Smittsom omsorgssvikt

[kie]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Derved så blir et system satt i stand fra skolens side, for å favne alle, veldig vanskelig og veldig urettferdig.

Viktig poeng.
Det atferdpsykologene jeg gikk på kurs hos var aller mest kritiske til i sånne sammenhenger var at det gjerne blir så halvveis i skoler og barnehager. Ikke metodene i seg selv, men hva metodene blir til i praksis når det mangler kompetanse, veiledning og evaluering underveis. Som de sa: Timeout og timeout er to forskjellige ting. Vi kursdeltakerne fikk ikke lov til å bruke timeout før over halvveis ut i kurset. Når valideringen, spesialtid (en-til-en med en voksen der barnet velger aktivitet), positiv forsterkning osv. var på plass. Vi surfet lett gjennom dette, for dette hadde vi jo prøvd å gjøre stadig mer av i årene før. Uten at det hadde virket. Når man da begynner med timeout er det etter grundig opplæring, med rollespill og eksempler. Samt veiledning videre. Barnet selv er også vurdert utifra om disse metodene passer. For barn med visse diagnoser eller en viss skjørhet, vil ikke dette være en god måte. Tvert imot. Osv. Det er altså en helhetspakke og kyndig veiledning til voksne som har gjort hjemmeleksa si på de andre områdene i et par måneder først.

En motsetning til dette kan være eksempelet kurslederen fortalte om for å illustrere at timeout og timeout kan være to forskjellige ting. I en barnehage hadde de nemlig (muligens inspirert av et nannyprogram eller noe sånt) innført timeout. Der ble det gjort slik at barnet som skulle i timeout ble satt på en stol oppå spisebordet og skulle sitte der og skamme seg mens de andre barna lekte rundt. Som kurslederen sa: "Dette er ikke timeout, det er gapestokk".

Det jeg synes jeg ser med programmer og slikt i skolen er at det sjelden følger ressurser med de fine teoriene. Dermed blir hele greia litt half assed og i verste fall destruktivt. En viktig del av forsøket fra artikkelen jeg linket til tidligere her, var jo bl.a. gjennomføringen. Spesielt veiledningen av lærere, informasjon til foreldre, observasjoner underveis osv.

Altså; jeg snakker om innføring av opplegg, metoder osv. Ikke at en og annen lærer er streng, ettergivende, dyktig på å prate med elever osv.

[Polyanna]

Det ER veldig stor forskjell på barn, det er jeg enig i.

Angående "PALS" så har jeg en jente som ikke hadde hatt noen nytte av det, men som hadde likt det kjempegodt (hun er en supergrei jente på skolen, og gjør alt hun skal, og hadde bare sett på dette som en morsom bonus), og en gutt som virkelig hadde kommet inn et kjempedårlig mønster av det. Han er en redelig, ordentlig, ansvarsfull og regelbundet fyr, men temmelig selvrettferdig, opptatt av å vinne, og utrolig pirkete på regelgreier. Han hadde endt opp med å bruke mesteparten av sin tid og sine krefter på å telle poeng, krangle om når poeng ikke var gitt riktig, surmule når han mente det var gjort feil og, ikke minst, kjefte opp andre som ikke gjorde som de skulle. Bare tanken gjør meg helt urven. Det ville brakt frem ALLE hans verste egenskaper, og satt ALLE hans gode egenskaper i bakgrunnen.

[Tjorven]

Jeg har heller ikke bejublet JJ. Derfor syntes jeg det var litt rart at det nettopp var en artikkel av ham som gjorde at vi "knakk koden" på snuppa og fikk det så mye bedre sammen. Vi forsøker etter beste evne å behandle barna våre med den samme respekt som vi ville behandlet en voksen, men måten vi snakker på tilpasses til barnets alder. Snuppa trenger lange årsaksforklaringer. Knerten trenger enkle beskjeder.

Men når snuppa kommer og ber om å få klistremerkeskjema, så får hun det. Det blir en vinn/vinn-situasjon hvor vi begge oppnår det vi ønsker. Uansett hvor feil JJ mener at det måtte være.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ja og nei. Jeg har hatt mange samtaler med fagfolk som mener at også ganske mange "vanlige" barn hadde hatt godt av denne typen oppdragelse. Det er jo ikke slik at det er et klart skille på når et barn er "normalt" og når det har spesielle behov og at den ene typen barn må oppdras slik og den andre typen barn slik. Så kanskje mange ender opp med å prøve for hardt, bare fordi de tror/mener at JJ er det eneste saliggjørende. Og mange vil kanskje ikke torde å prøve noe annet heller, dersom den gjengse oppfatningen er at andre metoder er "horrible".

Jepp!

[emm]

Polyanna: Men slik er begge mine også, supergreie. Men de blir så opptatt av detaljene, enn hvor lite viktige de er. Hulkende: "Læreren sa vi skuhulle ha på gummistøvler, ikkehe dokcboots, så da må du finne støhøvlene! Du mååå mamma!" Jeg vet jo som voksen at hun en dag i april fint kunne ha hatt Dockboots, men de blir så rigide regelryttere av hver minste detalj lærer kommer med. Det er en frykt der jeg ikke liker. Selv jeg på 80-tallet hadde ikke et slik forhold til myndighetspersoner, jeg oppførte meg greit og kom derved greit ut nesten alltid.

Nå er det frykten for den kollektive fordømmelsen om du trår feil, jeg tror de undervurderer justisen på skoleveien eller i skolegården noe så grundig med slike metoder. Som Tallulha sier: Fraværet av belønning vil oppleves som straff. Når vi samtidig sliter med mobbing på skolen synes jeg det er på tide å se på metodene, hva godt gjør de?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Men de blir så opptatt av detaljene, enn hvor lite viktige de er. Hulkende: "Læreren sa vi skuhulle ha på gummistøvler, ikkehe dokcboots, så da må du finne støhøvlene! Du mååå mamma!" Jeg vet jo som voksen at hun en dag i april fint kunne ha hatt Dockboots, men de blir så rigide regelryttere av hver minste detalj lærer kommer med. Det er en frykt der jeg ikke liker.

Oi, så utrolig forskjellig fra snuppa mi. Hun ligger i full krig med barnehagen om påkledning. Hun mener at hennes valg er langt bedre enn det de forlanger at hun skal ha på seg ... og jeg er helt enig med henne. Nå har vi inngått en avtale om at vi slutter å krangle med dem. Nå er det bare et par måneder igjen og så begynner hun på skolen, og der håper vi det ikke er noen som har tid til å blande seg inn i klesvalgene hennes.

[Neket]

De blander seg inn på skolen også altså, hvertfall på SFO. Men man kan be dem om å ikke gjøre det. Jeg ble spurt om min (3. klasse) fikk lov å bestemme selv om hun skulle ha på jakke eller ikke nå som det begynner å bli varmere. Jeg syns det er veldig greit at de spør. Jeg har sagt at hun får bestemme selv, men at hun skal ha på noe vanntett når det regner, og det respekterer de. Før de hadde spurt insisterte de på jakke.

[Polyanna]

Tenk snuppa di i et PALS-system, da, Tjorven!

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

De blander seg inn på skolen også altså, hvertfall på SFO. Men man kan be dem om å ikke gjøre det. Jeg ble spurt om min (3. klasse) fikk lov å bestemme selv om hun skulle ha på jakke eller ikke nå som det begynner å bli varmere. Jeg syns det er veldig greit at de spør. Jeg har sagt at hun får bestemme selv, men at hun skal ha på noe vanntett når det regner, og det respekterer de. Før de hadde spurt insisterte de på jakke.

Nei, gjør de det? Hun er veldig flink og pliktoppfyllende. Hun setter seg ikke i vanndammer og er fryktelig varm av seg. Dessuten blir hun aldri syk. Derfor ønsker hun å ha mindre klær enn det som er vanlig, og det skjønner jeg godt. Å være for varm er skrekkelig ubehagelig.

Vi har tatt opp dette med barnehagen veldig mange ganger. Én av de ansatte har tatt det til seg. Han lar snuppa bestemme selv, mens de andre detaljstyrer noe fryktelig. Det er nok av barn som ikke kan kle på seg, så hvorfor kan de ikke la henne være i fred?

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Tenk snuppa di i et PALS-system, da, Tjorven!

Jeg kjenner ikke til PALS, men ut fra det lille jeg har lest her så tenker jeg bare en ting: Skrekk og gru.

[Adrienne]

Vi har PALS på skolen vår, og jeg synes ikke det er sånn som det blir beskrevet her. Skolen vår gjorde en ekstremt grundig jobb internt først, før de introduserte programmet for elevene, og jeg tror det hjalp. De har fokusert veldig på hva som er grunnreglene for skolen, hvordan ma nvil at man skal oppføre seg mot hverandre, i forhold til høflighet, ryddighet og det å ta ansvar. Det er også en veldig integrert del av undervisningen, og det deles ikke ut PALS-kort i hytt og pine, men som en veldig bevisst handling. For vår skole har det hjulpet veldig på skolemiljøet, men har selvsagt ikke vært det eneste tiltaket de har gjort.

Men det jeg ser som en ulempe ved PALS er at det er designet for å brukes på skoler som har store problemer med miljøet, det er ikke noe enhver skole skal vurdere å innføre. Det er et ganske omfattende program om en vil gjøre det riktig, og brukt for enkelt eller feil så ser jeg godt at det kan slå ut feil.

[Maverick]

Åkei, for å presisere: Hver gang jeg nevner måten jeg oppdrar mine sønner på, er det fordi det funker for guttene og meg. Om det ikke hadde funket hadde jeg gjort noe annet. Verre er det vel ikke?

[Polyanna]

Jeg syns det er så rart at folk ikke leser den biten av JJ som virkelig fremhever hvor viktig det er med tydelige voksne som er krystallklare på egne grenser? Ikke bare for å oppnå noe der og da, egentlig, men også for å være gode rollemodeller for barna, som bare har oss å lære det å sette grenser av. Hvis vi er løse i fisken og utydelige og lar barna overskride grensene våre, så er det både uhensiktsmessig ifht adferd, men enda mer så er vi dårlige rollemodeller på den måten!

[Polyanna]

Ja, det lurer jeg virkelig på med flere her i tråden. Ok, rine innrømmer jo selv at hun misliker ham uten å kunne noe om ham, men det må det da være flere andre som også gjør??

[Tjorven]

Polyanna: det jeg ofte synes er vanskelig er å skjønner når jeg skal være klar på en grense og når det er greit å innse at hennes argumentasjon faktisk holder vann og bør tas til etterfølgelse. Jeg skjønner jo at jeg fremstår som vinglete, men det blir jo for teit å holde på mitt når hun har rett.

[Polyanna]

Balansen mellom å faktisk ha en ordentlig diskusjon der man lytter til og respekterer hverandre, og ombestemmer seg om det er riktig, uten å havne i en situasjon der hver enda, bidige ting skal gjennomdiskuteres før man når igjennom, er en av de greiene som man vingler seg frem til noe noenlunde, syns jeg.

Men jeg hører stadig oftere meg selv si "ikke diskuter alt mulig! Nå bare gjør du som jeg sier!" for tiden...

[Divine]

Vi har fått som tips å ikke diskutere hele tiden, men bare skjære gjennom. Vi forklarer i forkant og med jevne mellomrom innimellom, men vi kan ikke ta den samme diskusjonen fem ganger om dagen. "Sånn er regelen" brukes ofte av oss voksne. Vi har da selvklart forklart regelen først og sett til at barnet forstår den, men vi gjøre mer skade enn gavn om vi skal diskutere og debattere regelen hele tiden.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Vi har fått som tips å ikke diskutere hele tiden, men bare skjære gjennom. Vi forklarer i forkant og med jevne mellomrom innimellom, men vi kan ikke ta den samme diskusjonen fem ganger om dagen. "Sånn er regelen" brukes ofte av oss voksne. Vi har da selvklart forklart regelen først og sett til at barnet forstår den, men vi gjøre mer skade enn gavn om vi skal diskutere og debattere regelen hele tiden.

Og jeg er helt enig i at dette fungerer på mange barn. Knerten forholder seg best til regler og har aldri følt for å diskutere dem. Snuppa klarer ikke å forsone seg med en beslutning som hun ikke er enig i at er fornuftig. Vi kan godt ha regler, men da må hun være enig i dem. Å få henne enig i dem krever en del diskusjon, men vi lykkes ganske ofte, altså.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

"Sånn er regelen" brukes ofte av oss voksne. Vi har da selvklart forklart regelen først og sett til at barnet forstår den, men vi gjøre mer skade enn gavn om vi skal diskutere og debattere regelen hele tiden.

Jeg kjenner et barn med liknende problematikk som ditt, og han er likedan. Man kan ikke endre en regel etter at den er satt, da blir det bare kaos for barnet. Og det skjønner jeg selvsagt. Vi tar heller ikke regler opp til debatt hele tiden, hvis du tror det er det Jesper Juul mener, så syns jeg du har misforstått litt. Å ha medbestemmelse betyr ikke at man skal bestemme om man skal følge regler eller ikke, men at man kanskje skal få være med å utforme dem, og da selvsagt tilrettelagt barnets modenhetsnivå.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

En motsetning til dette kan være eksempelet kurslederen fortalte om for å illustrere at timeout og timeout kan være to forskjellige ting. I en barnehage hadde de nemlig (muligens inspirert av et nannyprogram eller noe sånt) innført timeout. Der ble det gjort slik at barnet som skulle i timeout ble satt på en stol oppå spisebordet og skulle sitte der og skamme seg mens de andre barna lekte rundt. Som kurslederen sa: "Dette er ikke timeout, det er gapestokk".

Greia er at for majoriteten så er "timeout" skrekkeksemplet ditt, ikke det fine, flotte harmoniske en-til-en-tid med forelder.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Greia er at for majoriteten så er "timeout" skrekkeksemplet ditt, ikke det fine, flotte harmoniske en-til-en-tid med forelder.

Jepp. Det var det som også var poenget mitt med innføring av "opplegg" i f.eks. en skole uten nødvendig opplæring i forkant, ressurser til gjennomføring, veiledning underveis og evaluering. Mitt inntrykk er at jo mer kompetanse det finnes jo mindre rigide og mer vettuge blir oppleggene i praksis. Samt at barn, i likhet med andre mennesker ikke er identiske. Det som fungerte godt (og da snakker jeg først og fremst om barnas trivsel, mestring osv.) for oss ville kanskje vært ødeleggende for andre. Og der tror jeg de aller fleste retningene, enten det er JJ-ish eller nanny-ish, bommer.

Når det er sagt; JJ gjør ikke akkurat saken bedre ved å lange ut slik han gjør i artikkelen sin heller, da. Han bidrar jo til å fyre oppunder fordommer mot noe som for en del barn er avgjørende for mestring, selvbilde, sosial kompetanse og fremtidsutsikter. Ved å dra frem et skrekkeksempel. Slik jeg ser det kan det like gjerne være vurderingen i forkant og gjennomføringen som var problemet.

I vårt eksempel (med grundig vurdering, opplæring, veiledning, evaluering osv.) var resultatet mindre konflikter, et barn som begynte å få venner, begynte å få positive tilbakemeldinger på konferansetimer, mestret osv.

JJ sier bl.a. i artikkelen:

Sitat:

Disse metodene er derfor ofte en velkommen håndsrekning til frustrerte, hjelpeløse og inkompetente voksne. At de skulle medvirke til økt livskvalitet hos barn og unge, er ren mytologi.

Jeg opplevde et barn som tidligere hadde sagt at h*n ville dø, sluttet å si det. Istedet ble h*n stadig mer velfungerende og ga uttrykk for trivsel og mestring. Så får JJ kalle meg og andre foreldre som etter å ha fulgt de vanlige oppskriftene uten hell velger å prøve noe nytt med suksess, inkompetente.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Når det er sagt; JJ gjør ikke akkurat saken bedre ved å lange ut slik han gjør i artikkelen sin heller, da. Han bidrar jo til å fyre oppunder fordommer mot noe som for en del barn er avgjørende for mestring, selvbilde, sosial kompetanse og fremtidsutsikter. Ved å dra frem et skrekkeksempel. Slik jeg ser det kan det like gjerne være vurderingen i forkant og gjennomføringen som var problemet.

Dette tror jeg er noe av problemet med de avisspaltene hans. Det er eksempler. Ganske spesifikke, grove eksempler ofte. Som karrikeres for å få frem et poeng. Hvis de leses av mennesker som ikke vet hva han mener i utgangspunktet er det ikke så rart at man får en forståelse som er stikk i strid med det han selv står for. Og som gjennomsyrer mange foreldrediskusjoner.

De spaltene hans er jo ikke stort bedre enn andre "spør-legen"-spalter. Det dreier seg om eksempler. Man kan lære noe av det, men man må ikke ta det for fagartikler som man kan bruke som basis for sin tilnærming til barn. Da bør man inn i bøkene hans, de er vesentlig mer balanserte.