Hvorfor er mat- og måltidskos så innmari viktig?

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg tror aldri jeg har reist på storbyferie for å spise. (Jeg kan faktisk ikke huske ett eneste måltid jeg spiste i NY. )

Jeg kan huske flere måltider i NY. Det første var da jeg kjøpte ett pizzastykke ved Empire State Building. Jeg tenkte å kjøpe tre - man blir ikke mett av ett og jeg var innmari sulten. Men det gikk ikke å bære så jeg kjøpte ett med intensjon om å kjøpe flere. Jeg spiste meg veldig mett og kastet resten. På en annen restuarant fortalte kelneren at de la sin ære ned i at når folk hadde spist alt de greide så skulle det ikke syns at det var tatt av tallerkenen.

Og det tredje er biffmiddagen på julaften på et av byens beste steakhouses. Ufattelig dyrt (etter min standard, ikke Tjorven sin), med tre kelnere bare til oss, og det beste stykke kjøtt jeg har spist noensinne. Nydelig.

Ellers kan jeg gjerne huske matopplevelser. En lunsj i Monaco i mer-enn-eksklusiv-pluss-mer-klassen kommer jeg neppe noensinne til å glemme. Det var fantastisk.

Eller første møte med italienske tomater i Italia. Modnet av sol. Eller vin, brie og tomat i solnedgang på rivieraen. Jepp. Mat kan gi glede.

[Storm]

A moment on the lips, a lifetime on the hips. Ikke si man ikke har langvarig glede av god mat.

Ellers er jeg som Toffen. Høydepunktet på ferie (uten barn vel og merke, selv om vi prøver da også) er å spise gourmetmat. Og vi spiser på gourmetsteder i Oslo også, sånn to-tre ganger i året.

[apan]

Jeg husker veldig mye av hva jeg har spist, og hvor. Ikke bare gourmetmat, jeg husker første stedet jeg smakte saftpapp som barn, hvor jeg fikk is og slikt. Jeg synes også god mat er en del av det å være på ferie nå, det trenger ikke være gourmet, men et koselig sted og ok servering. For meg gir det også masse glede å ha en skål potetgull i dette øyeblikk . Men likevel har jeg ikke noen problemer med at en del av hverdagsmaten er ganske kjedelig. Jeg synes ikke det er det som lager stemning og lykke i hverdagen, heller kjedelig mat som vi har tid til og samles rundt enn spennende hverdagsmat som vi nesten ikke rekker å spise sammen fordi den tar så lang tid å lage.

[Hasselnøtt]

Jeg husker ett måltid i NY, men det var pga settinga, personalet og hvordan middagen forløp. Har ikke den fjerneste idé om hva vi faktisk spiste.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Jeg er et sansemenneske. Jeg elsker å kjenne nye smaker eksplodere i munnen min, og sende masse nye beskjeder til hjernen, og kroppen, og kjenne gleden strømme gjennom meg over å kjenne smaken av god mat. Når maten er god, så grunnkoser jeg meg. Jeg kan føle meg skikkelig gjennomlykkelig av å kjenne smaken på ny mat som jeg aldri har spist før, eller over at måltidet jeg laget i dag smakte enda bedre enn sist gang jeg laget det!

Men det er jammen sjelden jeg føler dette ved middagsbordet hjemme en tirsdag.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Men det er jammen sjelden jeg føler dette ved middagsbordet hjemme en tirsdag.

Da skulle du spist hos oss på tirsdag som var. Vi hadde pasta med kremet kyllingsaus (som inneholdt store mengder soltørket tomat pg parmesan). Ungene slikket kjelen til slutt. Og dette er en ganske vanlig tirsdagsmiddag hos oss.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Da skulle du spist hos oss på tirsdag som var. Vi hadde pasta med kremet kyllingsaus (som inneholdt store mengder soltørket tomat pg parmesan). Ungene slikket kjelen til slutt. Og dette er en ganske vanlig tirsdagsmiddag hos oss.

Jeg er ikke like sikker på at mine barn ville gjort det samme, de er ikke så alt for entusiastiske ift middagsmat.
Men altså, jeg tror nok at jeg ville tenkt at feks den retten er god. Men kanskje er mat sjelden mer enn det for meg.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Da skulle du spist hos oss på tirsdag som var. Vi hadde pasta med kremet kyllingsaus (som inneholdt store mengder soltørket tomat pg parmesan). Ungene slikket kjelen til slutt. Og dette er en ganske vanlig tirsdagsmiddag hos oss.

Det er ikke lov å skrive sånt uten å komme med oppskrift.

[livit]

He, he.. dere skulle også vært hos oss på middag på onsdag da vi hadde chicken tikka masala med nan-brød og guttungen omtrent sleiket steikepanna for saus Vi elsker mat og godt opplevelser rundt matbordet, jeg er også vokst opp med en stor familie, inkl fettere, kusiner, tanter og onkler som alltid satt mange sammen til bords og vi spiste og koste oss. Jeg har heller aldri tatt skade av denne mat-kosen. Første tingen min datter sa var nam-nam.. det sier vel litt...

[Mistral]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Som en som strengt tatt ikke er noen stor matelsker under jeg meg: Hvorfor er det så viktig? Synes dere som har det sånn at vi som ikke har det sånn skal etterstrebe det? Lider man noen mangler dersom man tenker at mat er mat og la oss spise, bli ferdige og gjøre noe annet?

Lider gjør du neppe, og hva andre bør strebe etter skal jeg ikke blande meg opp i, men mennesker som ikke er interesserte i mat går jo glipp av så utrolig mange gleder! Det gjør forsåvidt sikkert jeg også - det er jo mye jeg gir blaffen i som gir glede og mening i andres liv (fotball, for eksempel). Forskjellen er kanskje at mat må man ha uansett, og da er det deilig å virkelig kunne nyte og ha glede av maten.

Opprinnelig lagt inn av livit, her.

Jeg har heller aldri tatt skade av denne mat-kosen.

Jeg tror ikke noen mener at det er skadelig å kose seg med mat, altså. Det Esme snakket om var å unngå å bruke mat som belønning, og der er jeg veldig, veldig enig med henne - selv om jeg også syns det er vanskelig å la være.

Jeg er muligens miljøskadd etter ti år i ett av verdens mest matinteresserte land, men jeg kan knapt forestille meg noe traurigere enn å ernære seg av piller. Mat er nytelse, kultur, kreativitet, samvær, helse og så mye mer. Jeg elsker å lage mat og jo flere som kan nyte den sammen, jo bedre.