Hva er et "gaveberg", hva synes du om gaver til voksne + gavesynsing generelt

[Tallulah]

Jeg er litt sånn ja og tja til hele greia. Jeg liker gaver godt, både å gi, og å få. Jeg har familiemedlemmer som syns gavegreiene er noe herk og snakker mye om hvor kjipt det er, og jeg har familiemedlemmer som mener at mye av alt er aller best, og det skal helst være dyrt og flott og best og mest.

Jeg kjenner meg ikke igjen i noen av de virkelighetene. Jeg tipper vi fikk rundt åtte gaver hver til jul, og det var betydelig mindre enn mange av de andre vi feiret med, men vi var godt fornøyde. Det kan godt hende de andre får/unner seg mindre gjennom året enn det vi gjør, og heller gir alt til jul.

[Chanett]

1500 kr er vanlig ukeshandel for en familie på seks. Ingen luksus ogbør ikke fremkalle kvalme. Med mindre man har omgangssyken, da. Og da bør man strengttatt ikke være på Obs.

[Input]

Akkurat 1500,- kr på en handel er da ikke så ille, vi bruker gjerne det på en vanlig uke og vi er bare tre. Hadde vi vært hjemme i jula hadde vi handlet for en uke på fredag slik vi normalt gjør.

Det som gjorde meg "litt" sjokkert var da jeg snakket med ei venninne nå nettopp og hun fortalte at hun og mannen har brukt ca 20.000 på julegaver bare til hverandre og derfor må utsette betalingen av forsikringen og huslånet.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Å bli svimmel og kvalm av at folk har matvarer for 1500 i handlevogna til jul er så absurd at jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er vel ikke mer enn mange handler for på en vanlig litt stor lørdagshandel. Med stor familie og mange gjester trenger man endel mat i hus. Det er ihvertfall det siste jeg skal bli uvel over.

Helt enig. Mat må man da ha!

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det som gjorde meg "litt" sjokkert var da jeg snakket med ei venninne nå nettopp og hun fortalte at hun og mannen har brukt ca 20.000 på julegaver bare til hverandre og derfor må utsette betalingen av forsikringen og huslånet.

Og dette er sånt jeg synes er graverende. Man kjøper ikke dyrere presanger enn av man kan overholde andre økonomiske forpliktelser. :streng:

Jeg vet noen steiler over at jeg bruker mastercard når jeg handler julepresanger, men jeg betaler hele regninga når den kommer i januar, så det koster meg ikke en krone. Og det er noe helt, helt annet.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det som gjorde meg "litt" sjokkert var da jeg snakket med ei venninne nå nettopp og hun fortalte at hun og mannen har brukt ca 20.000 på julegaver bare til hverandre og derfor må utsette betalingen av forsikringen og huslånet.

Pfff. Noen skal jo tross alt delta i Luksusfellen også.

Jeg handler også julegaver med Mastercard, all netthandel betales med Mastercardet. Jeg betaler regningene etter hvert som de kommer, noe har jeg allerede betalt og det jeg handlet i desember betales ved forfall den 15. januar.

[Nessie]

Vi er så vill og gal (og kvalm?) at vi betaler all mat med Coop sitt Masterkort
Og før jul handlet vi for 1865 kr

[Husfruen]

Jeg kaster ikke mer mat i jula enn resten av året.
Har handlet inn til det vi trenger, verken mer eller mindre. Akkurat sånn som alle andre uker resten av året.
Vi har heller ikke noe særlig mer emballasje enn ellers.
Jo, klart litt gavepapir blir det. Men det er bare en halv sekk herifra.
Gråpapir har jeg brukt så lenge jeg kan huske, og det kommer jeg nok ikke til å slutte med.

Var det noe mer da?

Jeg blir ikke svimmel og kvalm av at noen får 20 gaver. Det er så klart avhengig av hvor stor familie man har. Og når det er skilte foreldre og besteforeldre som igjen har nye partnere (og da også enda en familie med seg hver), så blir det en del.

Ikke har vi fått noe ræl heller. Kun ordentlige gaver.

Og selv om jeg har gitt gaver til alle de jeg ville gi gave til, så har jeg også gitt penger til frelsesarmeen. Så det så.

Jeg kutter heller andre steder enn akkurat i julegavebudsjettet og julematen. Jaggu!

[Fjols]

Vi handlet for 2300 kroner på Kiwi, men dette var julehandlingen.
Og vi hadde ikke handlet noe i forkant heller, middager som skulle vare hele julen slik at vi skulle slippe å dra på butikken i romjulen.

Og vi hadde vel dette som kvalifiserer som et gaveberg, men når barna har en stor familie så er det noe som sier seg selv.

Og vi blir veldig glade for gaver selv.

[Husfruen]

Her er det ikke snakk om bare leker altså. Og uansett så går vi gjennom lekene et par ganger i året og GIR BORT det som ikke lekes med lenge. Er det noe som er ødelagt så kastes det, men det er lite som blir ødelagt faktisk.

Her er så absolutt ikke overflod av leker selv om han får mange gaver til jul.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er storforlangende at barn skal sette pris på det de får til ul. (Kunne ikke dy meg! )

Absolutt! Men som du kanskje ser av denne tråden, så er det slik at de fleste FP barn er takknemlig og stråler opp for alt de får. Min er altså ikke slik, han kaster strømpebukser i gulvet og blir sur. At det er helt normal oppførsel er jeg klar over. Men jo flere gaver hos oss - jo mer ser vi av slikt. Og det synes jeg ikke er sjarmerende.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Vi har også stor familie (siden det nevnes) og derfor har vi gått sammen flere om å kjøpe gaver,for å unngå et stort antall.

Jeg synes det er ålreit å begrense antall ting inn i hus. Jeg hadde virkelig ikke orket om ungene skulle få 20-30 nye leker hver jul og bursdag.

Det er vel ikke så mange som bare få leker vil jeg tro.
Her får poden leker, klær og andre nyttige ting som koffert f.eks.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Veslemøya, her.

Jeg får en kvalmende følelse hver jul når det kommer til forbruk. Jeg prøver å være nøktern både når det kommer til innkjøp av pakker, pynt og mat. Og jeg jeg handler aldri overflødige trendting som digitale fotorammer, kaffemaskin, julebeysning til hus osv.(helt tilfeldige eksempler).

Jeg og mannen var på Obs og handlet rett før han reiste ut på jobb nå før jul. Vi handlet for drøyt 1500 kr. Det lå både snop, kaker, brus og kjøttpålegg i vogna. Og jeg så rundt meg i butikken som var stappfull av mennesker, og så at alle andre også hadde minst like mye varer i sine vogner. Jeg må innrømme at jeg ble både svimmel og kvalm
Med tanke på hvor mye unødvendig mat og unødvendig emballasje vi alle bringer i hus. Og dette gjelder jo de aller fleste husstandene.

Når det gjelder gaver er jeg også opptatt av at ting skal ha en funksjon og en viss kvalitet. Og jeg også liker å være sikker på at gaven er noe som vil bli brukt av mottaker. Vi har så mange barn at de aller fleste har sluttet å kjøpe gaver til oss. Jeg og mannen kjøpte ei bok hver til hverandre selv om jeg egentlig er en stor tilhenger av å bruke biblioteket. Jeg fikk en helt nydelig grafikk med ramme til og med fra min beste venn, jeg og mannen fikk pledd hos den ene søsteren min og vaffeljern hos den andre, og så fikk vi sist men ikke minst hjemmelaget julepynt, kunst og fuglemater hos ungene. Jeg er storfornøyd. Ungene får ikke mange gaver, men mange nok. Det vil si 6- 7 gaver utenom den/ de de fikk fra oss. Jeg har aldri brukt uttrykket berg av gaver. Men hvis unger får 20- 30 gaver synes jeg det er mye. Og jeg har ingen problemer med at vår foreldregenerasjon synes at dagens "standard" mengde av julegaver er i overkant overveldende med tanke på tilgang og forbruk i deres egen oppvekst.

Jeg er ikke så fryktelig gammel, er 34, og det var ofte at jeg ikke fikk en eneste leke til jul. Vi ble oppriktig glade for badeskum og godisposer.

Så forskjellige folk er. Jeg liker ikke dette samvittighetsgreiene her. Jeg synes det er helt tåplig at folk skal gremmes over andres matvogner, at man ikke skal få unne seg fest, luksus og godsaker én gang i året, en gang. Jeg handler for 1500 hver eneste helg, gjerne mer også, og alt blir nok ikke spist, men jeg kjøper jo det med den intensjonen, at det er noe vi trenger eller har lyst på. Så får du bare himle så mye du vil skulle du treffe meg på butikken en helg, jeg skal nå spise NonStoppen og all snavelet mitt med god samvittighet læll.

[Pelle]

En annen ting: Jeg gir som sagt ikke gaver til noen barn av mine venner. Er ikke mindre glad i dem, men jeg synes som sagt at barn flest får nok (og selv fikk jeg aldri gaver av mammas venner, og levde helt fint med det).

Men en venninne av meg ble litt lei av å ende opp med ørten gaver til venninner og venninners barn hver jul. Der inngikk venninnene en deal om å gå på en ok fin restaurant i januar for den summen de ellers brukte på hverandre. Venninnen min kuttet også ut gaver til barna, og inviterer nå heller alle barna hjem til seg en helgedag i desember på juleverksted isteden. Foreldre får barnevakt, men tilbringer tid sammen og kutter ut en del gaver. Har sansen for løsningen.

[Pelle]

Vi får spørsmål om hva barna ønsker seg, og svarte i år feks pentøy, fleece til barnehagen, underbukser osv. Og får deretter. Har kun byttet et par Kamik-støvler pga en misforståelse om størrelse.

[Fintdethei!]

Jeg har aldri kjøpt gaver til venninners barn, heller ikke til egne venninner (nå i voksen alder). Vi har ikke så stor familie, så mine barn får gjerne 4-5 gaver bare fra oss foreldre. En god haug under juletreet er det jo, men det er jo jul..... Jeg kommer ikke til å prøve å forsvare eller forklare hvorfor vi kjøper så mye som vi gjør. Men ungene er glade og lykkelige og veldig takknemlig for det de får (overbegeistret jubel for en ullstillongs kommer ikke spontant, jeg hjelper de på vei med å juble over den).

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Absolutt! Men som du kanskje ser av denne tråden, så er det slik at de fleste FP barn er takknemlig og stråler opp for alt de får. Min er altså ikke slik, han kaster strømpebukser i gulvet og blir sur. At det er helt normal oppførsel er jeg klar over. Men jo flere gaver hos oss - jo mer ser vi av slikt. Og det synes jeg ikke er sjarmerende.

Jeg synes ikke det høres sjarmerende ut, men at det er veldig uvanlig å bli mer glad for noen gaver enn andre tror jeg ikke. Frøkna her fikk boblebukse og hodelykt av oss i bursdagsgave og ble veldig lei seg. Jeg trodde hun skulle bli glad fordi mange av de andre jentene i klassen har boblebukse og hun har hel dress. Hun har ofte lånt boblebukse hos noen andre når hun har fått lov til det. Jeg ble veldig skuffet over henne når jeg så at hun var så utakknemlig over noe som var en dyr og fin gave, for meg.

Når sinnet og frustrasjonen hadde lagt seg og alle ble venner igjen så fikk jeg tenkt meg litt om og jeg kom fram til at vi virkelig ikke hadde møtt hennes forventning. For hun hadde fortalt at hun ønsket seg vampyrbarbier, ballerinaer og andre saker og så kom vi der å ga henne praktiske greier som hun stort sett bruker å få når hun trenger det. Hun innså heldigvis til slutt at boblebukse var fint og hodelykta kunne brukes i mørket både ute og i hytta under senga.

Sånn er det med strømpebukser også tenker jeg. De er ikke så spennende for ett barn som er vant til å få nyttige greier når man har bruk for det, med mindre det er noe spesielt med dem. Som glitter eller spiderman ellernoe. Sånn er unger. Det er derfor jeg stort sett legger noe morsomt sammen med nyttige gaver. Jeg husker selv da jeg var liten at jeg synes myke pakker var kjedelige og jeg fikk ikke mye gaver på julaften eller mye ellers i året heller jeg, som hadde en alenemor som jobbet i fiskeindustrien.

Så da vi skulle feire jul noen dager senere var jeg lur nok til å stikke ut å kjøpe den hersens ballerinadukka for slikk og ingenting og ga den fra nissen og frøkna ble strålende glad fordi han hadde hørt hennes ønsker og oppfylt dem. Da vi åpna gaver senere og hun fikk hetteulljumper og pelslue så gikk det fint det også, men det var fordi jumperen hadde hull til tommelen i ribbet rundt håndleddet og det var kult for sånn har pappaen og pelslua er lik søskenbarnet sin lue. Altså slett ikke fordi vi hadde hatt en lang samtale om at nyttige gaver er fine gaver det også noen dager før.

Jeg tror ikke unger generelt er mer utakknemlig for gaver nå enn før og de er i hvert fall ikke mer utakknemlig enn oss voksne. Vi har forventninger alle sammen og det finnes ting det ikke er så kult å få. Jeg fikk feks. støvsuger ett år hos mannen. Det falt ikke i god jord selv om den er praktisk og hendig. For ett barn er strømpebukse ganske kjedelig og det burde vel egentlig ikke overraske noen av oss. Barn er spontane og direkte og det tar tid å lære seg kodene: Se glad ut for alt du får og takk hjerteligst for alt du får uansett hvor skuffet du egentlig er.

[Husfruen]

Opprinnelig lagt inn av Fintdethei!, her.

Jeg har aldri kjøpt gaver til venninners barn, heller ikke til egne venninner (nå i voksen alder). Vi har ikke så stor familie, så mine barn får gjerne 4-5 gaver bare fra oss foreldre. En god haug under juletreet er det jo, men det er jo jul..... Jeg kommer ikke til å prøve å forsvare eller forklare hvorfor vi kjøper så mye som vi gjør. Men ungene er glade og lykkelige og veldig takknemlig for det de får (overbegeistret jubel for en ullstillongs kommer ikke spontant, jeg hjelper de på vei med å juble over den).

Her jubler han over ALT han får. Til og med ullundertøy

[him]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Absolutt! Men som du kanskje ser av denne tråden, så er det slik at de fleste FP barn er takknemlig og stråler opp for alt de får. Min er altså ikke slik, han kaster strømpebukser i gulvet og blir sur.

beklager - det var bare jeg som tullet med at du hadde skrevet ul (ultralyd), i stedet for jul.

[apan]

Tja, hva storebror fikk ift om man kan få 20 gaver som er ok nyttige og ikke masse leker og tull? Snowracer, fotballspill, kulebane, noe playmo, noe lego. Alt det synes jeg er ganske ok ting å få i hus, og lillesøster arver hans gamle akebrett. Så litt småræl fra et par kompiser, det kan jeg leve med. Ellers fikk han boblejakke, lue, ullundertøy, hettegenser, en lue til og noen bøker, fargeblyanter og abonnement på Donald Junior. Det var vel sånn omtrent det. Mange av disse tingene er ting mange barn får når som helst i løpet av året, storebror får selvsagt også noe av det utenom, og jeg synes det var greie ting det meste.