Hva er en feminist?

[-ea-]

Ja, og så synes jeg Harriet sier mye klokt, som det med å løfte det opp et par strukturelle hakk. Samtidig er jeg absolutt ikke enig i at hver enkelt skal fordele permisjonen selv, det er bare å titte noen år tilbake og se hvor mange fedre som "fikk lov" (enten av arbeidsgiveren eller kona) å ha permisjon da, i motsetning til nå.

[Katta]

Jeg synes også det er viktig og riktig at man har en del av permisjonen øremerket far, ikke først og fremst på grunn av at familiene må dikteres, men like mye fordi arbeidslivet må venne seg til dette og det er ganske mange arbeidsgivere som ser på pappaer i permisjon som en unødvendig belastning og ekstraferie utenom sesongen. Jeg tror faktisk at familiene mange steder har kommet lengre enn arbeidsgiverne rundt omkring.

Likevel synes jeg det er dumt at så mye av fleksibiliteten forsvinner. Fleksibiliteten til å la mor ta hele permisjonen hvis det passer den familien best, og fleksibiliteten til å la far ta over permisjonen allerede fra start av hvis mor er student og far jobber. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er for at mors kvote skal være like lang som far sin nødvendigvis, det er ikke noe problem på landsbasis at kvinner ikke tar ut permisjon. Det jeg synes er viktigere med tanke på mors permisjon er at man ikke glemmer at det er noe som heter barselperiode, tilknytningsteori og retningslinjer for spedbarnsernæring. Det innebærer at jeg synes det er begrenset hvor mye man kan detaljstyre i og med at folk jobber og bor forskjellig, og det innebærer at det for mange blir veldig vanskelig å følge gjeldende anbefalinger hvis det blir mer begrenset enn idag hvor lang permisjon mor har mulighet til å ta alene. Det er jo ingenting i veien for å dele annerledes hvis man ønsker det og bor sentralt nok til å få det til, eller hvis man velger annen ernæring for barnet sitt. Hvilket selvfølgelig også må være greit.

Jeg har prøvd ulike varianter selv. Med eldste var jeg tilbake i jobb da han var 5,5 mnd. Det gikk fint fordi vi bodde i nabohuset til jobben min, et barn som tok flaske og en arbeidsgiver som ikke var negativ til ammefri. Med toern gikk jeg tilbake i jobb da han var 9 mnd. Da var det helt greit, han var tilvent annen mat og det fungerte veldig greit. Treern var jeg hjemme med et helt år. Da var pappaen syk og kunne ikke ta seg av han før han var godt over året, så det måtte bli sånn. Det var koselig, men ikke nødvendig. Og ingen fordel for meg på jobb for å si det forsiktig. Denne gangen skal vi prøve urban-varianten, jeg er hjemme i 3 mnd, så deler vi 60/40 noen måneder før han tar et par mnd alene på slutten. Da er han innstilt på daglig lunsj på jobben min de dagene han er hjemme. Jeg er spent på hvordan det vil fungere, men jeg tror det blir greit. Fordi vi bor som vi bor og jeg etterhvert har ganske lang erfaring med spedbarn og egen kropp slik at det er sannsynlig at den biten vil fungere greit. Jeg er for fleksibilitet så langt det lar seg gjøre uten å ende der at far igjen ikke får noe permisjon.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Treern var jeg hjemme med et helt år. Da var pappaen syk og kunne ikke ta seg av han før han var godt over året, så det måtte bli sånn. Det var koselig, men ikke nødvendig. Og ingen fordel for meg på jobb for å si det forsiktig.

Hvor mange menn har opplevd at det er en ulempe for dem å ha hatt permisjon på jobben? Jeg har ikke hørt om noen (men jeg har hørt om mange kvinner som har mistet lønnsøkninger og muligheter pga det), men mulig de finnes likevel.

I forrige jobben min ansatte jeg en gang to unge kvinner i tyveårene, og jammen kom flere av gammelgutta og sa "nå skal du bare se hva du har ansatt, de forsvinner vel ut i permisjon snart". Jeg repliserte med å peke ut i kontorlandskapet på alle de unge (høyt utdannede) mennene som tok fødselspermisjon etter tur, og sa jeg hadde aldri hørt noen si at vi kan ikke ansette unge menn for de forsvinner ut i perm. Til og med gammelgutta i det firmaet hadde hatt sin andel og vel så det med fødselspermisjoner, fikk jeg vite senere. Det har kanskje med utdanningsnivå å gjøre, for i firmaet jeg jobbet før dette tok gutta fedrekvoten og brukte den til å snekre garasje eller veranda mens mor avviklet ferien sin og var inne med barnet.

[Katta]

Hovedproblemet med å være så lenge borte hadde ingenting med lønn og formalia å gjøre, men det er ingen fordel å være borte så lenge at man nesten blir glemt der jeg jobbet.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Men burde vi ikke ta tilbake feminisme-begrepet? Si med stolthet at vi er feminister? Uten å bli beskyldt for mannshat og denslags. Ikke la kvinnehaterne feilaktig definere hva en feminist og feminisme er.

Godt poeng!

[ingling]

Jeg er også helt enig, og bevisst på å omtale meg som feminist i mange ulike sammenhenger. Jeg gjør som Tjorven, og opplever at det tar brodden av noen fordommer.

Jeg setter ikke som premiss at det er bedre for babyen å være sammen med meg. Jeg sier at det er mitt eget behov som dekkes ved å gå lenge hjemme. For meg virker det også som om babyen min er mest knyttet til meg enda, nå som han er te måneder. Far og brødre er mer og mer på banen og etterhvert vil jeg være sidestilt med dem for minsten, men det trenger å gå gradvis i den takten det går i naturlig for oss alle sammen.

Jeg mener at vi er i mål med en tredelt permisjon slik det er i dag. Og jeg mener at dersom det nå skal avsettes flere uker kun til far så bør disse komme som en utvidelse til permisjonen heretter.

For ordens skyld så er det ihvertfall for min del såpass vondt å gå fra babyen min tidlig at jeg ikke ville fått den siste dersom jeg måtte særlig tidligere ut i jobb igjen enn jeg må nå. Dermed er løsningen for vår familie at vi må ha lengerpermisjon. Jeg ser det nemlig som rimelig at faren får dekket sitt behov for tid med barnet som akkurat like viktig som mitt eget.

[ingling]

Jeg klapper også entusiastisk!!!

[-ea-]

Jeg fant en antiblogg som tar dette på kornet.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg fant en antiblogg som tar dette på kornet.

Fantastisk blogginnlegg. Men det er noen fæle innlegg fra noen misogyne slemme menn litt nede i kommentarfeltet; Stian og Daniel.
Ja, jeg vet at de er duster. Jeg vet at de ikke representerer et stort flertall. Men de er der, og de representerer noen. Jeg har møtt slikt kvinnehat på nært hold og det er virkelig helt jævlig skummelt. Og jeg klarer virkelig ikke å se hvorfor de føler seg så truet.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Fantastisk blogginnlegg. Men det er noen fæle innlegg fra noen misogyne slemme menn litt nede i kommentarfeltet; Stian og Daniel.
Ja, jeg vet at de er duster. Jeg vet at de ikke representerer et stort flertall. Men de er der, og de representerer noen. Jeg har møtt slikt kvinnehat på nært hold og det er virkelig helt jævlig skummelt. Og jeg klarer virkelig ikke å se hvorfor de føler seg så truet.

Her er et utdrag fra kommentarfeltet i bloggen -ea- linket til. Når jeg leser slik, tenker jeg at det er lenge, lenge igjen til vi er der vi skal være - når vi bli bedømt som individer, ikke som kjønn. Og man kan gjerne si til man blir blå at dette bare gjelder noen få og at de fleste ikke har slike holdninger. Men noen har det. Og de gis hatefullt uttrykk for på nett og sikkert også i andre sammenhenger. Jeg synes det er skummelt, og kan ikke huske å noensinne ha sett tilsvarende hatutrykk fra kvinner. Og jeg tenker at når noen kan hate meg på en slik måte uten noengang å ha møtt meg, da har ikke likestillingen gått for langt på noe som helst vis. Jeg ønsker virkelig ikke at mine døtre skal måtte leve i en verden som synes det er greit at noen mener slike fæle ting om andre bare fordi de er kvinner.

Sitat:

Norske jenter vil ha barn på samme måte som normale kvinnfolk i andre land vil ha et husdyr.
Norske jenter får barn som de bruker for å få støtte fra staten og presse mannen for penger samt mer. Før de fikk barn, så brukte de jo taktikken med å anmelde en voldtekt som aldri fant sted. Nei, norske menn. Skal dere ha et ordentlig kvinnfolk, så er jeg redd Norge er feil sted å sjekke. De kan jo faen meg ikke lage mat engang eller vaske huset.
Norske menn ligger i verdenstoppen når det gjelder likestilling, men er det nok for norske jenter? Tro meg, det vil aldri bli nok for dem, og respekterer dem menn? Selvsagt ikke.
Sjekk skilsmissestatistikken. Ca 60% for de som gifter seg det første året, og grunnen til at prosen er så “lav” er at flere norske jenter velger “samboerskap”. Det gir dem mer handlerom og frihet og for feminismens skyld, så kommer det ikke under statiskken til SSB, så de tar seg bedre ut, selv om de knuller rundt som horer og får bastards av noen barn.
Det er kanskje verdt å nevne at norske kvinner føder ikke nok barn, og de de føder setter de bort så de får tid til styremøtet som de ble kvotert inn på. Det er korrekt. Nordmenn dør ut. Norske kvinner føder i snitt 1,8 barn. Det holder ikke! Gjennomsnittlig alder for førstegangsfødene i Oslo er 30år. Da kan dere tenke dere hvor mye knulling uten resultat av et barn, det foregår i horenes by.
Norske kvinner råtner også på rot. De vil ha eldre menn, når de er unge, og forventer yngre menn når de blir eldre.
Hvorfor skal en norsk snill mann på 30 år som aldri har fått lov til å smake norsk fitte, velge en utpult og råtent tryne av en norsk hore som er 30+?
Poenger er at norske jenter må slutte å knulle rundt som horer i ung alder og prøve å finne en mann som de kan få barn med og som ikke stikker av (de velger jo bare bad-boys og kriminelle).
Våkn opp kjerringer, det finnes bedre vare av deres kjønn i utlandet som setter pris på menn.
Jævla horer

[-ea-]

Ja, jeg holder på å lese kommentarfeltet nå, og jeg er dessverre ikke rystet. Det er det samme hatet man kan finne mot samer, innvandrere, you name it.

Og det er menn som framfører det.

[Nera]

Jeg blir skikkelig lei meg når jeg leser slike utsagn som du siterer der, Pøbelsara.

[ingling]

Fy faen. Jeg vet at sånt avskum er der ute, men jeg blir like lei meg hver gang jeg leser sånt. Dessverre tror jeg en del av holdningene er mer utbredt enn vi tør å tro en gang.

[Katta]

Det var blogginnlegget sitt det. Det er i grunnen skremmende hvor mye rare tanker som kommer til overflaten på nettet som folk klokelig (?) holder kjeft om til vanlig.

Jeg har møtt sånne menn. I en situasjon der de kunne leve ut følelsene sine i en maktposisjon i forhold til meg. Det var ikke noe særlig gøy.

[Nera]

Impulsen når jeg leser sånne innlegg, er å lukke vinduet og forsøke å ikke tenke på det. Men problemet med ekstremt bitre menn som gir kvinner skylden for alt som muligens kan være feil i samfunnet, forsvinner ikke av seg selv, og jeg synes stadig vekk vi ser mer og mer av det reflektert i sosiale medier. Det er nesten skumlere dersom slike meninger forblir i det skjulte, men samtidig er det bortimot umulig å argumentere fornuft inn i denslags fundamentalister, så jeg vet ikke helt hva man skal gjøre for å få bukt med problemet.

Generelt bør man vel forsøke å få alle trollene ut i sola, så de sprekker, men jeg vet sannelig ikke. Ytringsfriheten finnes, og meningene forsvinner ikke selv om de mest ekstreme ytringene fjernes, og det er kanskje enda skumlere dersom de får forbli i det skjulte?

Er det noen som har noen tanker omkring hva man kan gjøre for å få bukt med problemet?

[Katta]

Sånne menn er skikkelig ekle. Jeg vet ikke hvordan man skal bli kvitt dem, men jeg synes kanskje at light-versjonen er like skummel. Typisk i form av en eller annen leder eller adminstrator på vanlige arbeidsplasser og som under et blankpolert ytre er full av giftige meninger. De som oppriktig tror at kvinner har litt større problemer i en hel del situasjoner enn menn, og som dermed mer eller mindre ubevisst vil foretrekke og fremelske menn. Og de finnes i både kvinnelig og mannlig utgave.

[Esme]

Jeg tror at på et samfunnsmessig nivå så handler det om at man får mer likestilling, for forakten for kvinner er enda sterkere i land hvor kvinner ikke har rettigheter. Det er på samme måte som for andre minoriteter, jo mer sterkere stilling, jo mer respekt.

Det er helt analogt med at svarte i USA blir omtalt mindre fiendtlig nå enn hva de ble på 1930-tallet, selv om også der ikke har blitt helt likestilt med hvite.

På et personlig plan så er det viktig at kvinner blir sett på som individer. Ikke som en ensartet gruppe. Når menn tar andre kvinner til inntekt for hvordan jeg er, så sier jeg "ønsker du å bli sammenlignet med det verste av menn, og da mener jeg voldtektsforbrytere og mordere? Ikke det? nei, så vennligst ikke tro at jeg er lik andre kvinner heller".

Akkurat det siste så tror jeg kvinner selv også må slutte med den "vi kvinner" og "typisk mannfolk", generaliserer på kjønn mer enn å se individene. Det er masse av den slags piss her på FP også, og jeg synes vi skal skjerpe oss.