Hvem var du på videregående?

[Minty]

Jeg var skoleflink (med unntak av matte og gym, som jeg hatet) og pliktoppfyllende; sa ikke noe i timene unless spoken to. Fikk endel negativ oppmerksomhet av typen "lærernes yndling" osv fordi jeg fikk gode karakterer men ble også sett opp til endel. Hadde 3 gode venninner; vi hang sammen hele tiden og hadde det mye artig. Festet ikke så mye men var stort sett med på det som skjedde. 3. året fikk jeg meg "kul" kjæreste og ble litt mer akseptert blant jentene i hvert fall.

I ettertid har jeg fått høre fra gutta jeg gikk i klasse med at de var litt redd meg for jeg var visst så mystisk.

[Dronningen]

Det eneste som aldri endret seg på meg var vel fornavnet mitt, og å hate ballspill.

[Teflona]

Jeg bodde 150 mil fra hjemstedet mitt sammen med en 5 år eldre samboer, det gjorde meg nok mer voksen enn de andre. Hang lite med de på skolen, det var høyst egenvalgt. Flink uten å anstrenge meg, men tror absolutt ikke jeg ble sett på som "nerd", i den grad det fantes da.

[amylin]

Jeg vet ikke helt om jeg var med i den kule gjengen, men jeg var definitivt med i gjengen som festet hver helg. Hadde mange venner og bekjente, var forelsket omtrent konstant, gikk fra skoleflink til å bli den som brukte mattekunnskapene til å regne hvor stort fravær i hvert fag uten å stryke. Ble nok pratet om på lærerværelset som den håpløse, gikk fra 6 i matte det ene semesteret til 1 i siste semesteret. Gikk fra å være hiphoper til mer rocka i løpet av tre år. Har mange gode minner fra videregående og noen jeg helst ville vært foruten. Mye press blant venninnegjengen og det endte ikke bra, dessverre!

[Pasta]

Flyttet hjemmefra siden jeg er fra bygda og bodde på hybel. Var allerede da sammen med mannen.
Rolig, ingen sprell, svært opptatt av å gjøre det "rette", middels skoleflink og hardtarbeidende.
Mistet alle venner fra ungdomsskolen og arbeidet for å få nytt nettverk. Mange av de nye vennene var kjærester til mannens kompiser.
Kjæresten var det viktigste for meg og alt jeg gjorde var veid opp mot hvordan han passet inn.
Lite opptatt av klær og mote.
Kjøpte Norsk Ukeblad, appelsinjuice og firkløversjokolade hver tirsdag ett helt skoleår.
Mye har endret seg!

[Gaia]

Tja, hvem var jeg egentlig? Jeg var trinnets aller yngste, men likevel skoleflinke. Hadde en ganske stor venneflokk med bare jenter. Jeg skjønte meg ikke helt på norske gutter, og de første kjærestene mine var ikke fra Norge (jeg hadde rett og slett litt enklere for å forstå britiske, franske og amerikanske gutter.) Jeg var litt nerdete, lite opptatt av klær og veldig opptatt av å være sosial. Jeg har fortsatt god kontakt med flere av venninnene mine fra videregående.

[Macky]

Jeg var som Marikken og Elise: fnisete og skravlete.sendtr rundt på lapper, hadde mange venner av begge kjønn, gang på cafeer og i kantinen. Og skulket gjerne en time eller 2.jeg nøt oppmerksomhet fra det andre kjönn, og gjorde mye for å få det!

[Enhjørning]

Men - sendte man lapper på videregående altså? Døde ikke det ut på ungdomsskolen?

[Mani]

Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen av forskjellige grupperingen men ikke i at en av dem skulle være kulere enn de andre.

Jeg er ganske sikker på at både hun som røyka, gikk i bandgensere med langt mørkt hår. De som fniste og kjøpte alle motebladene de kunne. Hun som øvde seg som modell foran speilet mens hun satte opp håret og gledet seg til hun snike seg inn på en fest med store gutter og alle de som tok ansvar for elevrådet og hadde gode karakterer følte seg som de kule.
Som utenforstående til alle de gruppene kan jeg med hånden på hjertet si at ingen av dem føltes som kulere enn de andre. Bare forskjellige.

[Effie]

Eg korkje veit eller visste kven eg var på den tida.

Eg skulka masse, hadde meir fråvær enn oppmøte og slutta etter to år. Eit par av lærarane visste ikkje kven eg var. Var stille og sjenert, punk/grunge i stilen, budde på internat, røykte både det eine og det andre, hadde tvilsom omgangskrets, var på fylla minst tre gonger i veka og fekk stort sett toppkarakterer dei gongane eg tilfeldigvis var på skulen under ei prøve. Hadde eit par nære litt eldre venner men kjente egentlig ingen i klassen. Prøvde nok å skjule usikkerhet bak eit litt tøffare tryne, men var såpass sjenert at eg berre følte meg teit.

Sett vekk frå inntaket av alkohol og det massive fråværet så er det mykje det same inntrykket av meg sjølv eg har frå då eg gjekk vidaregåande seinare. (AMOkurs) Litt sånn generelt forvirra, sjenert, dårleg sjølvtillit men greit nok skuleflink.

Eg har komt meg, trur eg.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

På skolen min var "de kule" gjerne ungdommer med veldig mange venner, de hadde økonomi til å følge motene slavisk og de var sosiale pådrivere både når det gjaldt fester, skolearrangementer, elevråd, russestyre osv. Hvilken bydel man bodde i, om du hadde et "kjent" etternavn osv hadde mye å si for sosial status på skolen. Jeg syntes disse elevene var såpass kjipe at jeg ikke gadd bruke energi på engang bli kjent med dem, og tviler egentlig på at jeg nå vil kunne navngi eller huske ansiktene til halvparten av dem engang.

Enig. Jeg tror også at det gjelder veldig mange -de "kule" var de som selv mente de var kule, og de som mente at andre så opp til dem. Uten at det var tilfelle. Som lærer på vgs ser jeg det samme. Det er en gjeng som helt ærlig tror at andre vil være som dem, fordi de selv mener at de er kjempekule, gjør kule ting, har kule klær og oppfører seg kult. Som regel er det ikke så mange som faktisk synes de er så kule eller vil være som dem...

[Isa]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Men - sendte man lapper på videregående altså? Døde ikke det ut på ungdomsskolen?

Jeg sendte en del lapper på bakerste rad ihvertfall.

[bjørkhaugtrollet]

Jeg var stille og rolig, ikke den som gjorde opprør overfor lærere. Jeg gjorde leksene mine og leste godt og det gav også resultater. Jeg var lidenskapelig opptatt av folkedans og reiste rundt på alt av kurs, stevner og seminarer jeg kunne, så ja, folkedansen stjal nok litt ekstra tid. Jeg hadde ikke veldig masse venner, men de beste venninnene mine fra videregående har jeg ennå god kontakt med, til tross for lange avstander.

Jeg er fortsatt den stille jenta, men jeg trives og har har det bra med meg selv.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Men - sendte man lapper på videregående altså? Døde ikke det ut på ungdomsskolen?

Jeg sendte ikke lapper som sådann, men jeg og en venninne som gikk i papralellklassen skrev brev til hverandre. Disse ble overlevert i friminuttet også svarte den som fikk brevet. Gud som jeg angrer på at jeg ikke har tatt vare på disse, det hadde jo vært så morsomt å lese de igjen

[Maverick]

Sendte lapper? Næh, vi bare snudde oss mot den vi ville kommunisere med og gjorde det?

Alltid yngst, ja. Født året etter alle andre i klassen, men på VGS var det ingen som tenkte over det lenger, egentlig.

[Bobbelur]

Ser at mange kommenterer om mobbing. Og jeg har prøvd å tenke hvordan det var i klassen min - og det forekom faktisk ikke! Ingen av klassene mine har hatt tilfeller av mobbing - og det til tross for at vi hadde noen som helt klart ville blitt mobbet om de hadde gått i andre klasser. Det som preget klassen på videregående var samhold egentlig. Vi var litt store i kjeften overfor læreren en periode, og ba om unnskyldning ved å overraske han med å feire bursdagen hans i stedet. Bakte kake, ordnet med kaffe nok, kjøpte presang og tok over timen hans helt. Hele klassen var med på det, og det er slike ting som har preget alle klassene jeg har gått i. Samhold og lojalitet overfor hverandre. Merkelig, men godt også.

Jeg har også tenkt litt på hvorfor vi hadde så få som var utpreget "alternative". Jeg kunne like gjerne ha blitt gother - om jeg hadde visst hva det var, eller heavyrocker, men miljøet jeg vokste opp i hadde ikke noe av de elementene. Dermed ble jeg bare sånn passe - passe alternativ, passe streit, passe A4 og passe frik.

[jolie]

Det var ikke mobbing i mine klasser på vgs heller. Første året var vi vel 12 stk. To klasser egentlig (tegning), så vi var rundt 25 tilsammen. Mange særinger med flotte personligheter som aldri hadde blomstrer på u.skolen. Vi hadde et flott samhold på tvers av klassene. Andre året begynte jeg på en annen skole. Ca ti i klassen. Fint samhold der også, men vi hadde en som var eldre enn oss og litt rar - han kom ingen av oss helt innpå. Siste året var vi fem i klassen (samt en parallellklasse med ca 7). Vi hang sammen som erteris. Gjorde det meste sammen.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Om det var noen kule og populære i klassen min på videregående så måtte det ha gått meg regelrett helt hus forbi. Jeg grubler litt over dette nemlig fordi jeg ser at så mange av dere snakker om dem.

Innser at videregående skole langtfra var noe høydepunkt i mitt liv. Bare tre vanlige år jeg måtte gjennom for å kunne gå videre.

Jeg har grublet litt jeg også, mens jeg har lest innleggene her, og sånn er det for meg også. Bortsett fra de nærmeste vennene og et par som jeg har hatt sporadisk kontakt med de siste årene er klassen bare en grå masse for meg i dag, og jeg kan ikke huske at jeg oppfattet noen som kule eller populære. Det er dog godt mulig at noen oppfattet seg selv sånn, og andre kan godt ha gjort det også. Jeg tror rett og slett ikke jeg var interessert nok til å få det med meg; følte meg sååå mye voksnere enn de andre fordi jeg hadde vært et år i utlandet og var eldre enn dem og i tillegg hadde kjæreste som var "ordentlig" voksen (som i ferdig med utdanning og i jobb, med eget hus og bil). I tillegg trivdes jeg ikke særlig i klassen og savnet dem jeg gikk sammen med før jeg dro til USA. De to siste årene ble derfor bare en mellomstasjon for meg på vei mot høyere utdanning i Trondheim. Det var fine år, det!

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

På skolen min var "de kule" gjerne ungdommer med veldig mange venner, de hadde økonomi til å følge motene slavisk og de var sosiale pådrivere både når det gjaldt fester, skolearrangementer, elevråd, russestyre osv. Hvilken bydel man bodde i, om du hadde et "kjent" etternavn osv hadde mye å si for sosial status på skolen. Jeg syntes disse elevene var såpass kjipe at jeg ikke gadd bruke energi på engang bli kjent med dem, og tviler egentlig på at jeg nå vil kunne navngi eller huske ansiktene til halvparten av dem engang.

Det må jo i så fall være de selv som anså seg som kule. Jeg ville neppe gjort det, verken da eller nå.

[Bomull]

Jeg var den litt sjenerte jenta, men blant de populære som sådan. Jeg hang i den populære jenteklikken, hadde mange gode venninner, men jeg var guttas beste venn og ganske uerfaren. Jeg festet ofte, fant på sprell og rota litt rundt, men jeg hadde dårlig selvbilde og var vel aldri noe kjæresteemne. Jeg fikk gjerne dårlige ordenskarakterer, for jeg skravla så fælt i timen der jeg satt på bakerste benk. Gjorde det middels fagmesig.

Ja, i grunnen beskriver Elise det veldig godt:

Sitat:

Jeg var hun skravlete, fnisete jenta på bakerste rad som sendte lapper med både gutter og jenter, eller var med og svarte på spørsmål fra læreren. Jeg var greit nok likt, hadde en ålreit vennegjeng, og det hendte mer enn en gang at vi satt i kantina og skravlet i stedet for å gå til time. Jeg gjorde sjelden lekser, men fikk det til greit faglig likevel.