Gruffetråd #17

[Pamina]

Baksmell på oss også, men 10% av fjorårets, så jeg går ikke helt i bakken. Likevel fryktelig sure penger når renta er så høy som den er og alt annet koster mer også.

[apan]

Jeg gruffer over at jeg er på et forferdelig kurs der folk er mer opptatt av å diskutere masse problemer de selv har enn å lære det vi faktisk skal.

[jolie]

Jeg er så lei meg. Føler virkelig at jeg ikke mestrer livet akkurat nå. Minsten er inne i en vilt rigid periode, og det er som å snakke med en vegg. Vi kan ha gode samtaler og være kjempeenige om veien videre, men alt det er borte når han er opptatt med noe (fx gaming) eller når han er trøtt/sover. Mener at han skal få sove altså, men jeg ønsker meg en lagspillermentalitet fra ham (som er autist og ikke kan forholde seg til andre mennesker - jeg ser ironien) for å snu på dårlige søvnvaner. Skole, timer hos bup/lege/tannlege er tross alt ikke på natta.

Pluss på litt rusk i maskineriet fra eldste også (det går mye bedre, men er ikke akkurat smooth sailing) så er det en sammenblanding som til tider blir helt umulig å håndtere.

Jeg sover dårlig i tillegg til at jeg kommer meg altfor seint i seng (kanskje er det en diskusjon, kanskje er det en god samtale, kanskje må jeg fikse mat til noen), har ofte mye stress i kroppen så jeg får aldri hvilt, gjort ferdig - eller sovna, da. Og det gjør meg til en ekstremt ustabil kollega. Jeg har 40% pleiepenger fordelt på alle dager i uka. Jeg vil så gjerne jobbe 60! Men ofte får jeg ikke til det, og jeg har så dårlig samvittghet oppå alt.

Det er dritt å stå i det - og jeg får masse sympati og forståelse og tilrettelegging. Men det føles også så smått: «ja, han er litt rigid» liksom. Samtidig føles det jo som om jeg står og drar i en diger magnet hele dagen. Den flytter seg kanskje en cm, men spretter tilbake hveeeeer kveld. Og den utmattelsen det medfører i kropp og hode er helt umulig å beskrive. Og å komme med sammenligninger om å stå og dra i magneter føles helt latterlig overdrivende. Også er det ungen min! Jeg burde da vel takle dette?!!

[My]

jolie Det høres innmari tungt ut.

[star]

til de som trenger.

Det snør, så selvsagt var bussen forsinka og vi snegler oss fram i maks 50.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Jeg er sliten i dag. Jeg sov nesten tre timer på sofaen etter jobb i går også, og har hatt en grei natt. Ermulig det er noe virus i omløp, jeg hostet litt i natt. Jeg har lyst til å bare ligge på sofaen, men hadde tenkt å trene før kiropraktor. Det utgikk, og nå må jeg dra til den kiropraktoren ...

Det ble to timer soving etter kiropraktor. Kanskje det er regnet som kom nå (væromslaget) som har slått meg ut?

[Kanutte]

Jolie - den magnetmetaforen var veldig beskrivende. Har selv ikke akkurat vært i en sånn situasjon, men kjenner igjen følelsen fra da vi strevde med samarbeidet med vår sønn (skolevegring). Så skal du vite at det pårørendearbeidet som du bidrar med, er kjempeverdifullt for samfunnet - langt utover de 40% med pleiepenger som du får, så jeg heier skikkelig på deg, og ønsker meg en langt bedre pårørendepolitikk her i landet, så du og mange med deg kan få rammer, støtte og anerkjennelse for arbeidet dere gjør.

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Vi får ikke skatten på lenge enda, pga mannen er selvstedig nå.

Min mann er også selvstendig og har fått

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av jolie, her.

Jeg er så lei meg. Føler virkelig at jeg ikke mestrer livet akkurat nå. Minsten er inne i en vilt rigid periode, og det er som å snakke med en vegg. Vi kan ha gode samtaler og være kjempeenige om veien videre, men alt det er borte når han er opptatt med noe (fx gaming) eller når han er trøtt/sover. Mener at han skal få sove altså, men jeg ønsker meg en lagspillermentalitet fra ham (som er autist og ikke kan forholde seg til andre mennesker - jeg ser ironien) for å snu på dårlige søvnvaner. Skole, timer hos bup/lege/tannlege er tross alt ikke på natta.

Pluss på litt rusk i maskineriet fra eldste også (det går mye bedre, men er ikke akkurat smooth sailing) så er det en sammenblanding som til tider blir helt umulig å håndtere.

Jeg sover dårlig i tillegg til at jeg kommer meg altfor seint i seng (kanskje er det en diskusjon, kanskje er det en god samtale, kanskje må jeg fikse mat til noen), har ofte mye stress i kroppen så jeg får aldri hvilt, gjort ferdig - eller sovna, da. Og det gjør meg til en ekstremt ustabil kollega. Jeg har 40% pleiepenger fordelt på alle dager i uka. Jeg vil så gjerne jobbe 60! Men ofte får jeg ikke til det, og jeg har så dårlig samvittghet oppå alt.

Det er dritt å stå i det - og jeg får masse sympati og forståelse og tilrettelegging. Men det føles også så smått: «ja, han er litt rigid» liksom. Samtidig føles det jo som om jeg står og drar i en diger magnet hele dagen. Den flytter seg kanskje en cm, men spretter tilbake hveeeeer kveld. Og den utmattelsen det medfører i kropp og hode er helt umulig å beskrive. Og å komme med sammenligninger om å stå og dra i magneter føles helt latterlig overdrivende. Også er det ungen min! Jeg burde da vel takle dette?!!

Ha, som man takler ting bare fordi det er eget avkom. Nope, det er da det er vanskelig å takle ting, for da har vi tross alt koblet på følelser. Jeg kan stå i så mye dritt på jobb, takler det fint. Når ungen min gjør sin greie takler jeg det dritdårlig. Men det er jo fordi jeg har skrudd på andre deler av hjernen.

[Karamell]

Jolie! (så ikke den i sted).

[GinaK]

Hvis det er noen trøst så er sønnen her, minstemann, fortsatt uten skoleplass og har ikke engang fullført 1.klasse på videregående. ����*��
Han har mer eller mindre vært uten skoleplass i 3 år.
Men mor, altså jeg, gir meg ikke så er nok en gang i kontakt med skolen og bup så har møte neste uke.
Heldigvis så har ikke skolesystemet gitt han opp heller. Lever i håpet nå på at han skal klare å møteopp og gjennomføre.

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av Nada, her.

Jeg ble hoppende glad for en god del tilbake på skatten, men mannen fikk en stor baksmell, så hjemmeferie her også.

Samme her. Hjemmeferie håper jeg ikke det blir iår. Hatt det litt for mye de siste årene.

[Chablis]

Jolie:

[Millen]

Jolie og Gina:

[Ine]

Klemmer til dere som trenger.

[IzziCreo]

Jolie
Det er så tøft å være pårørende i vedvarende, sterk motvind

Restskatt så det synger etter her også. Mulig det kun er aksjene til Izzi-mannen, men det er like kjipt hver gang.

[Floksa]

Det er svinet glatt og jeg kjører buss for tog (bare det er verd et helt innlegg) og bilene ligger strødd rundt oss. Sjåføren kjører som et svin med påfølgende bråbrems i hver sving.
Jeg skal straks ha et teamsmøte og er både redd og skikkelig kvalm. Jeg savner toget mitt!!
#fuckhans #fuckrandklevbru

[star]

Vi har prøvd å danse i 120 og kjørt forbi et stopp hvor det stod en og ventet.

[Strå]

Jeg har i løpet av i går kveld eller natten pådratt meg fire tynne sårstriper på høyre delen av ansiktet. Jeg har ingen anelse om når det skjedde eller hvorfor eller hvordan, men de svir.

[Tjorven]

Kan jeg få gruffe litt over mannen min?

I går kom skattemeldingen. Jeg er økonom og regnet på dette i høst. Jeg får tilbakebetalt et par tusen. Jeg regnet for mannen min også, og kommenterte at han burde gjøre noen tiltak og betale inn noe mer skatt de siste månedene før nyttår. Det gjorde han ikke. Nå har han fått en ganske durabelig baksmell som han sukker og stønner over. Nøyaktig det samme skjedde i fjor.

Nå vil han at vi skal legge hele rentekostnaden over på han slik at begge må betale litt baksmell. Men der kjenner jeg at det stritter imot, for hadde han hørt på meg, så ville dette ikke skjedd. Og når vi først starter diskusjonen, så kjører vi oss inn i et hjørne hvor han synes jeg er den sidrumpa økonomen og jeg blir illsint over at han nekter å anerkjenne at det faktisk er ting jeg kan (og som han burde ta til seg når jeg snakker om det). Det er vel egentlig det jeg synes at er verst ... at det skal jubles over at han kan så mye datagreier, men alle mine "lure tips" om økonomi skal ignoreres.