Bør voldelige foreldre nektes samvær med barn?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

a) Får minimert ventetiden, eller overført barna under barnevernet mens man venter

Mener du bort fra begge foreldrene? Det syns jeg i såfall ikke er en god løsning.

[Lille meg]

Jeg lurer på en ting.

Er det bare barn av perfekte foreldre som - etter et samlivsbrudd - skal ha rett til å treffe og kjenne begge foreldrene? Å ikke få treffe en av sine foreldre - far eller mor - er for de aller aller fleste barn et tap.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Er det bare barn av perfekte foreldre som - etter et samlivsbrudd - skal ha rett til å treffe og kjenne begge foreldrene? Å ikke få treffe en av sine foreldre - far eller mor - er for de aller aller fleste barn et tap.

I rettsvesenet i dag er det jo mulighet til å få samvær med tilsyn, noe som kan være et alternativ.

[United]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg lurer på en ting.

Er det bare barn av perfekte foreldre som - etter et samlivsbrudd - skal ha rett til å treffe og kjenne begge foreldrene? Å ikke få treffe en av sine foreldre - far eller mor - er for de aller aller fleste barn et tap.

Eh, har du lest at det er snakk om mennesker som har utøvd og utøver vold?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Eh, har du lest at det er snakk om mennesker som har utøvd og utøver vold?

Det er snakk om mennesker som muligens har utøvd vold, men som ikke er dømt for det. Og det er snakk om vold mot mor (eller eventuelt far), ikke mot barn.

Vet du andre ting om traumer knyttet til det å miste en forelder enn det jeg gjør? For enten du tror det eller ei, så kan det være traumatisk å miste kontakten, selv med foreldre man ikke har hatt et veldig godt forhold til.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Det er snakk om mennesker som muligens har utøvd vold, men som ikke er dømt for det. Og det er snakk om vold mot mor (eller eventuelt far), ikke mot barn.

Jeg er uenig i at vold mellom foreldre ikke er vold mot barn. Det kan gi alvorlige psykiske traumer å se den ene forelderen omtrent bli drept. Jeg syns også at mennesker som viser at de har så lav impulskontroll og voldelig oppførsel ikke bør ha så mye med barn å gjøre, fordi sjansen for at de sprekker overfor dem også, er rimelig stor.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg er uenig i at vold mellom foreldre ikke er vold mot barn. Det kan gi alvorlige psykiske traumer å se den ene forelderen omtrent bli drept.

Men er det dette vi snakker om? Vil ikke en forelder som "omtrent blir drept" melde dette til politiet slik at dette havner i rettsvesenet?

Jeg prøver å tenke på barna oppe i det hele. Vil de få det bedre av at pappa (eller eventuelt mamma) ikke får lov til å delta i livet deres mer? Det syns jeg egentlig er det viktige spørsmålet, og dette spørsmålet kan ikke besvares generelt ut fra om far har grisebanket mor eller ei.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns også at mennesker som viser at de har så lav impulskontroll og voldelig oppførsel ikke bør ha så mye med barn å gjøre, fordi sjansen for at de sprekker overfor dem også, er rimelig stor.

Har du noen statistikk på dette? Jeg syns man skal være forsiktig med å frata et barn rettigheten til to foreldre basert på at den ene forelderen har vist dårlig impulskontroll og utøvet vold mot et annet voksent menneske.

[United]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Det er snakk om mennesker som muligens har utøvd vold, men som ikke er dømt for det. Og det er snakk om vold mot mor (eller eventuelt far), ikke mot barn.

Vet du andre ting om traumer knyttet til det å miste en forelder enn det jeg gjør? For enten du tror det eller ei, så kan det være traumatisk å miste kontakten, selv med foreldre man ikke har hatt et veldig godt forhold til.

Jeg kan ikke mye om traumer. Når du skiller klart mellom vold mot mor eller far, og vold direkte mot barn, blir jeg usikker på hvor mye du kan om det også.

Dessuten stilte du spørsmål ved om det bare er barn av "perfekte foreldre". som skal ha rett til å treffe og kjenne begge. Denne tråden omhandler de som er langt fra perfekte, den er om tilfeller der fravær av samvær eller samvær med tilsyn, kan være bedre enn vanlig samvær.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Jeg kan ikke mye om traumer. Når du skiller klart mellom vold mot mor eller far, og vold direkte mot barn, blir jeg usikker på hvor mye du kan om det også.

Jeg vet i alle fall om barn som har blitt utsatt for vold av sine foreldre, men som likevel er glade i foreldrene og som ønsker å ha kontakt med dem. Det er slike ting jeg har i bakhodet når jeg kommenterer saker som dette. En diskusjon rundt samvær bør ta med også denne siden av problemstillingen.

Jeg syns man så lett sier "Nekt samvær" uten å også ta hensyn til at barn svært ofte har behov for å ha kontakt med begge foreldrene. SELV om foreldrene langt fra er perfekte.

[Lille meg]

Ah, der ja. Mens jeg skrev kom Polyanna også med mitt poeng.

[Polyanna]

Som eksempel: Noen jeg kjenner. Fikk barn altfor unge, begge ganske umodne. Hun: Veldig lite fungerende mor. Ustabil. Alkohol. Stadig nye samboere. Han: Vanlig fyr, men ung og under utdanning. Nokså "macho" type. Miltærbakgrunn og veldig stor og sterk. Kan være temmelig brautende. Strengt tatt var ingen av dem spesielt godt egnet til å ha unger. Men han stablet på beina en stabil hverdag, og tok ansvar. Mor var glad til for å slippe.

Etter noen år: Mor vil ha omsorgen tilbake. Ny mann, nye barn. Barnefordelingssak. Og hun kaster ut voldsanklager. Det hadde vært et stormfullt forhold. Nok av folk hadde sett og hørt dem krangle. Han er en stor, sterk, brautende fyr.

Det endte (heldigvis) med at den voldsanklagede mannen fikk omsorg.

Om hun hadde vært hakket mer oppegående kunne hun sikkert sannsynliggjort volden langt mer (lest seg opp på ettervirkninger av vold hos voldsutsatte kvinner, typiske reaksjoner, etc.).

Det hadde selvsagt vært ille for faren i dette tilfellet, å ikke få omsorg for barnet.

Men virkelig verre enn verst: At barnet måtte vokse opp hos dette forstyrrede mennesket!

[Polyanna]

Lille meg: Samvær med tilsyn bør kunne dekke begge parter behov i sånne sammenhenger. For jeg er enig med deg at det kan hende det har en verdi for barn å ha kontakt med, vite hvem er, kjenne til, etc. en forelder, selv om denne ikke er egnet til å være forelder. Men det må være og oppleves trygt!

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Lille meg: Samvær med tilsyn bør kunne dekke begge parter behov i sånne sammenhenger. For jeg er enig med deg at det kan hende det har en verdi for barn å ha kontakt med, vite hvem er, kjenne til, etc. en forelder, selv om denne ikke er egnet til å være forelder. Men det må være og oppleves trygt!

Jeg er selvsagt helt enig i at samværet både må være og må oppfattes som trygt. Men det viktige er jo at det er og føles trygt for barnet, tenker jeg. Selvsagt syns jeg ikke barn skal tvinges til samvær med en forelder de er redd for.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg er selvsagt helt enig i at samværet både må være og må oppfattes som trygt. Men det viktige er jo at det er og føles trygt for barnet, tenker jeg. Selvsagt syns jeg ikke barn skal tvinges til samvær med en forelder de er redd for.

Nå er det vel nettopp derfor dette forslaget har kommet opp, fordi barn som er redd forelder eller har grunn til å bli redd tvinges til samvær slik det fungerer idag. Det er ikke sånn at man ikke kan se alle sider av saken under vurdering, men har barnets beste i sentrum. Og jeg tør påstå at en foreldrer som banker den andre innenfor husets fire vegger umulig kan ha barnas beste i tankene. Og hvordan skjule vold mot den andre for barna hvis man bor under samme tak? Vanskelig. Og den vurderingen man da gjør, ved å utsette barna for dette, bør tas i betrakning når samvær skal bestemmes.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Og jeg tør påstå at en foreldrer som banker den andre innenfor husets fire vegger umulig kan ha barnas beste i tankene.

Kanskje ikke akkurat mens han/hun banker den andre. Men det trenger ikke nødvendigvis å bety at han/hun ikke vil ha barnas beste i tankene ved et annet høve.

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Og hvordan skjule vold mot den andre for barna hvis man bor under samme tak? Vanskelig. Og den vurderingen man da gjør, ved å utsette barna for dette, bør tas i betrakning når samvær skal bestemmes.

Det er jeg helt enig i. Alle forhold bør tas med når man vurderer samværet. Jeg er bare fryktelig fryktelig redd for alt som ligner på automatikk i slike saker.

Egentlig skulle jeg ønske det var mer tid og ressurser i slike saker. Flere proffe til å vurdere barna og å finne ut hvordan barna faktisk kunne få det bra.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Kanskje ikke akkurat mens han/hun banker den andre. Men det trenger ikke nødvendigvis å bety at han/hun ikke vil ha barnas beste i tankene ved et annet høve.



Det er jeg helt enig i. Alle forhold bør tas med når man vurderer samværet. Jeg er bare fryktelig fryktelig redd for alt som ligner på automatikk i slike saker.

Egentlig skulle jeg ønske det var mer tid og ressurser i slike saker. Flere proffe til å vurdere barna og å finne ut hvordan barna faktisk kunne få det bra.

Nei, alt er som regel ikke svart hvitt, men min personlige mening er at man som regel ikke er godt skikket som foreldrer hvis man er voldelig mot den andre forelderen.
Jeg tviler sterkt på at det noen gang vil gå automatikk i noe som helst, det må alltid være vurderinger bak, men rettspraksis og lovregler (eksisterende og manglende sådan) styrer jo mye nå.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Nei.

Men om man faktisk er så manipulerende at man koker sammen en voldsanklage og også er dyktig nok til å få folk til å tro på det hvis det ikke er sant, så er man jo KLART ganske forstyrret!

Det er en del eksempler på at dette forsøkes. Det er svært sjelden disse fullfører en rettsprossess. Det er rett og slett helt usannsynlig at man klarer å koke ihop en troverdig historie, lære den bort til barna og fremstå i alle settinger, døgnet rundt, overfor alle mennesker til enhver tid tilstrekkelig troverdig til at dette er særlig sannsynlig. De kvinner som forklarer at de er utsatt for vold møtes som en hovedregel med en skepsis så intens til dette at det ikke er til å tro. De får også beskjed temmelig umiddelbart om at det er uinteressant.

Barn som på feilaktig grunnlag får stans i samvær med en fungerende forelder har også betydelig andre reaksjoner enn barn som tas ut av en samværsordning med en som ikke fungerer. Førstnevnte går i sorg - sistnevnte blomstrer gjerne opp.

Myten om Den Onde Kvinnen som er så intelligent at hun klarer å sette seg inn i en mishandlingshistorie og presentere denne så troverdig at ingen - selv ikke eksperter med mange års erfaring - klarer å avsløre henne, bare for å endre en samværsløsning? Ikke særlig vanlig.

Denne diskusjonen er viktig.

Den går på hvems rettssikkerhet man skal velge at er viktigst. Per i dag er fars rettssikkerhet ansett som viktigst. Han skal betraktes som verdens beste far inntil det motsatte er bevist. I mange tilfeller er det helt udiskuterbart at dette går ut over barn som ender med mishandling og å få sine liv ødelagte.

Det andre ytterpunktet er der hvor man setter barnets rettssikkerhet høyere. Dette vil da gå på bekostning av fars retssikkerhet. Så skal vi da bestemme oss.

Er det verst at én far går glipp av samvær urettmessig eller at én unge bankes eller voldtas på samvær? Ti fedre? Ti barn? I dag er status hundre-null til far. Jeg syns ikke det er greit.

Og "far" og "mor" er her brukt av meg fordi det er den retningen disse relasjonen normalt går. Prinsippet er selvsagt kjønnsnøytralt.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Er det verst at én far går glipp av samvær urettmessig eller at én unge bankes eller voldtas på samvær? Ti fedre? Ti barn?

Dersom det var "forelder" mot "barn" det stod på, så ville jeg ikke vært i tvil - Teos prinsipp ville vært riktig.

Men som sagt, også barnet taper noe om det mister samvær med en fungerende far.

[United]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg er selvsagt helt enig i at samværet både må være og må oppfattes som trygt. Men det viktige er jo at det er og føles trygt for barnet, tenker jeg. Selvsagt syns jeg ikke barn skal tvinges til samvær med en forelder de er redd for.

Selv om barnet ikke er redd for egen sikkerhet, tør jeg påstå at det er hevet over enhver tvil at det lider av å se/høre mamma eller pappa få bank.

Det er også rimelig sikkert at det å ha en voldelig rollemodell (som foreldre jo er), gjør det vanskelig å ha et normalt liv selv som voksen.

For informasjonens skyld så har krisesentre rutiner for å sjekke sannhetsinnholdet i det de som kommer dit forteller. Jeg vil mene det er meget - MEGET - vanskelig å koke ihop en troverdig historie som passerer der.