Det jeg ser som problemet med Knausgård

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Jeg har ikke lest noe av Knausgård, men jeg har fått med meg at han skriver om seg selv og menneskene i livet hans. Jeg ser at mange er motstander av dette, og jeg kan jo se hvorfor. Det jeg lurer på er; er dette verre en det som foregår på endel blogger rundtomkring?

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Det kan man selvsagt spørre seg om, og jeg synes også det er en relevant sammenligning. Og vi har jo blogger her på FP også, hvor vi til tider kan bli ganske utleverende. Mange holde jo en mest mulig anonym stil, og lukker bloggen for innsyn. Sånn sett blir det jo noe annet å trykke det opp i tusenvis av eksemplarer fritt for alle å lese.

Jeg har en dypt personlig blogg. Min mor vil ikke like å lese den. Det er dog heller ingen fare for at min mor kommer til å lese den all den tid den er lukket og jeg sorterer hvem som får lese den. Om jeg hadde gitt ut de samme tekstene i bokform så ville en hel del av det jeg skriver i min blogg gått Knausgård en høy gang.

Men igjen - det er forskjell på hva som er greit å dele med venner og hva som er greit å dele med verden.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men ærlig talt: spiller det noen rolle hvorvidt han utleverer seg selv mer enn andre? Og spiller det noen rolle hvorvidt han er den stakkars misforståtte, nå selvransakede martyren eller om han er en selvsentrert overkjørende drittsekk? På det faktum at han utleverer intime situasjoner med andre, identifiserbare mennesker? For det er jo det som er kjernen.

For noen er det det som er kjernen, for andre er det jo den litterære stemmen til Knausgård. Og den er det vanskelig å diskutere uten å ha lest bøkene, men det er klart at man kan mene noe om det at han utleverer andre mennesker uten at man har lest en linje. Og jeg tenker at de to tingene har ikke noe med hverandre å gjøre - egentlig. En forfatter er stemmen sin for veldig mange lesere - ikke sin egentlige person. Det er som meg som har et crush på Hugh Jackman fordi han spiller Wolverine (som jeg har elsket som figur siden jeg var pre-tenåring). Jeg kan jo ingenting om personen Hugh Jackman, men som Wolverine er han fantastisk! Eller det motsatt eksemplet: Sjonkel Rolf som jeg husker fra min barndom som "verdens hyggeligste person". Det er vel ikke samme inntrykket jeg sitter igjen med etter Trond Kirkevaag sin biografi om forholdet til faren.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Fantastisk litteratur?

Ja, jeg synes Knausgård skriver veldig bra. Han treffer ikke meg, men det er ikke fordi han ikke skriver bra.

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Det er denne posisjonen her jeg ikke kan være enig med. At noe er god litteratur er ikke for meg en akseptabel unnskyldning for å gjøre uetiske handlinger.

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig. Hadde det vært OK hvis han bare skrev om faren (som jo er død)?

Opprinnelig lagt inn av Heilo

Og altså, det er forskjell på å skrive fiksjon på grunnlag av ting man har opplevd eller hørt om, og å skrive en kvasiroman som man hevder er sann.

Hva med Herbjørg Wassmo? Jeg regnet med at hun var utsatt for seksuelle overgrep lenge før hun fortalte det i media - hvor vanskelig var det egentlig å skjønne det?

DM: Jeg synes ikke forskjellen mellom blogger og bok er så stor, men det er klart, ut fra det lille jeg har lest av Knausgård er han veldig detaljert utleverende. Jeg har i alle fall aldri lest en blogg som er så ... hva skal jeg si ... at detaljene viser helheten. (Glimtvis, i alle fall. Jeg elsker slike bøker hvor du plutselig skjønner alt i en setning. Og det er det jeg ikke liker med Knausgård sin stemme. For mye prat, rett og slett.)

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Jeg har ikke lest noe av Knausgård, men jeg har fått med meg at han skriver om seg selv og menneskene i livet hans. Jeg ser at mange er motstander av dette, og jeg kan jo se hvorfor. Det jeg lurer på er; er dette verre en det som foregår på endel blogger rundtomkring?

Jeg synes vel det er mye av det samme. Om man skal skrive om andre på bloggen sin så bør man anonymisere og ikke skrive fullt navn. Så kommer det an på om annen praksis enn dette er mer eller mindre forståelig. En mor som skriver fornavnet til barnet sitt er mer forståelig og ok enn en som offentliggjør fullt navn på en nabo som de har vært i krangel med, eller f.eks navnet på læreren til barna sine.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

http://www.aftenposten.no/kul_und/li...cle3837954.ece

Endelig var det noen som sa noe om hvordan det føles når noen forteller ens egne innerste hemmelige ting i en bok uten å ta hensyn til at hans valg om å si alt ikke er et valg de andre som brettes ut er enige i.

Jeg har ikke sansen for Knausgård og det han har gjort. En ting er at bøkene er så kjedelige at det er mer spennende å se maling tørke. Jeg må innrømme at jeg ga opp litt uti nummer to av ren kjedsomhet. En annen ting er at dette ikke er mye ålreit mot de som avsløres og utleveres uten å ha gjort noen verdens ting galt annet enn å vise denne fyren tillit og kjærlighet.

Da holdt du ut lenger enn meg, jeg glapp litt over halve første boka. Har ikke planer om å lese en setning til.

Om noen stiller ut svært estetisk vakre bilder av barns underliv - er det greit? Jeg syns ikke det er greit. Om det er de vakreste bildene som noensinne er tatt - det er ikke greit. Om det er kunst så høyt opphevet at man blir stående og synge salig og tro på at Gud finnes - fremdeles tvert nei.

Det å lage kunst forsvarer ikke å behandle folk virkelig dårlig.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Om noen stiller ut svært estetisk vakre bilder av barns underliv - er det greit? Jeg syns ikke det er greit. Om det er de vakreste bildene som noensinne er tatt - det er ikke greit. Om det er kunst så høyt opphevet at man blir stående og synge salig og tro på at Gud finnes - fremdeles tvert nei.

Så du misliker også Herbjørg Wassmo sitt forfatterskap? Hun er jo også grusomt utleverende om faren som misbrukte henne seksuelt.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Så du misliker også Herbjørg Wassmo sitt forfatterskap? Hun er jo også grusomt utleverende om faren som misbrukte henne seksuelt.

Jeg har ikke lest det hun har skrevet om dette, ei heller fått med meg noen debatt rundt dette. Det er dermed noe jeg foreløpig ikke har noen mening om. Har hun beskrevet sin fars overgrep mot seg i detalj?

Jeg mener det er noe annet forøvrig, å skrive om en urett noen har begått fremfor å utlevere andre som ikke har gjort annet enn å være glad i en. Sånn uten å kjenne Wassmos sak, og rent som prinsipp.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har ikke lest det hun har skrevet om dette, ei heller fått med meg noen debatt rundt dette. Det er dermed noe jeg foreløpig ikke har noen mening om. Har hun beskrevet sin fars overgrep mot seg i detalj?

Jeg husker ikke hvor detaljert hun skrev i de bøkene jeg har lest (det er så lenge siden jeg leste dem). De bøkene jeg har lest har jo også vært rene romaner hvor hun har "brukt" sine opplevelser men i en oppkonstruert verden. Den boken som er rent selvbiografisk har jeg ikke lest (100 år). Her er en link til et intervju av Wassmo i forbindelse med boken.

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Ja, altså, det ER jo lov å ha forskjellig smak, også litteraturmessig. Jeg bare tilhører de lite fantasifulle menneskene som blir geniunt overrasket når noen ikke liker ting jeg mener må være objektivt bra.

Ja, asså, jeg skal ikke komme her og gjøre krav på den objektive sannheten kjenner jeg. Men ut fra min mening er det utrolig mye møl i det jeg har lest.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg husker ikke hvor detaljert hun skrev i de bøkene jeg har lest (det er så lenge siden jeg leste dem). De bøkene jeg har lest har jo også vært rene romaner hvor hun har "brukt" sine opplevelser men i en oppkonstruert verden. Den boken som er rent selvbiografisk har jeg ikke lest (100 år). Her er en link til et intervju av Wassmo i forbindelse med boken.

Det blir veldig annerledes om man skriver en roman hvor man trekker inn enkelte egne erfaringer som heller ikke i utgangspunktet er tilkjennegitt hvor kommer fra eller om det kommer fra noe overhodet - og på å brette ut så detaljert om et navngitt menneske i noe man hevder er sannhet og et temmelig uhildet referat fra Sånn Det Skjedde.

Det eneste ekskona og de andre kunne gjort med Knausgård var å gå med i hans prosjekt og ta sak for sak og gi sin erfaring. Med andre ord - blottstille seg enda mer fullstendig enn han allerede har tvunget dem til.

[Teflona]

At kona godkjente navnebruken, er jo sant, men hun trodde alle andre også gjorde det. Sånn sett ble hun litt lurt, noe hun fant ut i etterkant.

[Candy Darling]

Jeg har et veldig uavklart forhold til disse bøkene. At det er stor litteratur, er etter min mening hevet over en hver tvil. Både i kraft av de åpenbare litterære kvalitetene, språklig og fortellermessig (og jeg blir veldig overrasket over at noen som har lest 1,5 bok kan mene noe annet), men også nettopp fordi det redefinerer og utfordrer hele romanen som sjanger. I det hele er jeg veldig enig med Kasia.

Samtidig er det liten tvil om at det appellerer mye til kikkermentaliteten, også min. Jeg liker ikke meg selv når jeg liker bøkene hans, på en måte. Det er derfor jeg bare har lest to bind så langt. Det blir nok et til.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg synes oppriktig synd på de som Knausgård har utlevert. Tenk dere selv da, om dere hadde blitt utlevert på den måten. Og så fått høre "Ja, men han skriver jo så godt" "Jamen, han skriver da ikke bare pent om seg selv heller, daah" etc. Man blir utlevert og folk gir faktisk jamt blanke, og priser en fyr som oppfører seg som en dritt bare fordi han er ærlig på at han er en dritt.

Om man ikke tar inn over seg hvor ubehagelig dette kan føles for de som har blitt utlevert, vel jeg synes det er uempatisk faktisk. Det blir som å se på noen gjøres narr av, det tause flertall som står og glor og heller hyller den som gjør en urett.

Jepp.
Man kan ikke gjøre hva som helst mot andre mennesker om man er i krig med dem engang. Selvsagt kan man ikke det om man skal lage kunst heller.

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg har et veldig uavklart forhold til disse bøkene. At det er stor litteratur, er etter min mening hevet over en hver tvil. Både i kraft av de åpenbare litterære kvalitetene, språklig og fortellermessig (og jeg blir veldig overrasket over at noen som har lest 1,5 bok kan mene noe annet), men også nettopp fordi det redefinerer og utfordrer hele romanen som sjanger. I det hele er jeg veldig enig med Kasia.

Samtidig er det liten tvil om at det appellerer mye til kikkermentaliteten, også min. Jeg liker ikke meg selv når jeg liker bøkene hans, på en måte. Det er derfor jeg bare har lest to bind så langt. Det blir nok et til.

Jeg er ikke litteraturkritiker eller særlig glup på litteratur. Men jeg har ihvertfall lest halvannen bok og jeg synes det er helt elendig. Virkelig. Det er gitarronking med teksteditor. Det er rett og slett ganske traurige greier.

Joda - han greier å fortelle en historie. Men det er en overdreven bruk av effekter for å fortelle noe som er ufattelig kjedelig som ikke tiltaler meg.

[Candy Darling]

Ja, altså, det ER jo lov å ha forskjellig smak, også litteraturmessig. Jeg bare tilhører de lite fantasifulle menneskene som blir geniunt overrasket når noen ikke liker ting jeg mener må være objektivt bra.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg synes oppriktig synd på de som Knausgård har utlevert. Tenk dere selv da, om dere hadde blitt utlevert på den måten. Og så fått høre "Ja, men han skriver jo så godt" "Jamen, han skriver da ikke bare pent om seg selv heller, daah" etc. Man blir utlevert og folk gir faktisk jamt blanke, og priser en fyr som oppfører seg som en dritt bare fordi han er ærlig på at han er en dritt.

Nå er jo jeg ikke ferdig med første bok enda, men der er det jo faren han utleverer. Og jeg vet ikke om jeg mener at Knausgård skylder faren å ikke utlevere ham? Faren er alkoholiker og Knausgård skriver at han ble slått og skjelt ut Nå vet jeg jo rett og slett ikke hvordan ting blir videre i serien (jeg vet ikke om jeg skal lese mer heller), men hvis han har tenkt å beskrive seg selv som ektemann (biografisk sett) så tror jeg nok at kona må med. Men det kan selvfølgelig godt hende han er skikkelig ekkel og utleverende mot henne, jeg vet ikke.

Som sagt så vet jeg ikke om jeg synes "Min kamp" er verre enn "Kom ikke nærmere. Jeg og far" av Trond Kirkvaag.

[Katinka]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Ja, altså, det ER jo lov å ha forskjellig smak, også litteraturmessig.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Tosse, her.

Ikke nødvendigvis tilrådelig, da. Det skulle tatt seg ut.

[Røverdatter]

Jeg syns forsåvidt ikke at han utleverer noen på en uempatisk eller ondskapsfull måte. Jeg har i grunnen aldri heller tenkt noe særlig over Tonje som noe annet enn en biperson i romanen. Han skriver om forholdet deres og om hvor fantastisk hun er, og det at hun var utro var ikke noe som rystet eller gjorde varig inntrykk på meg. Men jeg ser jo at andre kan mene annerledes om utroskap enn meg og at det kan virke som en mer krenkende avsløring for andre enn for meg. Men derfra til å forkaste hele romanprosjektet fordi det kan oppleves som uempatisk og krenkende...

Jeg ser også helt klart parallellen til Herbjørg Wassmo og en rekke andre som har skrevet om overgrep av omsorgspersoner og i ekteskap. Selv om overgripere i et rettferdighetsperspektiv kan fortjene å bli utlevert i all sin ondskap, så er det jo langt flere enn selve overgriperen som vil rammes også i slike romaner. Hele forfatterens nettverk blottstilles i noen grad. Og jeg syns egentlig i prinsippet at det er like krenkende og uetisk som det Knausgård driver med, men at disse bøkene derfor bør forkastes...

Tror ikke det altså.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men så handler heller ikke denne diskusjonen egentlig om hva bøkene handler om. Diskusjonen dreide seg i utgangspuntket om hvorvidt det er greit å utlevere folk under påskudd av å kalde noe for kunst.

Jeg reagerte på at betegnelsene "søppel" og "sosialpornografi" ble brukt av folk som ikke hadde lest boken.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men det er aldeles ikke arrogant å uttale seg om de etiske sidene ved boken, det er jo helt uavhengig av litteraturen.

Jeg synes faktisk man må lese boken for å få tak på forholdet mellom "utleveringen" og de store/viktige sidene ved boken. Jeg mener, som noen her sa, at utleveringen ikke er stygg og kynisk og at ingen personer blir utlevert på en utidig måte, bortsett fra Knausgård selv, da.Han skriver mye pent om både kona og ekskona og det lille ufordelaktige som kommer fram, bidrar ikke til å sverte dem på noen som helst måte. Kona er fremdeles gift med han, og ekskona ville ikke forandre noe i manus fordi hun mente det ville ødelegge prosjektet hans. Karakteristikkene av faren er selvfølgelig i en særklasse, men sånn sett synes jeg boka til Kirkvaag var verre siden hans far var en offentilg person.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er faktisk ikke arrogant å uttale seg generelt om bøker som er utleverende nei, så lenge kritikken er litteraturuavhengig. Man kan ha en prinsipiell grunn til å mislike slike bøker, akkurat som at man man mislike porno eller snuff på prinsipielt grunnlag.

Og det var du som begynte med personkarakterisitikker så bare ta og ro deg ned, det var svar på tiltale.

Jeg kan faktisk ikke huske at jeg karakteriserte deg.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Om man ikke tar inn over seg hvor ubehagelig dette kan føles for de som har blitt utlevert, vel jeg synes det er uempatisk faktisk. Det blir som å se på noen gjøres narr av, det tause flertall som står og glor og heller hyller den som gjør en urett.

Igjen, du bør lese boken for å uttale deg om hvilken urett som evt. blir begått.

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg syns forsåvidt ikke at han utleverer noen på en uempatisk eller ondskapsfull måte. Jeg har i grunnen aldri heller tenkt noe særlig over Tonje som noe annet enn en biperson i romanen. Han skriver om forholdet deres og om hvor fantastisk hun er, og det at hun var utro var ikke noe som rystet eller gjorde varig inntrykk på meg. Men jeg ser jo at andre kan mene annerledes om utroskap enn meg og at det kan virke som en mer krenkende avsløring for andre enn for meg. Men derfra til å forkaste hele romanprosjektet fordi det kan oppleves som uempatisk og krenkende...
.

Enig.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg reagerte på at betegnelsene "søppel" og "sosialpornografi" ble brukt av folk som ikke hadde lest boken.




Jeg synes faktisk man må lese boken for å få tak på forholdet mellom "utleveringen" og de store/viktige sidene ved boken. Jeg mener, som noen her sa, at utleveringen ikke er stygg og kynisk og at ingen personer blir utlevert på en utidig måte, bortsett fra Knausgård selv, da.Han skriver mye pent om både kona og ekskona og det lille ufordelaktige som kommer fram, bidrar ikke til å sverte dem på noen som helst måte. Kona er fremdeles gift med han, og ekskona ville ikke forandre noe i manus fordi hun mente det ville ødelegge prosjektet hans. Karakteristikkene av faren er selvfølgelig i en særklasse, men sånn sett synes jeg boka til Kirkvaag var verre siden hans far var en offentilg person.



Jeg kan faktisk ikke huske at jeg karakteriserte deg.



Igjen, du bør lese boken for å uttale deg om hvilken urett som evt. blir begått.



Enig.

Det var jeg som brukte de uttrykkene. Jeg HAR lest boken. En del av neste også. Og du bruker utrykk som stinker osv om det folk har å si. Det er ganske sterk språkbruk det også.
Man trenger forøvrig ikke lese bøkene for å se den urett som begås. Man kan feks lese intervjuet med hans ekskone. Hvor Knausgård selv sier seg helt enig i at han begår urett.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det var jeg som brukte de uttrykkene. Jeg HAR lest boken. En del av neste også. Og du bruker utrykk som stinker osv om det folk har å si. Det er ganske sterk språkbruk det også.
Man trenger forøvrig ikke lese bøkene for å se den urett som begås. Man kan feks lese intervjuet med hans ekskone. Hvor Knausgård selv sier seg helt enig i at han begår urett.

Det var Esme som brukte uttrykket stinker først. :fokuserer på det viktigste: