Passe på så han ikke blir homo ...

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg tror den for tiden rådende teori - i hvert fall sist jeg leste om sånt - er noe om at mannlig homofili kan ha med hormonelle forhold under svangerskapet å gjøre, men dette er med trykk på teori. Man vet ikke. Det er dokumentert at desto flere eldre brødre enn gutt har, desto større sjanse for å være homo - og så var det visst noe om at dette kunne skyldes at mor laget antistoffer mot etellerannethormon (testosteron kanskje?) for hvert svangerskap, men det hele var særdeles vagt. Det er jo ikke så veldig PK å forske på dette, siden det er noe som fort kan benyttes til seleksjon.

Ren homoseksualitet kan jo forekomme som en sosialt betinget greie.

Damene vet man fint lite om, annet enn at det ikke er gjort samme funn som hos menn.

Men nei, det er ikke ettertrykkelig bevist at miljø ikke kan ha noen betydning for utvikling av legning.

Takk for svar. Det forundrer meg at man ikke vet mer, det burde jo være en del epidemiologi i det minste (altså at man ser på hva som samvarierer - slik som det med eldre brødre. Men kanskje det er gjort og at man da finner svært lite.)

Jeg synes dog uansett det er en stretch å si at man må ha gjort noe riktig for å fostre heterofile barn, når man vet såpass lite om hva som i så fall kan gjøres.

[apan]

Slutter meg til gjengen som konstaterer at dette var helt bak mål. Både fordi man ikke "blir" homo på den måten, og også fordi jeg ikke skjønner at det evt skal være så ille. Jeg går ikke rundt med noen ønsker eller ikke-ønsker for mine barns seksuelle legning, selv om noe sikkert vil være lettere enn noe annet. Det er så mange ting på veien som kan være tungt for dem, og man kan ønske vekk alt, men det er ikke noe man styrer.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Eh...Ja? Jeg HAR såre tær/en sårhet i fht denne typen utsagn. Og det er faktisk ikke meg det er noe feil med.

De holdningene du legger for dagen er jo at du ønsker barnebarn av eget kjøtt og blod fordi du antagelig mener det er bedre enn barnabarn som ikke er eget kjøtt og blod. Eller? Har du noen annen grunn til å ønske det? Jeg synes i så fall det er noen ordentlige drittholdninger.

Men i alle dager da? Jeg har ikke sagt noe som helst om at en type barn er bedre enn andre. Jeg har sagt noe om hvilken prosess jeg, som framtidig bestemor, ville ha foretrukket. Du sier at du har et barn som er født ved hjelp av assistert befruktning. Vel, dersom du fikk valget mellom å lage barn ved

1) et hopp i halmen
2) årevis med ut og inn av sykehus, testing og feiling,

ville du ikke valgt det første alternativet? Og tror du ikke homofile par også ville gått for nr.1? Hvis svaret på disse spørsmålene er ja, er det ikke da greit om et annet familimedlem (i dette tilfellet bestemor) også får lov å ha meninger om hvilken løsning man ville foretrukket?
Jeg går ut fra at du ikke synes det barnet som er født med assistert befruktning er annenrangs, hvorfor går du da ut fra at andre som uttrykker meninger om hvilken måte de synes er greiest å lage barn på ser ned på barna som ikke er laget på "ordinært" vis?

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

jo, litt. Jeg syns som Mim at det er vanskelig å tolke det som noe annet enn at adopterte/surrogatbarn er annenrangs.

Jeg ser ingen grunn til at du skal tolke noe som helst. Det burde holde i massevis å bare lese det jeg skriver.

[Harriet Vane]

Rine. Du er på tur her. Du sa i ditt første innlegg at du ønsket å bli bestemor på den gode gammeldagse måten fordi det å få barnebarn av eget kjøtt og blod var det beste. Mine barn er av eget kjøtt og blod, men det er underordnet, ettersom jeg mener foreldreskap og omsorgsansvar konstitueres av annet enn biologi. Hvis du var ørlite empatisk, så hadde du kanskje hatt en idé om hvor slitsomt det er å ikke kunne lage barn med et enkelt hopp i halmen.

Det "hva ville DU helst valgt, om du kunne velge"-scenariet ditt, viser jo hvor lite du ser ut til å skjønne av dette. Hva tror du liksom? At folk utreder, kjører gjennom forsøk etter forsøk etter forsøk fordi de synes det er så GØY?

Det er jo fordi man virkelig virkelig ønsker seg et barn, et lite menneske å kunne gi omsorg, ikke noe annet. Homo eller hetero, ønsket er det samme og kanskje er det mye bedre for barn å være så etterlengtet som disse er, fremfor mange av barna som er laget på gamlemåten.

Det er ikke greit at noen, særlig ikke bestemødre, har noen som helst meninger om hvilken produksjonsmetode som er å foretrekke. Fordi det er ikke bare å velge for ganske mange av oss. Jeg har selv foreldre som -før vi måtte slite pga skader Ullevål sykehus påførte meg under fødsel #1- mente at barn laget vha "kunstig befruktning" var annenrangs unger, unger det var noe feil med, fordi at dersom folk ikke kan få barn via gamlemetoden så er det naturens måte å si fra på. Og der er visst du også?

Hvis du bruker de neste tyve årene på å hoste opp litt empati og forståelse, så vil du etterhvert skjønne at svaret på ditt spørsmål: "er det ikke da greit om et annet familimedlem (i dette tilfellet bestemor) også får lov å ha meninger om hvilken løsning man ville foretrukket?" er et rungende NEEEEEEI! det har du ingenting med å mene noe om så noen hører det.

[rine]

Jeg mener det jeg vil, og gjerne så noen hører det også. Jeg synes du er såpass på blåbærtur her at jeg ikke engang gidder å kommentere alt du skriver, men denne kan jeg gjerne ta: Hva i all verden har mine manglende kunnskaper om IVF- befruktning med saken å gjøre? Jeg har mer enn nok kjennskap om emnet til å skjønne at det kan være en slitsom og kjip greie.
Jeg ønsker egentlig bare at du svarer meg, dønn ærlig, på ett spørsmål:
Ville det vært hipp som happ for deg personlig om ditt barn ble adoptert eller ble til ved ved assistert befruktning. For du hadde også valget, ikke sant? Hva gjorde at du landet på IVF før adopsjon? Jeg tror nemlig at du også først ønsket å prøve å få et barn som var ditt eget "kjøtt og blod", (jeg går ut fra at det er begrepet i seg selv du blir støtt over, men egentlig snakker vi bare om potato-potato) og jeg kan ikke se noen forskjell whatsoever i at jeg sier at jeg som bestemor ville foretrukket det samme.

[apan]

Nå synes jeg ærlig talt du overreagerer, Mim. At man som bestemor kan foretrekke at barna slipper å gjennomgå assistert befruktning eller en adopsjonsprosess for den saks skyld, er da på ingen måte det samme som at DE personlig foretrekker den ene eller andre produksjonsmetoden? Selv om DU har opplevd det, er det da ikke sånn for alle. Jeg er ganske sikker på at min mor skulle ønske vi hadde sluppet å bruke IVF for å få nummer 2 - selvfølgelig! Det skulle jeg jo ønske selv også. Ikke fordi hverken min mor eller jeg mener at produktet er dårligere av den grunn, men ganske enkelt fordi det er pesete.

Jeg føler meg i min fulle rett til å håpe at mine barn får barn lettvint og greit. Det betyr da ikke at jeg personlig FORETREKKER den ene eller andre produksjonsmetoden, det er bare fordi jeg ønsker at ting og tang skal gå greit for dem. Jeg HÅPER jo ikke de skal få kjærlighetssorg ørten ganger, ha dysleksi, få dårlige karakterer, slite med å få jobb, ha omgangssyke hvert år, tape en budrunde om drømmeleiligheten heller (for å nevne noe, som overhode ikke har noen sammenheng med hverandre...)- men selvfølgelig kommer noe av dette til å skje.

[Sitron]

Jepp, Mim må trekke til seg tærne en smule.

[shute]

Jeg skjønner hva rine sier, selv om begrepet "ordentlig bestemor" kanskje var et litt uheldig ordvalg sånn til å begynne med.

:ivf-homo:

[Lisa]

Jeg synes også ordet "ordentlig bestemor" sier ganske mye om det man egentlig mener.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg skjønner hva rine sier, selv om begrepet "ordentlig bestemor" kanskje var et litt uheldig ordvalg sånn til å begynne med.

:ivf-homo:

Ja, jeg tenkte over det mens jeg skrev det også. Var derfor jeg brukte hermetegn. Jeg er iallfall ærlig som sier rett ut at jeg tenker og føler slik. Utallige par på IVF-opplegg, som ikke engang vurderer adopsjon før alt annet er prøvd ut og fosterbarn som venter i årevis på å bli plasserte; ikke kom og fortell meg at dette ikke indikerer at kjøtt og blod-tanken er ganske godt befestet i de aller fleste av oss. Jeg tror likevel ikke at de fleste går rundt og tenker at adoptivbarn er annenrangs mennesker. Jeg gjør iallfall ikke det, og jeg liker ganske dårlig at Mim insinuerer det.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg ønsker egentlig bare at du svarer meg, dønn ærlig, på ett spørsmål:
Ville det vært hipp som happ for deg personlig om ditt barn ble adoptert eller ble til ved ved assistert befruktning. For du hadde også valget, ikke sant? Hva gjorde at du landet på IVF før adopsjon?

jeg skal svare deg dønn ærlig:
Jeg har ikke hatt IVF, jeg hadde kun en eneste enkel AIH, som er inseminasjon med mannens sperm. Det eneste som hindrer meg i å bli gravid på vanlig vis er en mengde arrvev og sammenvoksinger pga en lei infeksjon i keisersnittet etter nummer en. dermed gikk vi for enkleste, raskeste og billigste mulighet. Jeg hadde tatt samtlige AIH + tre IVF + adopsjonskø og lån for å få det barnet jeg så inderlig ønsket meg.

Adopsjon ble ikke valgt som første valg, ettersom det er dyrt, tidkrevende og styrete, mens legene jeg var i kontakt med mente (og hadde rett) at dette var enkle greier å fikse opp i. Den verste perioden var egentlig den perioden fra vi hadde prøvd et år til utredningen var ferdig, etterpå var det kjapt og greit.

Hadde adopsjon vært raskere og rimeligere, ville vi like gjerne ha gått for det. Mindre bekkenløsning, vektøkning og morgenkvalme.

Jeg har blitt gravid på vanlig vis og ved assistanse og det er fordeler og ulemper ved begge måtene. Faktisk. Jeg synes uansett ikke noen andre har noe med å mene noe som helst om hvordan mine barn er produsert.

[Dronningen]

Jeg hadde nok ikke ledd av sånne kommentarer, men det hadde nok ført til en diskusjon umiddelbart tror jeg.

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men seriøst, jeg tør liksom ikke tro at folk virkelig har slike holdninger i 2010, men greit å få en liten realitetssjekk og en vekker, ja.

Det er utrolig hva folk kan tro selv i dag. Selv med kunnskap og forskning rundt kjønn, seksualitet og hva man tiltrekkes av, så henger så mye piss igjen fra "gamledager".

Bare det med å bruke rosa. Den fantastiske farge som ingen skal få gå med. Går jenter i den så følger man strømmen og skaper jåledukker. Men går gutten i den så kan han bli homo. Utrolig mange kommentarer vi har fått på at sønnen vår får i rosa t-skjorter eller skjorter. Og han som er så lyshåra og fin i den fargen.

Men man ser det jo ofte her inne i tråder, uten at det sies direkte. Den skepsis til å la gutter leke med "jenteleker" f.eks. Noen vegrer seg faktisk mot å kjøpe sånt. Hvorfor det? De skal ikke eksponeres for sånt. Det stilles spørsmål ved det som om det var en sjanse å ta? For tenk om???

Mens hos andre er man mer bevisst at de skal ha leker som viser flere sider av livet.

Nei det er jo såre enkelt å forklare. Noen liker gutter og noen liker jenter. Man kan ikke gjøre noe fra eller til, men jeg håper at vi klarer å legge fram dette såpass naturlig for ungene, at hvis noen av dem skulle være homofile, så ville de våge å si det til oss og ha tiltro til at vi ville støtte dem.

Men man ønsker jo dem enklest mulig liv på alle måter. Så klart ser jeg den. Men sånn sett er man jo redd for samfunnet og gamle myter og fordommer, og ikke legningen i seg selv.

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Nå ja, jeg kjenner homofile som har biologiske barn. Opptil flere.

Jepp, og plutselig blir det ikke så rart lengre når man kjenner noen og ser at de ser da vitterlig ut som og oppfører seg som "oss andre".


Og angående det med å følge svangerskap så har jeg faktisk ikke tenkt tanken på at det skulle være viktig for meg på en slik måte. Men kanskje det kommer om en 20 år?

[Harriet Vane]

Det var "ordentlig bestemor" og "kjøtt og blod" som fikk det til å tilte for meg, i hvertfall. Makan til tåpelig ordvalg.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

JUtallige par på IVF-opplegg, som ikke engang vurderer adopsjon før alt annet er prøvd ut og fosterbarn som venter i årevis på å bli plasserte; ikke kom og fortell meg at dette ikke indikerer at kjøtt og blod-tanken er ganske godt befestet i de aller fleste av oss.

Adopsjon er veldig veldig veldig mye dyrere enn assistert befruktning. Ventetiden er kjempelang. Og det er IKKE enkelt-penkelt å ta i mot et barn som har som sin første erfaring i livet å være uønsket. det byr på en god del utfordringer i fht tilknytning. Men at foreldre vurderes av barnevernet før de får ha barn er en tanke som besnærer meg, ja.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg synes uansett ikke noen andre har noe med å mene noe som helst om hvordan mine barn er produsert.

Greit nok. Men jeg synes at jeg bør få lov til å tenke noe (for det er tankene mine om emnet jeg presenterer) om hva jeg ville sett på som det enkleste og greieste for mine barn når den tid kommer. Det er veldig langt fra å si at jeg ville synes den greieste løsningen er å få barn på gamlemåten (jeg har allerede nevnt flere ganger at dette er mine egne, høyst egoistiske tanker, ja?) og å uttale seg om hva homofile og ufrivillig barnløse bør gjøre. Tror du ikke at jeg skjønner at jeg selv er priviligert som faktisk hadde et valg? I det store og hele sier og mener jeg veldig lite om andres måte å få barn på, men når det gjelder egne barn, må det være lov å ønske seg at også dette skal foregå på enklest mulig måte? Jeg kommer uansett ikke til å bli en tanketom bestemor som mener og synser høylydt om så sårbare ting som det å ikke kunne få barn tross alt er, men at jeg kommer til å ha ønsker- inni meg- når den tid kommer- og jeg ser ikke helt at det gjør meg til et lite empatisk menneske...

[Harriet Vane]

Jeg ser ikke helt for meg at du er typen som ikke gror en temmelig solid lever som du vil la snakke rett fra nesten hele tiden.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg ser ikke helt for meg at du er typen som ikke gror en temmelig solid lever som du vil la snakke rett fra nesten hele tiden.

Nja, hvorfor skulle hun det? Er det ikke ganske vanlig at mange bruker nettet til å skrive om både meninger, følelser og tanker som man kanskje ikke snakker om in real life? At personer kan være veldig ulik nettversjonen av seg selv. Vi former jo oppfatningen av andre ut fra hva de presenterer, og på nettforum mangler jo den hemmende ansikt-til-ansikt-faktoren som gjør at folk kanskje ikke sier ting til vanlig. Man har ikke noe ansvar her, ingen konsekvenser eller ubehagelige møter i etterkant. Da sier folk mer og våger å være mer ærlig.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg ser ikke helt for meg at du er typen som ikke gror en temmelig solid lever som du vil la snakke rett fra nesten hele tiden.

Det kommer an på hvor mye lever jeg har igjen når den tid kommer...

Nei, seriøst. Jeg snakker ofte rett fra levra RL også, men jeg er ikke den personen som synser høyt om når venner bør få barn, hvor tette de bør være, om de bør ha to eller tre, osv. Jeg holder stort sett tanker om privatlivet til folk for meg selv, tro det eller ei.

Og du selv da, du står som regel ikke med lua i hånden her inne, du heller, ser ikke for meg at du kommer til å gjøre det som bestemor heller.

[Floksa]

Jeg har også en pynter.
Om noen komenterer på den måten ( det har hendt) så svarer jeg bare:
gjør det noe da?
Har aldri opplevd at de har fulgt opp

[Chablis]

Borte.