en klager/sutrer? Jeg er nok egentlig bare et rasshøl med egne meninger. :har ikke lest tråden:

10-02-07, 09:35	#7
MokkMokk Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Oct 2006 Hvor: oppi der :peker: Innlegg: 5.001	Sv: Er du en klager/sutrer? Jeg har nok periodevis vært en klager, ja. Er litt problemorientert av natur, noe som stort sett fungerer greit for meg (syns det er lettere å finne løsningene når problemene først er definert, enn å være en sånn superpositiv, løsningsorientert person som aldri ser problemer overhodet). Men jeg merker at klaging suger energi, og jobber med meg selv ift. dette. Blir gjerne oppmerksom på at jeg klager idet jeg gjør det, og tar meg selv ofte i det der og da. Det å få et alvorlig sykt barn gjorde forøvrig mye med meg sånn sett - idag har jeg lettere for å glede meg over de små tingene og sette pris på at vi faktisk stort sett har det veldig bra. Gidder ikke lenger irritere meg så veldig over bagateller, eller forhold jeg ikke har mulighet til å gjøre noe med uansett.

10-02-07, 10:08	#8
Hyacinth Kontrollfrik Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Sammen med Richard Innlegg: 39.231	Sv: Er du en klager/sutrer? Sier som en venninne sier: Enhver er seg selv nærmest. Det er veldig sant.

10-02-07, 10:19	#9
Tinka Gjør så godt som jeg kan. Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 6.122	Sv: Er du en klager/sutrer? Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her. Det å få et alvorlig sykt barn gjorde forøvrig mye med meg sånn sett - idag har jeg lettere for å glede meg over de små tingene og sette pris på at vi faktisk stort sett har det veldig bra. Gidder ikke lenger irritere meg så veldig over bagateller, eller forhold jeg ikke har mulighet til å gjøre noe med uansett. Signerer denne og er helt enig.

10-02-07, 12:14	#10
Bluen intro Medlem siden: Nov 2006 Hvor: Lillestrøm Innlegg: 32.305 Blogginnlegg: 391	Sv: Er du en klager/sutrer? Som glisende grinebiter med som favorittsmiley må jeg jo svare i denne tråden. Flat og fargelös sutring er jo kjedelig å höre på, men jeg må innrömme at jeg blir mer skeptisk til folk som aldri klager, jeg da - de som smiler blekt og synes det går bra uansett, eller som er krampeoptimistiske. Det må da väre kjedelig å mangle temperament? Jeg kan nok väre fäl til å klage, men pröver å gjöre det på en morsom måte og er ikke en sur person. Jeg håper "blid pessimist" er en mer dekkende betegnelse. De fleste skjönner at ikke alt er like alvorlig ment, men skikkelige gladjenter og jeg kan nok ha litt problemer med å komme overens. Det topper seg når folk taper så det suser i kortspill, men smiler og sier at "det er jo bare et spill". Det vitner om manglende engasjement og blir kjedelig (uten at det dermed er sagt at folk skal bör like ille som meg, som er en så elendig taper at jeg lett mister både hodet, sjarmen og livsgnisten i spillsammenheng ). Når det gjelder alvorlige problemer i livet, tror jeg det er sunt å klage og få ut sorg og frustrasjon. For meg har det värt av uvurderlig betydning å skrive av meg det vonde i forbindelse med ufrivillig barnlöshet og min brors heroinmisbruk. Ved å virkelig klage min nöd og la alt väre virkelig svart der og da, har det blitt mulig å gå videre. Man må kjenne på bunnen for å kunne sparke ifra og komme seg opp igjen. Do not go gentle into that good night. Rage, rage against the dying of the light. Dylan Thomas __________________ Høstbarn 06 og 08 I’m not scared. I’m out of here.

10-02-07, 12:16	#11
Sitron Absolut ateist Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 27.113 Blogginnlegg: 48	Sv: Er du en klager/sutrer? Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her. Det må da väre kjedelig å mangle temperament? Dette er omtrent det dummeste jeg har hørt på lenge. Mangler man temperament om man ikke klager? Seriøst? __________________ Tøs Indigo, Indigo ta meg med, til en regnbue langt av sted, under en dyne skal det skje og plutselig er vi tre.

10-02-07, 12:45	#12
Skilpadda flisespikker Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 35.833 Blogginnlegg: 676	Sv: Er du en klager/sutrer? Opprinnelig lagt inn av Sitron, her. Dette er omtrent det dummeste jeg har hørt på lenge. Mangler man temperament om man ikke klager? Seriøst? Hun sa ikke det, da; hun sa at hun syntes det var kjedelig med folk som er bare "blekt optimistiske" hele tiden. Man trenger jo ikke å klage eller sutrefor å være noe annet enn det, man kan f.eks. innimellom være sur og gretten. Har jeg hørt. __________________ Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002) Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.

10-02-07, 17:32	#13
Jessica Pauset Medlem siden: Sep 2006 Hvor: for mye skog her... vil ut mot havet Innlegg: 6.122 Blogginnlegg: 361	Sv: Er du en klager/sutrer? Opprinnelig lagt inn av MokkMokk, her. Det å få et alvorlig sykt barn gjorde forøvrig mye med meg sånn sett - idag har jeg lettere for å glede meg over de små tingene og sette pris på at vi faktisk stort sett har det veldig bra. Gidder ikke lenger irritere meg så veldig over bagateller, eller forhold jeg ikke har mulighet til å gjøre noe med uansett. Der står jeg og etter jeg hadde tøffe tak med kreft. Det meste blir bagateller. Man LEVER jo Samtidig har jeg respekt for at andre klager ut i fra sitt ståsted. Det må de ha lov til

10-02-07, 12:48	#14
Sitron Absolut ateist Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 27.113 Blogginnlegg: 48	Sv: Er du en klager/sutrer? Nettopp. Man mangler temperament om man er alltid optimist. __________________ Tøs Indigo, Indigo ta meg med, til en regnbue langt av sted, under en dyne skal det skje og plutselig er vi tre.

10-02-07, 13:02	#15
Sitron Absolut ateist Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 27.113 Blogginnlegg: 48	Sv: Er du en klager/sutrer? Så rart at du ikke sa det da. __________________ Tøs Indigo, Indigo ta meg med, til en regnbue langt av sted, under en dyne skal det skje og plutselig er vi tre.

10-02-07, 13:09	#16
Bluen intro Medlem siden: Nov 2006 Hvor: Lillestrøm Innlegg: 32.305 Blogginnlegg: 391	Sv: Er du en klager/sutrer? Opprinnelig lagt inn av Sitron, her. Så rart at du ikke sa det da. Det kan nok hende at vi har forskjellige definisjoner på hva som er klaging også, da. Personlig synes jeg det er bedre å klage litt i ny og ne enn å väre konstant pottesur og kritisk til alt andre sier - for eksempel. __________________ Høstbarn 06 og 08 I’m not scared. I’m out of here.

10-02-07, 13:04	#17
Pastill Pauset Medlem siden: Sep 2006 Hvor: In Town! Innlegg: 5.952	Sv: Er du en klager/sutrer? Sutrer og klager når jeg føler for det. Men det er ikke altfor ofte. Må være lov å ikke være fornøyd ALLTID syntes jeg.

10-02-07, 13:10	#18
Sitron Absolut ateist Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 27.113 Blogginnlegg: 48	Sv: Er du en klager/sutrer? Til alt? Definér ALT, er du snill. __________________ Tøs Indigo, Indigo ta meg med, til en regnbue langt av sted, under en dyne skal det skje og plutselig er vi tre.

10-02-07, 13:12	#19
Bluen intro Medlem siden: Nov 2006 Hvor: Lillestrøm Innlegg: 32.305 Blogginnlegg: 391	Sv: Er du en klager/sutrer? Opprinnelig lagt inn av Sitron, her. Til alt? Definér ALT, er du snill. Det var ikke bokstavelig ment. Du kan rette det til "kritisk til mye av det andre sier som ikke stemmer overens med ens egen oppfatning". __________________ Høstbarn 06 og 08 I’m not scared. I’m out of here.

10-02-07, 13:44	#20
007 © All rights reserved Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Vest Innlegg: 20.450 Blogginnlegg: 57	Sv: Er du en klager/sutrer? Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her. Det var ikke bokstavelig ment. Du kan rette det til "kritisk til mye av det andre sier som ikke stemmer overens med ens egen oppfatning". Veldig bra formulert! Og jeg er bare enig med heltene og skriver derfor: signerer!

Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?

Sv: Er du en klager/sutrer?