Avsporing: Venner, kjønn og legning

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av bønna, her.

Jeg tenker at det er mer, tja, upraktisk å ha venner av det annet kjønn. Fordi det kan oppstå følelser, som man må finne ut av hva egentlig består i, er det vennskap; eller er det noe annet? At man kan føle en del på det.

"Passer det seg egentlig med dette vennskapet? Er det noen som kan misforstå/misforstår? Hvorfor liker jeg egentlig så godt å være sammen med han/henne?"
Det er en kompliserende greie, med samme kjønn er det enklere.

Jobb-kolleger er uproblematisk, det må jo være når man går over til å treffes privat, fordi man har lyst.

Jeg har aldri stilt meg de spørsmålene ang mine mannlige venner, de er liksom bare vennene mine. ikke mer, ikke mindre.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Kitty Bastard, her.

Om kvinner og menn ikke kan være venner på grunn av følelser, betyr ikke dette at biseksuelle ikke kan være venner med noen / at man ikke kan ha biseksuelle venner?
Eller at man som kvinne ikke kan ha lesbiske venninner.
Det er jo like stor sjanse for at hun forelsker seg i deg som at en kompis gjør det?

Problemet er vel ikke om en kompis, eller ei venninne for den saks skyld forelsker seg i meg? Det påvirker jo ikke forholdet mitt til min mann. Hvis jeg forelsker meg i noen andre enn mannen min derimot er det et problem for oss uansett om det dreier seg om en mann eller en kvinne. Jeg skjønner ikke problemstillingen muligens eller?

[era]

-får ikke prikket mim, får legge an på henne i stedet.

[Nessie]

Jeg har ingen homofile eller lesbiske venner som jeg vet av. Men om jeg hadde hatt det hadde jeg aldri tenkt på et som et problem, tror jeg?

Min mann har ingen jentevenner hvor vi bor (min hjemplass). Han har bekjente gjennom meg, men kan aldri se for meg at han finner på noe med de.

Jeg har heller ikke noen nære kompiser som jeg finner på med uten at vi ofte er en gjeng/flere. Jeg tror fint jeg kunne ha gått på kino med en mannlig venn, men det er sjelden det blir aktuelt liksom. Det var mer aktuelt før jeg ble gift og fikk barn, for da var vi liksom flere som var i samme situasjon (selv om vi hadde partner altså). Men da hadde vi litt mer fritid.

Men det skal sies. De aller fleste mannlige bekjente som bor der jeg bor (som jeg kjenner) er menn jeg har flørta med, rota med eller vært forelska i. Er ikke store plassen da.

[Harriet Vane]

Min manns jentevenninner er yngre enn meg, stort sett slankere og veldig pene. Allikevel er jeg helt rolig. Til og med om en eller flere av dem ville bli forelsket i ham ville jeg vært helt rolig. For jeg er så trygg på mannen og forholdet vårt, at folk må gjerne falle som fluer for oss begge, det spiller ingen rolle.

Det vitner jo om utrygghet, dersom man føler seg forpliktet til å ligge med alle som finner en interessant, av ren takknemlighet. Eller?

I likhet med Skilpadda så skjønner jeg at det *kan* innebære en risiko, men det det er mange flere eksempler på at det går fint enn at det går dårlig å ha venner av motsatt kjønn.

[tink]

Mannen har visst fått et uortodokst tilbud ute på byen en gang. Fra en eller annen bekjent. Det bekymrer ikke meg, han avslo høflig og kom hjem til meg istedenfor.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

I likhet med Skilpadda så skjønner jeg at det *kan* innebære en risiko, men det det er mange flere eksempler på at det går fint enn at det går dårlig å ha venner av motsatt kjønn.

Men slike risikosituasjoner kan man jo i grunn finne over alt vil jeg tro. Derfor orker jeg ikke stresse. Man kan sikkert falle for ei dame på Prix også, eller ute på lønningspils, eller på selve jobben. Ting kan skje.

Men om jeg hadde en mann som heller dro på hyttetur med ei venninne sånn OFTE, istedet for å tilbringe tid med meg (og barna), så hadde nok kanskje ei lampe blinka ja.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

For jeg har faktisk aldri opplevd (hverken selv eller som tilskuer) at det fungerer over langen. På et eller annent tidspunkt har det blitt involvert følelser som ikke hører hjemme og noen får det vondt.

Jeg blir alltid så forundret/undrer meg over om jeg er unormal når jeg leser slikt.

For meg er det så far out at man på "ett eller annet tidspunkt" utvikler romantiske følelser/seksuelle følelser til enhver mann. Jeg blir seksuelt tiltrukket av de færreste menn jeg møter jeg.

Tenker dere som mener dette at man har det i seg å utvikle romantiske/seksuelle følelser for enhver mann man kjenner/støter på?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Tenker dere som mener dette at man har det i seg å utvikle romantiske/seksuelle følelser for enhver mann man kjenner/støter på?

Ja, egentlig. Altså, om man trives så godt i hverandres selskap at man er NÆRE venner og har samme legning, tilbringer mye tid sammen og virkelig trives i hverandres selskap så tror jeg at det over tid vil utvikles følelser som ikke hører hjemme i et rent vennskapsforhold. Men sånne følelser dukker jo opp av og til uansett, det er hvordan man forholder seg til dem som kan være problematisk.

[Maverick]

Folk er jo kjempeforskjellige! Noen (som meg!) blir superlett betatt, og så går det over med en gang. Noen lar seg lett friste, og faller for fristelser stadig vekk, noen gjør ikke det.

Det æ'kke noen fasit!

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Ja, egentlig. Altså, om man trives så godt i hverandres selskap at man er NÆRE venner og har samme legning, tilbringer mye tid sammen og virkelig trives i hverandres selskap så tror jeg at det over tid vil utvikles følelser som ikke hører hjemme i et rent vennskapsforhold. Men sånne følelser dukker jo opp av og til uansett, det er hvordan man forholder seg til dem som kan være problematisk.

Jeg har flere NÆRE mannlige venner som jeg ikke på noe vis finnes seksuelt tiltrukket av. Og om den kjemien ikke er tilstede sånn i utgangspunktet, så dukker den ikke plutselig opp etter sju år.

Jeg observerer at noen faller for kjempemange mens andre for langt færre - men uansett kan jeg ikke tro at noe menneske er istand til å utvikle seksuell tiltrekning til absolutt alle de liker?

Om det hadde vært slik, hadde ikke folk slitt sånn for å finne en partner, tenker jeg - da hadde det jo klaffet mellom folk hele tiden!

Uansett - jeg synes jo ikke det er så dramatisk om det utvikler seg følelleser heller jeg da - vi er tenkende mennesker som tar selvstendige valg, og jeg har vært betatt/småforelset i mange i løpet av mine 20 år med mannen uten at jeg på noe tidspunkt har følt at jeg måtte gjøre noe utav det. Så lenge man er i live vil man med ujevne mellomrom føle tiltrekning til andre. Ikke noe å gjøre så kjempemye ut av synes jeg. Men jeg er kanskje en enkel sjel.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg har flere NÆRE mannlige venner som jeg ikke på noe vis finnes seksuelt tiltrukket av. Og om den kjemien ikke er tilstede sånn i utgangspunktet, så dukker den ikke plutselig opp etter sju år.

Jeg observerer at noen faller for kjempemange mens andre for langt færre - men uansett kan jeg ikke tro at noe menneske er istand til å utvikle seksuell tiltrekning til absolutt alle de liker?

Om det hadde vært slik, hadde ikke folk slitt sånn for å finne en partner, tenker jeg - da hadde det jo klaffet mellom folk hele tiden!

Uansett - jeg synes jo ikke det er så dramatisk om det utvikler seg følelleser heller jeg da - vi er tenkende mennesker som tar selvstendige valg, og jeg har vært betatt/småforelset i mange i løpet av mine 20 år med mannen uten at jeg på noe tidspunkt har følt at jeg måtte gjøre noe utav det. Så lenge man er i live vil man med ujevne mellomrom føle tiltrekning til andre. Ikke noe å gjøre så kjempemye ut av synes jeg. Men jeg er kanskje en enkel sjel.

Om du leser det jeg har skrevet, som du quotet så ser du at vi skriver mye det samme.
Men, at du ikke er tiltrukket av dine mannlige venner, betyr ikke at det ikke er følelser der som ikke skulle vært der, du er bare 1/2 av vennskapsforholdet.
Men, som vi begge er enige om. De følelsene er jo ikke noe big deal. Det er hvordan man agerer PÅ følelsene som kan skape problemer.

[Pebbles]

Nei, altså, det var det der med den seksuelle tiltrekningen jeg hang meg opp i.

Jeg tror (desverre?) det er umulig å være/bli seksuelt tiltrukket av absolutt alle man liker godt. Jeg vet om mange single damer som er veldig lei seg for at de ikke også kjenner seksuell tiltrekning til menn som vil ha dem som kjærester og som de liker veldig, veldig godt.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Nei, altså, det var det der med den seksuelle tiltrekningen jeg hang meg opp i.

Jeg tror (desverre?) det er umulig å være/bli seksuelt tiltrukket av absolutt alle man liker godt. Jeg vet om mange single damer som er veldig lei seg for at de ikke også kjenner seksuell tiltrekning til menn som vil ha dem som kjærester og som de liker veldig, veldig godt.

Fortsatt helt enig. Man har forskjellige preferanser for hva man tenner på.
Akkurat som at man ikke blir homofil av å bli sjekket opp av en homofil (der røk den terorien liksom)
Men at kvinnen ikke føler noen seksuell tiltrekning betyr jo ikke at det ikke er tiltrekning der.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Fortsatt helt enig. Man har forskjellige preferanser for hva man tenner på.
Akkurat som at man ikke blir homofil av å bli sjekket opp av en homofil (der røk den terorien liksom)
Men at kvinnen ikke føler noen seksuell tiltrekning betyr jo ikke at det ikke er tiltrekning der.

Jammen altså - (here we go again!), mener du at menn alltid utvikler seksuelle følelser for alle kvinner de liker, da?

Jeg tror nemlig ikke det heller altså.

Jeg kjenner menn også, som har måttet gi opp prosjekt kjæreste fordi den seksuelle tiltrekningen ikke kom, selv om alt annet klaffet.

[Maverick]

Nå aner jeg ikke hva dere snakker om lenger.

[Nessie]

Jeg tror alle har lyst til å ha sex med meg.

[Floksa]

Nei, nå er du på ukjent grunn for meg altså, Zoe.......

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Nei, altså, det var det der med den seksuelle tiltrekningen jeg hang meg opp i.

Jeg tror (desverre?) det er umulig å være/bli seksuelt tiltrukket av absolutt alle man liker godt. Jeg vet om mange single damer som er veldig lei seg for at de ikke også kjenner seksuell tiltrekning til menn som vil ha dem som kjærester og som de liker veldig, veldig godt.

Men hvis de liker dem veldig veldig godt, betyr det ikke da at det er littegranne godt å være nær dem, de må vel hvertfall like utseendet, for å like dem "veldig veldig godt"?

Men jeg forstår hva du mener, og er til en viss grad enig.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Nå aner jeg ikke hva dere snakker om lenger.

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Nei, nå er du på ukjent grunn for meg altså, Zoe.......

Ærre mulig??

1. Floksa sier at i ethvert vennskap mellom en mann og en kvinne vil det på ett eller annet tidspunkt utvikle seg seksuelle/romantiske følelser, enten fra den ene av partene eller begge.

2. Jeg sier at jeg jeg er helt sikker på at det ikke er slik. Om det var slik, betyr det at alle over tid vil kunne utvikle seksuelle følelser for ethvert menneske de liker. Det hadde unektelig vært praktisk (hvem som helst kan være kjæreste med hvem som helst) men at det neppe stemmer.